Wikipedia

Voluntad Popular

sosialliberalt parti i Venezuela

Voluntad Popular (VP, norsk: Folkets vilje) er et sosialdemokratisk parti i Venezuela. VP ble grunnlagt av Leopoldo López 5. desember 2009[1] og anerkjent av den nasjonale valgkommisjonen 14. januar 2011.[2] Partiet står i opposisjon til Nicolás Maduro og nå avdøde Hugo Chávez' sosialistiske regjering. Det tilhører valgalliansen Mesa de la Unidad Democrática (MUD).

Voluntad Popular
Norsk navnFolkets vilje
LandVenezuela
Leder(e)Leopoldo López (5. desember 2009–)
Grunnlagt5. desember 2009
HovedkvarterCaracas
IdeologiSosialdemokrati den tredje vei progressivisme reformisme
Politisk posisjonSentrum, sentrum-venstre
Nettstedvoluntadpopular.com.ve
Voluntad Popular på Commons

VP betegner seg som en «pluralistisk og demokratisk bevegelse» som går inn for «de sosiale, økonomiske, politiske og grunnleggende menneskerettighetene til enhver borger av Venezuela».[2]

Historie rediger

 
Leopoldo López i 2012

Partiets grunnlegger Leopoldo López tilhørte det høyreliberale partiet Primero Justicia før han grunnla VP. Han fungerte som borgermester i Chacao de Caracas fra 2000 til 2008, men regjeringen fratok ham retten til å bli valgt på grunn av beskyldninger om misbruk av offentlige midler. Den interamerikanske domstolen for menneskerettigheter erklærte regjeringens vedtak for urettmessig.

I 2012 betegnet López, som dengang var partiets presidentkandidat, Hugo Chávez' regjering som et autoritært regime, og han oppfordret befolkningen om å velge «en demokratisk vei fremover». Videre forpliktet han seg til å gjeninnføre rettsstaten, nærmere bestemt ved å gjøre slutt på korrupsjon og å garantere uavhengige domstoler..[3]

López var en av de ledende skikkelsene i massedemonstrasjonene mot regjeringen i 2014. Han ble arrestert i februar 2014, og i september 2015 ble han dømt til over tretten års fengsel for oppfordring til voldsbruk og sammensvergelse.[4] Amnesty International og Human Rights Watch klassifiserer ham som politisk fange.[5][6] 30. august 2019 ble López befridd fra husarrest av tropper som sluttet seg til oppstanden mot regimet, og efter en kortvarig offentlig opptreden sammen med opposisjonslederen Juan Guaidó tok han tilflukt i Spanias ambassade i Caracas.[7][8]

Politisk ståsted rediger

Partiet regnes i sin alminnelighet for å tilhøre sentrum-venstre i latin-amerikansk kontekst, mens Venezuelas regjering fordømmer VP for å være høyreekstremt.[9] Som sosialdemokratisk parti har det vært medlem av Sosialistinternasjonalen siden desember 2014.[10] VP er ett av fire venezuelanske opposisjonpartier som tilhører internasjonalen.

Politisk innflytelse rediger

 
Rundt 2,5 millioner demonstranter i Caracas protesterte mot regjeringen i 2017.[11]

VP tilhører opposisjonsblokken som har absolutt flertall i Venezuelas parlament Asamblea Nacional. Imidlertid fratok landets høyesterett forsamlingen all makt i mars 2017 og overførte dets myndighet til seg selv.[12] Partiet har stått i fronten for et opprør mot landets sosialistregjering som kulminerte 10. januar 2019, da partiets parlamentariske leder Juan Guaidó erklærte seg selv som landets fungerende president med støtte i parlamentet efter et omstridt presidentvalg 20. mai 2018.[13]

Referanser rediger

  1. ^ Daniel Hellinger: Global Security Watch – Venezuela. Praeger, Santa Barbara (CA) 2012, s. 188.
  2. ^ a b «Quiénes somos» (spansk). Voluntad Popular. Arkivert fra originalen 29. oktober 2015. Besøkt 26. januar 2019. 
  3. ^ «Leopoldo López: nuestra política exterior será impulsar la exportación “made in Venezuela”» (spansk). noticias24. 23. januar 2012. Arkivert fra originalen 1. desember 2018. Besøkt 4. mars 2019. 
  4. ^ rad. og dpa (11. september 2015). «Oppositionsführer zu 14 Jahre Haft verurteilt.» (tysk). Frankfurter Allgemeine Zeitung. Besøkt 26. januar 2019. 
  5. ^ «Venezuela: Sentence against opposition leader shows utter lack of judicial independence» (engelsk). Amnesty International. 10. september 2015. Besøkt 26. januar 2019. 
  6. ^ José Miguel Vivanco (14. november 2016). «For Leopoldo López, 1,000 days as Maduro’s Hostage» (engelsk). Human Rights Watch. Besøkt 26. januar 2019. 
  7. ^ Associated Press og Joshua Goodman (1. mai 2019). «Clashes rock Venezuela as Guaido, Maduro vie for power» (engelsk). Associated Press. Besøkt 1. mai 2019. 
  8. ^ Tom Phillips (1. mai 2019). «Venezuela crisis: Maduro claims victory over 'deranged' coup attempt» (engelsk). The Guardian. Besøkt 1. mai 2019. 
  9. ^ Simon Romero og María Eugenia Díaz (21. oktober 2011). «A Bolívar Ready to Fight Against the Bolivarian State» (engelsk). New York Times. Besøkt 4. mars 2019. 
  10. ^ «Meeting of the SI Council at the United Nations in Geneva» (engelsk). Sosialistinternasjonalen. 13. desember 2014. Besøkt 4. mars 2019. 
  11. ^ Hernán Lugo-Galicia og Ayatola Nuñeza (20. april 2017). «El país gritó: “Maduro, no te queremos”» (spansk). El Nacional. Besøkt 4. mars 2019. 
  12. ^ «Venezuela's high court dissolves National Assembly» (engelsk). CNN. 30. mars 2017. Besøkt 4. mars 2019. 
  13. ^ Ana Vanessa Herrero og Megan Specia (10. januar 2019). «Venezuela Is in Crisis. So How Did Maduro Secure a Second Term?» (engelsk). New York Times. Besøkt 4. mars 2019. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Voluntad_Popular&oldid=24167679»