Vladimir Vysotskij

russisk sanger, poet og skuespiller

Vladimir Semjonovitsj Vysotskij (russisk: Влади́мир Семёнович Высо́цкий; født 25. januar 1938 i Moskva, død 25. juli 1980) var en russisk sanger, poet og skuespiller.

Vladimir Vysotskij
Født25. jan. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5]
Død25. juli 1980[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (42 år)
Moskva[7]
BeskjeftigelseLyriker, skribent, filmskuespiller, teaterskuespiller, sanger og låtskriver, gitarist, sangtekstforfatter, komponist, manusforfatter, låtskriver, prosaforfatter, skuespiller, sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunstteaterskolen i Moskva (19561960)
Moscow State University of Civil Engineering (1955–)
EktefelleIzolda Vysotskya (1960ukjent)
Marina Vlady (19701980)
Ljudmila Abramova (19651970)
Partner(e)Oksana Jarmolnik[8]
FarSemyon Vysotsky
BarnArkadij Vysotskij
Nikita Vysotskij
NasjonalitetSovjetunionen
GravlagtVagankovskoje kladbisjtsje
UtmerkelserSovjetunionens statspris
Innenriksministeriets utmerkelse
Musikalsk karriere
SjangerBard,[9][10][11] chanson,[12] russisk chanson,[13] prosa
InstrumentRussisk gitar
Aktive år19591980
PlateselskapMelodiya
IMDbIMDb
Signatur
Vladimir Vysotskijs signatur

Russisk frimerke med Vladimir Vysotskij, 1999, 2 rub. (Michel 761, Scott 6547)

Liv og virke rediger

I løpet av hans liv, som varte i bare 42 år, ble han kjent over hele Sovjetunionen som skuespiller, både i teateret og på film, som komponist, musiker og poet. Foreldrene ble tidlig skilt og han bodde store deler av barndommen hos moren. Han begynte på ingeniørskolen i 1955, men fant ut etter ett år at han heller ville skuespiller. Han utdannet seg dermed til skuespiller og medvirket i 26 filmer, i tillegg til mange roller ved teateret. Den store stjernen han fikk blant russerne skyldes imidlertid hans sanger som han skrev over 1000 av.

Hans sanger ble av myndighetene regnet som kritiske mot de styrende, og bare en liten del av det han skrev ble utgitt i Sovjetunionen. Likevel ble han regnet av menigmann som en av dem som talte deres stemme. Hans død skapte nasjonal sorg, av en slik karakter bare som bare har blitt de store politiske lederne i Sovjetunionen til del.[14]

Filmografi (utvalg) rediger

Vysotskij på norsk rediger

Den norske visesangeren og tekstforfatteren Jørn Simen Øverli har oversatt en rekke av Vysotskijs sangtekster til norsk, og har også gitt dem ut på plate.[17]

I 1989 viste NRK TV-programmet Sannheten og løgnen, der tolv av Vysotskijs sanger ble fremført av Jørn Simen Øverli, Bente Kahan, Sigve Bøe, Åsleik Engmark, Inger Lise Eid, Geir Rebbestad og John Andresen. Programtittelen var hentet fra en av sangene som ble fremført i programmet.[18]

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 55609, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bards.ru[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://russmus.net/song/1711.
  10. ^ http://russmus.net/song/2623.
  11. ^ http://russmus.net/song/2074.
  12. ^ http://www.senscritique.com/album/Album_de_Vladimir_Vysotsky/11466663.
  13. ^ http://poiskm.com/artist/1529713-Vladimir-Kiyko.
  14. ^ «Russians Remember Late Dissident Poet Vysotsky». RadioFreeEurope/RadioLiberty. 25. januar 2013. Besøkt 4. juni 2017. 
  15. ^ В "Иллюзионе" пройдет программа памяти актрисы театра и кино Нины Руслановой
  16. ^ Короткие встречи
  17. ^ «Vysotskij på norsk | Jørn Simen Øverli» (norsk). Besøkt 10. februar 2019. 
  18. ^ «NRK TV - Se Sannheten og løgnen» (norsk). Besøkt 10. februar 2019. «Tolv sanger av den sovjetrussiske dikter Vladimir Vysotskij. Medvirkende: Bente Kahan, Sigve Bøe, Jørn Simen Øverli, Åsleik Engmark, Geir Rebbestad, Inger Lise Eid og John Andresen. Musikalsk leder: Zbigniewe Lapinski. Koreografi: Tore Westbye. Instruksjon Sigve Bøe. Opplegg og regi: Bernt Chr. Middelthon.» 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger