Waltari (langobardisk konge)

Konge i Det langobardiske kongerike

Waltari var konge i Det langobardiske kongerike fra ca. 539 til ca. 546. Han etterfulgte sin far Wacho og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Lethu som skal ha vært langobardenes konge, sannsynligvis i det 4. århundre.

Waltari
Født6. århundreRediger på Wikidata
Død546[1]Rediger på Wikidata
ukjentRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Far Wacho[2]Rediger på Wikidata
Mor Silinga[2]Rediger på Wikidata
Søsken Waldrada[3], Wisigard[4]Rediger på Wikidata
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[5]

På Wachos tid hadde langobardene underlagt seg store områder rundt det nåværende Østerrike og Ungarn, fra Böhmen til Pannonia. Wacho var på slutten av sin regjeringstid en av de mektigste konger i Sentral-Europa. Han døde sannsynligvis i 539 mens hans sønn Waltari bare var et barn. Waltaris mor var Silinga, datter av herulernes konge og hun var Wachos tredje hustru.[6] Under barnekongen ble kongeriket administrert av Audoin som sannsynligvis drepte Waltari etter at han hadde regjert i sju år. Audoin overtok da selv som konge. Ifølge den romerske historikeren Prokopios døde Waltari av sykdom. Med Waltaris død var også herredømmet til det letingiske dynasti over etter at de hadde ledet langobardene i sju generasjoner.

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage person ID p67182.htm#i671811[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 65 et 71[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 63-64[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tacitus, Germania, kap 40
  6. ^ Paulus Diaconus, Langobardenes historie, første bok, kap 21-22

Eksterne lenkerRediger

Forgjenger:
 Wacho 
Konge av langobardene
(539–546)
Etterfølger:
 Audoin