Vladimir Prelog
| Vladimir Prelog | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. juli 1906[1][2][3][4] Sarajevo[5] | ||
| Død | 7. januar 1998 (91 år) Zürich | ||
| Gravlagt | Mirogojkirkegården | ||
| Utdannet ved | Det tsjekkiske tekniske universitet i Praha | ||
| Doktorgrads- veileder |
Emil Votoček | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker[6], universitetslærer, ingeniør | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn, Kongeriket Jugoslavia, Sveits | ||
| Medlem av | 11 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1981–1998), Det russiske vitenskapsakademi, Sovjetunionens vitenskapsakademi, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, National Academy of Sciences (1961–), Det pavelige vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det franske vitenskapsakademiet, Kroatisk akademi for vitenskap og kunst
|
||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Nobelprisen i kjemi (1975)[7][8], August Wilhelm von Hofmann-medaljen (1967), Marcel Benoist-prisen (1964), Centenary Prize (1949), Davymedaljen (1967)[9], Æresdoktor ved Universitet i Zagreb, honorary fellow of Weizmann Institute, honorary citizen of Sarajevo, Honorary citizen of Osijek (1994)
|
||
| Etnisitet | Kroatisk | ||
| Institusjoner | ČVUT Universitetet i Zagreb ETH Zürich | ||
| Fagfelt | Organisk kjemi, biokjemi | ||
| Kjent for | Organisk kjemi Biokjemi | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1975 |
Vladimir Prelog (født i Sarajevo i dagens Bosnia-Hercegovina (da ett protektorat i Østerrike-Ungarn) 23. juli 1906, død i Zürich i Sveits 7. januar 1998) var en bosniakroatisk organisk kjemiker. Han forsket blant annet på naturproduktkjemi, stereokjemi og kjemisk syntese. I 1975 mottok han Nobelprisen i kjemi.
I åtterårsalderen flyttet Prelog sammen med sin familie til Zagreb og senere til Osijek i dagens Kroatia. Etter å ha tatt doktorgraden i Praha ble han lektor ved Universitetet i Zagrebs tekniske fakultet, hvor han i ble den første til å syntetisere adamantan og i samarbeide med legemiddelselskapet Pliva d.d. fremstilte han streptazol, en av de første sulfonamidene. Lavoslav Ružička inviterte Prelog til Eidgenössische Technische Hochschule Zürich i 1941. Der forsket Prelog i stereokjemi, naturproduktkjemi og strukturkjemi. Blant annet utformet han, Robert Cahn og Christopher Ingold de såkalte Cahn-Ingold-Prelog-reglene for navngiving av stereoisomerer.
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Vladimir Prelog, biography/Vladimir-Prelog
- ^ Autorités BnF, Vladimir Prelog, 12386464d
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Vladimir Prelog, prelog-vladimir
- ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Vladimir Prelog, 00000014463
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Прелог Владимир, 28. sep. 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, 24. jun. 2015
- ^ https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/about/amounts/
- ^ http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1975/
- ^ engelsk, 30. des. 2018, Award winners : Davy Medal, https://docs.google.com/spreadsheets/d/1dsunM9ukGLgaW3HdG9cvJ_QKd7pWjGI0qi_fCb1ROD4/pubhtml?gid=1021770356&single=true
Eksterne lenkerRediger
- (en) Nobelprisen i kjemi 1975 hos Nobelprize.org
- (en) Vladimir Prelog hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1975