Volapük
Volapük (iblant skrevet volapyk på norsk) er et kunstig språk laget i 1879-1880 av Johann Martin Schleyer, en katolsk prest i Baden i Tyskland-[2]
| Volapük | |||
|---|---|---|---|
| Volapük nulik | |||
 | |||
| Antall brukere | 20 (2000)[1] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Planspråk Internasjonalt hjelpespråk Volapük | ||
| Skriftsystem | volapük-alfabetet, det latinske alfabetet | ||
| Normert av | Kadem Valemik Volapüka | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | vo | ||
| ISO 639-2 | vol | ||
| ISO 639-3 | vol | ||
| Glottolog | vola1234 | ||
 Wikipedia på volapük Volapük på Wiktionary | |||
Schleyers språklige visjon rediger
Schleyer ville skape et språk for internasjonal kommunikasjon som var lett å lære for mennesker i alle kulturer. Derfor forenklet han grammatikken og gjorde den helt regelrett og uten unntak. Alle bokstaver uttales alltid likt, og alle ord har samme trykk, på siste stavelse («Volapük» uttales «volapyk»).[3]
Ordforrådet kommer hovedsakelig fra engelsk, men også fra fransk og tysk. Ordene er kraftig omformet for å svare til språkets grammatikalske regler. For eksempel må ingen substantiver i entall ende på «-s» fordi dette er flertallsending. Bokstaven r ble nesten helt unngått, fordi Schleyer mente den ville skape vansker for kinesere. Enkeltord er gjort korte fordi de skal være billige å telegrafere, noe Schleyer mente var viktig for et internasjonalt språk.[3]
Eksempler:
- Engelsk «animal» blir Volapük «nim».
- Engelsk «rose» blir «lol».
Språkets navn er satt sammen av «vol», fra engelsk «world», og «pük», fra engelsk «speech», med en genitivsending «-a» imellom: «vol-a-pük». Direkte oversatt blir det altså «world-s-speech» eller «verden-s-språk».
Volapüks enkelhet og regelmessighet gjør at grunnreglene er lette å lære. Tross at det senere fikk ry for å være vanskelig, viser erfaring at det er mulig å lære Volapük mye fortere enn et nytt, naturlig fremmedspråk.
For brukere av språk som henter mange røtter fra latin, er ordene ikke lette å kjenne igjen, ulikt i språk som Esperanto og Interlingua. Og sjøl for folk som snakker engelsk er de aller fleste ord med engelske røtter i Volapük ugjenkjennelige.
Dette utviklet seg til å bli en hovedkritikk av språket.
Volapüks internasjonale gjennombrudd rediger
Schleyers innflytelse i katolske miljøer, bl.a som salmedikter, førte til Volapüks første utbredelse i tysk-språklige områder.
Men sitt virkelige internasjonale gjennombrudd fikk språket da det kom på moten i Paris midt på 1880-tallet. Derfra spredde det seg raskt til de fleste land i Europa, og til Amerika og Asia.[2]
I ledelsen for arbeidet i Frankrike sto Auguste Kerckhoffs, som var en anerkjent vitenskapsmann og hadde innflytelse blant medlemmer av Det Franske Akademi, i pressen osv. Dermed fikk Volapük innpass i kretser som var nokså forskjellige fra Scheyers første tilhengere.
Kerckhoffs var en effektiv propagandist og organisator og dyktig pedagog. Han skrev en god lærebok som ble oversatt til mange språk (bl. a. svensk) og var helt overlegen Schleyers lærebok. Kerckhoffs er den enkeltpersonen som hadde størst betydning for Volapük-bevegelsens veldige vekst på andre halvdel av 1880-tallet.
Volapük-bevegelsens høydepunkt rediger
Det ble gjennomført verdenskongresser i 1884 i Friedrichshafen, 1887 i München og 1889 i Paris[3]. Mange hundre bøker kom ut på Volapük. I 1889 fantes det 316 lærebøker på 25 språk, 283 Volapük-klubber og omtrent 25 tidsskrifter.
Ifølge Volapük-propagandaen hadde bevegelsen på sitt største over 100 000 medlemmer. Det er i hvert fall sikkert at mange tusen lærte å snakke og korrespondere på Volapük, og det var over 1000 Volapük-lærere med eksamen.
I Norge fantes Volapük-klubber i hvert fall i Kristiania, Bergen og Trondheim, og et felles dansk-norsk tidsskrift hadde Volapük-nyheter fra Norge. Fra det vet vi f.eks. at Bjørnstjerne Bjørnson deltok på en middag arrangert av Volapükister i København.
Datuvalister mot kademister rediger
Men mot slutten av 1880-tallet, da bevegelsen var sterkest, vokste det fram store motsetninger, særlig mellom den tyske delen rundt Schleyer og en fløy rundt Kerckhoffs.
Striden gjaldt både språklige og organisatoriske spørsmål.
