Wikipedia

Fabritius Gruppen

(Omdirigert fra «W. C. Fabritius & Sønner»)

Fabritius Gruppen er et norsk eiendomsselskap i Oslo.[1] Fabritius-gruppen var tidligere et norsk grafisk konsern med lange tradisjoner som trykkeri og forlag.[2] Selskapet var i mange år kjent under navnet Fabritius og sønner. Det hadde en omfattende produksjon av lærebøker, kataloger, blanketter og annet. Den grafiske virksomheten ble på 1970- og 1980-tallet gradvis tatt over av andre, og avvikla helt i 1991. Selskapet satsa isteden på eiendomsforaltning av de store eiendomsmassene til bedriften på Alnabru under navnet Fabritius Eiendom AS.[3] Etter ti år med med eiendomsutvikling, ble selskapet solgt i 2001,[4] og dagens aksjeselskap ble etablert.[5]

Historikk rediger

Trykkeri og forlag fra 1844 rediger

 
Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–1887) starta trykkeribedriften W. C. Fabritius i 1844.
Foto: Oslo Museum/Claus Peter Knudsen, trolig på 1860-tallet.
 
Forsida på Henrik Wergelands selvbiografiske Hasselnødder, utgitt på Chr. Tønsbergs Forlag og trykt hos W. C. Fabritius i 1845, året etter at han etablerte sitt eget boktrykkeri i daværende Christiania (Oslo).

Firmaet W. C. Fabritius ble grunnlagt i Christiania i januar 1844.[3] Da kjøpte boktrykkeren Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–1887) trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski som holdt til i Storgata 27.[3] Firmaet var blitt grunnlagt høsten 1835 av cand. theol. Carl August Guldberg og Adam Dzwonkowski, sønn av en adelig polsk godseier.[3] Fabritius var født i Ullensaker og ble utlært som boktrykker i Christiania i 1838.[3] Han ble faktor (teknisk leder) ved Guldbergs og Dzwonkowskis trykkeri og utvida det maskinelt.[3]

Guldberg & Dzwonkowski utga Skilling-Magazin, Norges første illustrerte ukeblad. Det kom ut mellom 1835 og 1891. I 1848 ble W. C. Fabritius medeier i Skilling-Magazin og litt seinere eneeier av bladet.[3] Det største ønsket for mange boktrykkere var å eie sin egen avis for å sikre regelmessige trykkeoppdrag og faste inntekter. Fabritius oppnådde dette ønsket i 1860. Da kjøpte han forlagsretten til Aftenbladet, landets nest største avis etter Morgenbladet,[3] som Schibsted hadde gitt ut tidligere. Fabritius drev Aftenbladet fram til 1878 da det ble solgt.[3]

I 1886, året før W. C. Fabritius døde, tok han opp sønnen Julius Jonathan Aars Fabritius og svigersønnen Erling Nielsen som kompanjonger i firmaet.[3] Bedriften skifta da navn til W. C. Fabritius & Sønner.

I 1879 ble den tysk-norske typografen Hermann August Scheibler (1854–1929) ansatt som setter i firmaet.[3] Scheibler ble faktor ved trykkeriet i 1885, og da firmaet ble omdanna til aksjeselskap i 1899,[2] trakk Nielsen og Aars Fabritius seg som daglige ledere[3] og ga Scheibler stillinga som ny disponent.[2]

Scheibler, som utga flere bøker om trykkekunstens historie og trykkeribransjen, overtok eierinteressene sammen med sønnen Hroar Sverre Scheibler (1888-1974) i 1921, og i 1954 ble firmaet underlagt Institusjonen Scheibler, en privateid institusjon og ideell stiftelse.[2]

Avdelinger og virksomheter rediger

Fabritius var Norges eldste formulartrykkeri, og det ble etter hvert en stor og allsidig produksjonen av bøker og trykksaker fra spesialiserte trykkerier og avdelinger flere steder i Oslo sentrum.[6]

 
Norsk Tippings aller første tippekupong er fra 1948. Kupongene ble trykt i Fabritius billettrykkeri.

Fabritius og Sønner opplevde en særlig sterk vekst fra 1948.[6] Selskapet trykte blant annet de norske rikstelefonkatalogene,[6] Norsk Tippings tippekuponger og Postverkets postgiro-blanketter.[2] Mens Fabritius Rotations- og Dyptrykkeri hadde store og raske rotasjonspresser, trykte Fabritius Billett- og Formulartrykkeri, internt kalt «Billetten», «endeløse baner av alle kategorier: fakturaer, ordresedler, rekvisisjoner, kontoutdrag, statistikker, journaler, bank- og postgiro, trykksak- og lønningskonvolutter for alle typer hullkort, billetter i blokker og ruller for kinoer, teatre og trafikkselskaper, lodder, merkelapper og etiketter».[6]

