Wörlitz park
Wörlitz park i Wörlitz i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt, er en del av Parkanleggene i Dessau-Wörlitz som ble oppført i andre halvdel av 1700−tallet under fyrst Leopold III av Anhalt-Dessau (1740–1817). Parken er en del av nettverket Gartenträume Sachsen-Anhalt.
| Dessau-Wörlitz kulturlandskap | |||
|---|---|---|---|
 UNESCOs verdensarv  | |||
| Innskrevet | Ved UNESCOs 24. sesjon i 2000 som det 534rev. verdensarvsted | ||
| Referanse | UNESCO nr. 534rev | ||
Historie
rediger
Parken ble anlagt i opplysningstiden, nærmere bestemt mellom 1769 og 1773 og utvidet frem til 1813. Den regnes som en av de første og er blant de største tyske landskapsparker etter engelsk forbilde. Fyrstens mål med parkanleggene var å vise at herskeren har et dannelsesoppdrag overfor undersåttene, at mennesket er tilværelsens midtpunkt og at skjønnhet bør ha en praktisk nytteverdi. Dannelsesoppdraget omfattet bl.a. arkitektur, landskapsarkitektur og landbruk.
Parken var med alle bygninger og slottet offentlig tilgjengelig allerede ved etableringen. To unntak fra dette var Graue Haus (det grå huset) og Roseninsel (roseøya) som skulle være steder der hans hustru, fyrstinne og senere hertuginne Luise av Brandenburg-Schwedt skulle kunne trekke seg tilbake.
Parken er lagt til en sidearm til Elben. Den omfatter 1125 dekar og grenser til byen Wörlitz.
Bygningene i parken er hovedsakelig oppført av arkitekt Friedrich Wilhelm von Erdmannsdorff (1736–1800). Slottet er det første i klassisistisk stil i Tyskland. Parken er tegnet av hoffgartner Johann Friedrich Eyserbeck.
Anlegget er godt vedlikeholdt og ble i 2000 som en del av Parkanlegget i Dessau-Wörlitz oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Eksterne lenker
rediger- (en) Wörlitzer Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Wörlitzer Park