Mange Volapükister så på språket som unødvendig kunstig og for ulikt vanlige europeiske språk. Retningen som fulgte Kerckhoffs mente Schleyer gjorde Volapük for vanskelig og for påvirket av tysk. Blant endringene de foreslo var gloser som lignet mer på vanlige latinske låneord.
Kerckhoffs lærebok forenklet Schleyers Volapük uten å forandre de fleste reglene i språket. Kerckhoffs ignorerte regler som han mente var unødvendige, han gikk mot de tyske Volapükistenes tendens til å lage svært lange ord satt sammen av mange røtter (som i tysk) og gikk inn for ikke mer enn to røtter i samme ord (mer likt fransk), osv.
Schleyer organiserte Volapük-bevegelsen etter mønster av den katolske kirken, med seg selv i rollen som språkets intellektuelle eier og oppfinner (datuval – stor oppfinner) og autoritære leder (cifal – stor sjef). Han hadde flere ganger endret språket på egen hånd.
Kerckhoffs tilhengere ville at det demokratisk valgte Internasjonale Volapük-akademiet Kadem Valemik Volapüka, som var nedsatt på verdenskongressen i 1887, skulle bestemme språkutviklingen.
I Paris i 1899 ble Kerckhoffs valgt til leder av Akademiet. Akademi-tilhengerne krevde språkreformer, og en åpen kamp mellom Schleyers og Kerckhoffs fløyer (Datuvalister og Kademister) brøyt ut.
Splittelse og sammenbrudd rediger
Striden førte til en stor internasjonal splittelse mellom tilhengere av Schleyer og Kadem Valemik Volapüka, fulgt av allment sammenbrudd i begge retninger. Like lynraskt som Volapük hadde vokst på 1880-tallet forsvant det nå. I 1900 var bare noen få hundre organiserte Volapükister igjen.
Noen oppslagsverk framstiller Volapüks sammenbrudd som en følge av konkurransen fra det framvoksende språket esperanto, men dette er ikke korrekt. Esperanto fikk sitt første store gjennombrudd ved verdensutstillingen i Paris i 1900. På denne tiden hadde Volapük forlengst mistet all betydning.
Ei lita gruppe trofaste Datuvalister, blant dem en Cifal utnevnt av Schleyer selv, fortsatte bevegelsen etter at grunnleggeren døde.
Volapük etter 1920 rediger
På 1920-tallet gjennomførte de en språkrevisjon ledet av nederlenderen Arie de Jong. Hans reformerte Volapük skiller seg i ordforråd og noen grammatikalske regler fra Schleyers. De Jong tok i bruk bokstaven r i mange ord, og erstattet en del av Schleyers mest ugjenkjennelige korte gloser med lengre ord som er forståelige for brukere av europeiske språk.
Volapük-bevegelsen som bruker de Jongs normal eksisterer den dag i dag, ledet av en Cifal som er den 6. i direkte rekke etter Schleyer, engelskmannen Brian Bishop. Det finnes anslagsvis noen titalls brukere av de Jongs Volapük i verden. Andre har lært tidligere former for Volapük ut fra gamle lærebøker.
På Internett har Volapükister lagt ut gamle og nye lærebøker og ordbøker på flere språk, de har en diskusjonsliste, og de har begynt arbeidet med en Wikipedia, som allerede er omfattende for et språk med så få brukere, med over 100 000 artikler.
Historisk vurdering av Volapük rediger
Historisk sett er Volapük det kunstige språk som har hatt nest størst suksess. Bare esperanto har blitt lært av flere og skapt en større organisasjon.
Volapük beviste for første gang at det faktisk var mulig for mennesker raskt å lære seg å bruke et enkelt, kunstig språk til å snakke og korrespondere like godt som på et naturlig fremmedspråk.
Volapük var det første historiske eksemplet på et stort internasjonalt språksamfunn med organisasjon, litteratur og presse bygd på et kunstig språk.
Disse erfaringene kom til å påvirke utviklingen av Volapüks mer suksessfulle etterfølger, esperanto.
Språkeksempel rediger
Bønnen Fader vår på Volapük fra andre halvdel av 1880-tallet:
O Fat obas, kel binol in süls,
paisaludomöz nem ola!
Kömomöd monargän ola!
Jenomöz vil olik,
äs in sül, i su tal.
Bodi obsik vädeliki givolös obes adelo.
E pardolös obes debis obsik,
äs id obs aipardobs debeles obas.
E no obis nindukolös in tentadi,
sod aidalivolös obis de bad.
Jenosöd!
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ http://www.villagevoice.com/arts/pk-memory-7143392.
- ^ a b «A Quick Look at Volapük». Volapük.com.
- ^ a b c Burger, Harald. Phraseologie. ISBN 978-3-11-019076-2.
Eksterne lenker rediger
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Volapük – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Volapük – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
