Volund Smed fra Store Skauby

Volund Smed fra Store Skauby (org. Smith of Wootton Major) utgitt i 1967, er en novelle skrevet av J.R.R. Tolkien og oversatt til norsk av Johannes H. Berg jr. Denne korte novellen kan minne om et eventyr i både form og innhold. Språket inneholder imidlertid mange ordspill og underliggende betydninger, og symbolikken er svært typisk for Tolkien. Dette eventyret/fabelen er forøvrig ikke relatert til Midgard, hvor mesteparten av Tolkiens historier finner sted.

Handling

Landsbyen Store Skauby var godt kjent rundt om på resten av landsbygda for de årlige festivaler som blir arrangert i landsbyen - og de var spesielt kjent for deres kulinariske herligheter. I forbindelse med den store festen i landsbyen Store Skauby, som bare blir arrangert hvert 24. år skal 24 barn i landsbyen bli invitert til en fest - og høydepunktet skulle være den store kaken. Mester-kokken har delegert veldig mye av det kreative arbeidet til sin lærling Alf. Den store kaken blir pyntet med en liten dukke. Inni kaken var det gjemt diverse småting som barna kunne finne, en av disse var en liten sølvstjerne som kokken oppdaget i en gammel krydder-boks. Stjernen ble ikke oppdaget i løpet av selve høytiden, men ble svelget av sønnen til en smed. Gutten kjente ikke stjernens magiske egenskaper med en gang. Men denne stjernen viser seg å komme fra Alveland, og innehaveren av stjernen får evnen til å reise dit - til glede både for seg selv og andre.

Gutten vokser etter hvert opp til å bli en smed akkurat som sin far, men på fritiden streifet han rundt i Alvelandet. Stjernen på pannen hans beskyttet ham mot mange av farene som kunne ha truet andre dødelige i dette landet. Som godt voksen har han brukt denne gaven det meste av livet, og tiden var omsider inne for å gi stjernen videre til et annet barn. Så han overga stjernen sin til Alf, som i løpet av denne tiden hadde blitt en mester-kokk selv. Han valgte igjen å bake stjernen inn i en ny kake, for et annet barn å finne. Etter denne festivalen trekker Alf seg tilbake og forlot hjem-bygda. Smeden som hadde brukt stjernen tidligere, vendte deretter tilbake til en smie for å lære håndverket sitt videre til sin nå voksne sønn.