Walter de Gray

Walter de Gray (død 1. mai 1255 i Fulham i England) var en engelsk statsmann og erkebiskop av York under kong Johan uten lands regjering, og under hans sønn, kong Henrik III.

Walter de Gray
Født		1188 Eaton
Død		1. mai 1255 Hammersmith and Fulham
Beskjeftigelse		Katolsk prest, politiker, dommer
Embete		Roman Catholic archbishop of York (1216–) lordkansler (1205–1214) roman catholic bishop of Worcester (England) (1214–)
Far		Henry de Grey
Mor		Isolda Bardolf
Søsken		Richard de Grey John de Grey
Gravlagt		York Minster

Walter de Grays våpenskjold som biskop av Worcester

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av John de Gray den eldre fra Eaton i Norfolk, og nevø av John de Gray den yngre som var biskop av Norwich.

Etter utdannelse ved University of Oxford hadde han en rask karriere i både kirke og stat. Dette skyldtes at han ble en av Johan av Englands favoritter.^{[trenger referanse]}

Rikskansler, biskop

Han ble rikskansler i 1205 og biskop av Lichfield i 1210. Dette bispesetet fikk han ikke beholde lenge, men i 1214 ble han biskop av Worcester. Samme år frasa han seg embetet som rikskansler.

Han var med i kongens følge under signeringen av Magna Carta i juni 1215, og kort tid etter dette forlot han England som sendebud for kongen.

Erkebiskop

Under hans fravær ble han utnevnt til erkebiskop av York av Johan og pave Innocens III. Som erkebiskop var han svært opptatt av å hevde sin myndighet i Skottland, og å sto imot Canterbury.^{[trenger referanse]} Han bygde sørtranseptet i York Minster, og kjøpte en landsby, nå kjent som Bishopthorpe, som fortsatt er erkebiskopens residens. I London bygde han etter 1240 York Place, som senere ble kjernen i Palace of Westminster. Han ble regnet av sine samtidige som en havesyk men patriotisk mann.^{[trenger referanse]}

Mens Henrik III var mindreårig tok de Gray en ledende rolle, og den unge kongen så med stor velvilje på ham.^{[trenger referanse]} Han ble blant annet brukt som ambassadør til andre lands herskere, og da kongen reiste til Frankrike i 1242 ble de Gray igjen som riksverge.

Senere var de Gray mer negativ til Henrik III, og i en periode holdt han seg unna offentlige affærer.^{[trenger referanse]} I 1255 besøkte han London for å delta under et parlamentsmøte, og han døde i Fulham den 1. mai det året.