Åpne hovedmenyen

Von der Leyen-kommisjonen

Ursula von der Leyen i 2019

Von der Leyen-kommisjonen er den femtende europakommisjon siden 1967, og ledes av president Ursula von der Leyen. Den etterfulgte Jean-Claude Junckers kommisjon. Kommisjonen er valgt for perioden 2019 til 2024, med tiltredelsesdato 1. desember 2019.

UtvelgelsesprosessenRediger

Valget av kommisjonspresidentenRediger

Europaparlamentet valgte 16. juli 2019 Ursula von der Leyen som president for Europakommisjonen. Ved avstemningen deltok 733 parlamentsmedlemmer, hvorav 383 stemte for og 327 mot. 22 medlemmer avstod fra å stemme, og én stemme var ugyldig.[1][2]

Utvelgelse av europakommissæreneRediger

Von der Leyen presenterte i september 2019 sitt første forslag til europakommissærer. Kommisjonen var planlagt å tiltre 1. november 2019, men etter at flere av de foreslåtte kommissærene ble underkjent i Europaparlamentets organer og erstattet med nye, gikk prosessen over tiden. Sylvie Goulard, Frankrike, Rovana Plumb, Romania og Laszlo Trocsanyi, Ungarn ble alle nedstemt i Europaparlamentets organer. Etter av nye kandidater hadde vært igjennom den samme prosessen, ble Europaparlamentets president David Sassoli og lederne for de politiske gruppene, 21. november 2019 enige om at høringsprosessen var ferdig.[3][4][5]

Oppnevnelse og godkjennelseRediger

Kommisjonen ble oppnevnt av Det europeiske råd 25. november 2019. Deretter godkjente Europaparlamentet kommisjonen i en avstemning 27. november 2019. Det deltok ved avstemingen 707 medlemmer av parlamentet, og kommisjonen ble godkjent med 461 mot 157 stemmer. Av de fremmøtte avsto 87 fra å stemme. Kommisjonens tiltredelsesdato var satt til 1. desember 2019.[6][7]

Politiske retningslinjerRediger

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte seks retningslinjer for sitt arbeid i perioden. En europeisk grønn «deal», en økonomi som tar hensyn til menneskene, et Europa som er rustet for en digital tidsalder, et vern om europeisk levemåte, et sterkt Europa i verden og ny satsning på demokratiene i Europa.[8]

Kommisjonens medlemmerRediger

Hvert av EUs medlemsland hadde foreslått et medlem av kommisjonen, bortsett fra Tyskland som er kommisjonspresident von der Leyens hjemland. Storbritannia som sto midt i Brexit-prosessen foreslo heller intet medlem av kommisjonen.

Ansvarsområde Navn Bilde Medlemsstat Nasjonalt parti Nærstående politisk gruppe i Europaparlamentet
President Ursula von der Leyen   Tyskland  Tyskland CDU EPP
«En europeisk grønn avtale». Ledende («executive») visepresident. Presidentens stedfortreder.[9] Frans Timmermanns     Nederland PvdA S&D
«Et Europa som er klar for den digitale tidsalder». Ledende («executive») visepresident.[9] Margrethe Vestager     Danmark Radikale Venstre Renew Europe[10]
«En økonomi som fungerer for mennesker». Ledende («executive») visepresident.[9] Valdis Dombrovskis     Latvia Vienotība EPP
«Et sterkere Europa i verden». Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Visepresident.[9] Josep Borrell     Spania Partido Popular S&D
«Verdier og gjennomsiktighet». Visepresident.[9] Věra Jourová     Tsjekkia ANO 2011 Renew Europe[10]
«Beskyttelse av vår europeiske levemåte». Forsvar. Visepresident.[9] Margaritis Schinas     Hellas Nea Dimokratia EPP
Internasjonale forbindelser og fremtidsplanlegging. Visepresident.[9] Maroš Šefčovič     Slovakia Smer – sociálna demokracia S&D
Demokrati og demografi. Visepresident.[9] Dubravka Šuica     Kroatia Den kroatiske demokratiske union EPP
Budsjett og forvaltning[9] Johannes Hahn     Østerrike Österreichische Volkspartei EPP
Justis og rettssikkerhet[9] Didier Reynders     Belgia Mouvement Réformateur Renew Europe[10]
Innovasjon og ungdom[9] Marija Gabriel     Bulgaria GERB EPP
Helse[9] Stella Kyriakides     Kypros Demokratisk samling EPP
Energi[9] Kadri Simson     Estland Det estiske senterpartiet Renew Europe[10]
Internasjonale partnerskap[9] Jutta Urpilainen     Finland Finlands sosialdemokratiske parti S&D
Det indre marked[9] Thierry Breton     Frankrike Partiløs
Naboskap og utvidelser[9] Olivér Várhelyi     Ungarn Partiløs EPP
Handel[9] Phil Hogan     Irland Fine Gael EPP
Næring[9] Paolo Gentiloni     Italia Partito Democratico S&D
Miljø, hav og fiskeri[9] Virginijus Sinkevičius     Litauen LVŽS De grønne
Sysselsetting[9] Nicolas Schmit     Luxembourg Lëtzebuerger Sozialistesch Aarbechterpartei S&D
Likestilling[9] Helena Dalli     Malta Partit Laburista S&D
Landbruk[9] Janusz Wojciechowski     Polen Lov og rettferdighet ECR
Integrasjon og reformer[9] Elisa Ferreira     Portugal Partido Socialista S&D
Samferdsel[9] Adina Vălean     Romania Partidul Național Liberal EPP
Kriseadministrasjon[9] Janez Lenarčič     Slovenia Partiløs Renew Europe[10]
Indre sikkerhet[9] Ylva Johansson     Sverige Sveriges socialdemokratiska arbetareparti S&D

ReferanserRediger

  1. ^ NTB (16. juli 2019). «Ursula von der Leyen er ny president for EU-kommisjonen». E24. Besøkt 10. september 2019. 
  2. ^ «Parliament elects Ursula von der Leyen as first female Commission President | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 16. juli 2019. Besøkt 25. november 2019. 
  3. ^ «Die EU-Kommission 2019». Besøkt 10. september 2019. 
  4. ^ red, ORF at/Agenturen (10. oktober 2019). «EU-Parlament stoppt Macrons Kandidatin für Kommission». news.ORF.at (tysk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  5. ^ «Verzeichnis der designierten Kommissionsmitglieder herunterladen». EU-Kommission - European Commission (tysk). Besøkt 10. september 2019. 
  6. ^ «EC AV PORTAL». audiovisual.ec.europa.eu. Besøkt 27. november 2019. 
  7. ^ «Die Rolle des Europäischen Rates bei Nominierungen und Ernennungen». www.consilium.europa.eu (tysk). Besøkt 27. november 2019. 
  8. ^ «En mere ambitiøs Union» (PDF). 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Indstillede kommissærer». Europa-Kommissionen - European Commission (dansk). Besøkt 22. september 2019. 
  10. ^ a b c d e «Commissioner portfolios announced». ALDE. 10. september 2019. Besøkt 9. november 2019.