Fabritius Klisjéanstalt ble oppretta i 1949 som Oslo Reproduksjonsbyrå. Klisjéanstalten lagde klisjéer av foto og illustrasjoner, trykkplater til høytrykk og annet som trykkemaskinene trengte for å reprodusere originalbildene. Avdelinga utvida med offsettrykkeri for å lage sjekker og kart:[6] Fabritius Offset- og Verditrykkeri tok spesialoppdrag innenfor litografi og offset-trykking, og produserte for eksempel reklametrykksaker i farger, kart, bokomslag, skolebøker, testamenter og salmebøker.[6]

 
Skoleplansje med illustrasjoner av kakaotreet, trolig utgitt tidlig på 1960-tallet av Fabritius handelshus som ble etablert i 1959 for å tilby norsk skole pedagogiske hjelpemidler.[6]

Fabritius & Sønners Forlag var først og fremst et skolebokforlag. Det ble også kjent for ordbøkene sine. Fabritius Handelshus ble etablert i 1959 for å gi norsk skole praktisk talt alle typer pedagogiske hjelpemidler og undervisningsartikler.

Andre tekniske avdelinger i selskapet var Fabritius Bokbinderi, der bøker og hefter ble innbundet, og Fabritius mekaniske verksted, et spesialverksted for grafisk industri som ble etablert i 1952.[6] I 1958 kom Fabritius Foto-Studio.[6]

Av publikasjoner trykte Fabritius egne og andres tidsskrifter, deriblant avisa Vårt Land, Forsvarets månedsmagasin Mannskapsavisa, det kristne bladet For Fattig og Rik, ukebladet Hjemmet, folkehelsebladet Liv og Helse som begynte i 1934, og den omfangsrike Norges Handels-Kalender[6] som fra 1973 kom ut hvert år.

Fabritius & Sønner omfatta på 1960- og 70-tallet vanlig boktrykkeri, rotasjonstrykkeri, billettrykkeri, forlag, bokbinderi, klisjéanstalt, tegneatelier, reklamebyrå og mer.[7]

Konsernet hadde i tillegg flere underselskap og eierinteresser i andre informasjonsbedrifter, deriblant Norsk Senter for Informatikk AS (NSI).[2] NSI var datterselskap til Fabritius Informasjon A/S og oppstod på 1960-tallet som Studieselskapet for Norsk Industri. NSI var tidvis serviceorgan for Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd og arbeida med katalog- og informasjonssystemer, datasats, laserprinting, abonnementssystemer og annet[8] fram til 1990-tallet. Driften omfatta også direct mail.[2]

Nedbygging og avvikling rediger

Fra 1970-åra ble flere datterselskap solgt.[2] Gyldendal Norsk Forlag overtok Fabritius & Sønners Forlaget Land og Kirke i 1974 og Fabritius forlags skolebokavdeling i 1982. I 1991 ble trykkeribedriften Fabritius AS overtatt av Elanders, et svensk grafisk konsern grunnlagt i 1908, i 2002 solgt videre til Naper, et tradisjonsrikt trykkeri i Kragerø, og i 2004 videre til JMS Mediasystem,[2] et svensk trykkerikonsern som gikk konkurs i 2013.[9]

Eiendomsselskap fra 2001 rediger

Fabritius Gruppen har kjøpt og utvikla eiendommer siden 1991, og eiendomsselskapet med datterselskap eier flere eiendommer og tomter på Østlandet.[1] Virksomheten gjelder særlig næringseiendommer og tomter i Oslo-regionen som er regulert til kombinasjonsbygg for lager, kontor og produksjon.[1] I 2021 kjøpte Fabritius Gruppen Værdalsbruket i Trøndelag.[10]

Fabritius Gruppen er eid av Bjørn Rune Gjelstens aksjeselskap Gjelsten Holding,[1] et investeringsselskap og konsern med røtter tilbake til handelsfirmaet P. A. Gjelsten som ble etablert i Fiksdal i Romsdal i 1871.[11]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Fabritius Gruppens egenpresentasjon
  2. ^ a b c d e f g h i Artikkelen «Fabritius-gruppen» fra papirleksikonet Store norske leksikon (oppdatert 26. oktober 2012, fri sitatrett)
  3. ^ a b c d e f g h i j k l Arkivverket om Fabritius og sønner 1935–1990
  4. ^ Den allmennyttige Stiftelsen Scheiblers årsberetning 2016
  5. ^ Proff.no om Fabritius Gruppen AS Arkivert 2018-03-31, hos Wayback Machine.
  6. ^ a b c d e f g h i j Søkbar digitalkopi av Fabritius & sønner : institusjonen Scheibler : i Gutenbergs tjeneste gjennom 125 år (utgitt 1969)
  7. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikons utgave fra 1979
  8. ^ Stillingsannonser i Aftenposten 7. januar og 13. september 1988
  9. ^ Sydsvenskan.se om JMS’ konkurs 2013
  10. ^ Bjørn Rune Gjelsten kjøper «over halvparten av Verdal» (28. april 2021). E24. Besøkt 29. april 2021.
  11. ^ Gjelsten.no
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fabritius_Gruppen&oldid=21473061»