Volvo PV36
Volvo PV36 er en bilmodell introdusert av Volvo i mars 1935. Den kalles på folkemunne for "Carioca", etter en søramerikansk dans som var populær på midten av 1930-tallet. Cariocan er svært forskjellig fra Volvos tidligere, modeller med gammeldags design. Dette var den første Volvoen som ble bygget nesten utelukkende av stål. Volvos karosserifabrikk kunne ennå ikke presse hele ståltak.[1]
| Volvo PV36 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Produsent | Volvo Personvagnar | ||
| Efterfølger(e) | Volvo PV51 | ||
| Lengde | 5 000 millimeter | ||
| Akselavstand | 2 950 millimeter | ||
Historie og beskrivelse rediger
Den mest slående forskjellen fra tidligere modeller er det aerodynamisk utformede karosseriet, som minner mye om Chrysler Airflow og fronten på Hupmobile Aerodynamic. I motsetning til Chrysler, som hadde et selvbærende karosseri, er imidlertid Volvo-karosseriet bygget på tradisjonell måte. Karosseriet ble designet av Volvos tekniske direktør Ivan Örnberg, som siden 1909 hadde jobbet i den amerikanske bilindustrien og først etter syv års forhandlinger flyttet fra Hupmobile til Volvo. Örnberg krevde å få totalansvar for sine konstruksjoner, og Assar Gabrielsson og Gustaf Larson fikk først se PV36 da det fantes en fullskala tremodell. PV36 hadde store likhetstrekk med Hupmobiles modell Aerodynamic, som ble lansert allerede i 1933. Årsaken til betegnelsen «36» var at kjøpere allerede i 1935 ville få følelsen av at de kjøpte «morgendagens bil».
PV36 er også den første Volvoen med individuell frontfjæring. EC-motoren er en boret EB-motor fra PV650-serien. EC-motoren ble legendarisk som den første bilmotoren fra Volvo som også ble levert i stort antall for marine og industriell bruk, da i Pentaut-versjon.
Med en nypris på 8500 SEK var PV36 en dyr bil og Volvo lyktes ikke med å selge de siste bilene, i en serie på 500 produserte, før i september 1938. Dette til tross for at prisen ble betydelig redusert så tidlig som i 1936. Det svenske politiet kjøpte imidlertid 18 mørkeblå PV36-er sommeren 1936. 16. juni 1938 ble den siste PV36 levert fra fabrikken i Lundby på Hisingen. Bilen med chassisnummer 450 som gikk til Sveriges ambassadør, von Heidenstam i Teheran, Iran, var også den siste som ble solgt, den siste uken i september 1938. De fleste av produksjonsseriens 500 biler ble eksportert, hovedsakelig til Brasil og Hellas.
I brosjyren fra 1935 kunne man lese: "Volvo 36, den ideelle strømlinjeformede bilen. Volvo 36 er den moderne bilen. Med sine myke former og sveipende linjer er den en perfekt eksponent for vår tids stil, den strømlinjeformede formen. Det er en fornøyelse for øyet. Men dens skjønnhet avhenger ikke utelukkende, eller til og med hovedsakelig av harmonien i linjene, den er en direkte konsekvens av dens konstruktive perfeksjon, for den realiserer komfort og kjøreegenskaper i en grad som aldri er oppnådd før. Kjør den og du vil bli overbevist".[1][2][3]
PV51 ble lansert i 1936 og hadde samme karakter som Cariocan, men var litt større og hadde hel frontrute og bakrute.
Carioca kabriolet rediger
Volvo bygget et enkelt separat chassis (med chassisnummer 81001) fra PV36, bestilt av Volvo-forhandler Ernst Grauers på Brunkebergstorg i Stockholm. Den ble utstyrt med et meget vakkert kabriolet karosseri ved Nordbergs vognfabrikk på Tegnérgatan i Stockholm. Bilen ble opprinnelig bestilt av Gunnar Gahm (1888-1961), en kjent veskedirektør i Stockholm og hadde todørs karosseri. Vognen var innvendig kledd med et robust håndverksstoff i ull og karosseriet var malt i to beige nyanser; lys beige øverst og en i nougattone nederst. Bilen var klar til levering rundt julen 1935, da den sto utstilt i utstillingsvinduet til Grauer. For å skape enda mer oppmerksomhet rundt bilen ble den pakket inn i cellofan med en stor sløyfe på. Bilen ble registrert på Gahm 4. mars 1935 med registreringsnummer A 1111, som den fikk beholde resten av livet.
Bilen ble omlakkert til en sandbeige, ensfarget, i løpet av et av de siste årene på 1930-tallet og i 1949 fikk Gahm lakkert bilen i en lysegrønn farge. 2. august 1951 ble bilen solgt til Linnea Sandberg fra Enskede. Etter en kollisjon i 1952 fikk bilen en ny, mørk kabriolet. I 1959 ble Motorbolaget på Lidingö ny eier, men overlot allerede samme år bilen til Collbergs bilopphuggeri ved Tullvaktsvägen i Stockholm. Til tross for dette klarte Bo Loneux å bli eier av bilen i april 1959. Etter en bilulykke ble Volvoen skrotet av Collberg i juni 1959.
Tekniske data rediger
Motor: type EC, rett sekssylindret sideventilmotor
- Sylindervolum: 3670 cm3
- Bordia x slaglengde: 84,14x110 mm
- Effekt: 80-84 hk
Girkasse: 3-trinns manuell, med asynkron 1
Lengde: 500 cm
Akselavstand: 295 cm
Sporvidde foran/bak: 146/143 cm
Tomvekt: 1660 kg
Referanser rediger
- ^ a b «Framtiden är här, anno 1935 - Volvo PV36 fyller 75 år». www.media.volvocars.com (svensk). Besøkt 26. desember 2021.
- ^ «6 PV36 CARIOCA | Volvo Cars». www.volvocars.com. Besøkt 26. desember 2021.
- ^ «Volvo PV36 Carioca (1935)». NetCarShow.com (engelsk). Besøkt 26. desember 2021.