Wikipedia

Viv Anderson

britisk fotballspiller

Vivian Alexander Anderson (født 29. juli 1956 i Nottingham) er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, som spilte for blant annet Nottingham Forest, Arsenal, Manchester United og Sheffield Wednesday fra 1970- til 1990-tallet. Han ble den første fargede spilleren som representerte Englands herrelandslag i fotball.

Vivian Alexander Anderson
Født29. juli 1956 (67 år)
Nottingham, England
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
England
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
Høyde183 cm
PosisjonForsvar (lagt opp)
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1974–1984​ Nottingham Forest 328 (15)
1984–1987​ Arsenal 120 (9)
1987–1991​ Manchester United 54 (3)
1991–1993​ Sheffield Wednesday 70 (8)
1993–1994​ Barnsley 20 (3)
1994–1995​ Middlesbrough 2 (0)
Landslag
År
1978–1988		 Lag
England		 Kamper (mål)
30 (2)
Trenerkarriere
År
 Klubber
1993–1994
1994–2001		 Barnsley
Middlesbrough (assistent)
Viv Anderson på Commons

Spillerkarriere rediger

Nottingham Forest rediger

Anderson debuterte for Nottingham Forest i 1974, men fikk ikke spille fast før Brian Clough ble manager to år senere. Han var en del av laget som vant 2. divisjon i 1977, samtidig som de vant Ligacupen året etter.

Ron Greenwood var Englands landslagssjef på denne tiden. Ingen fargede hadde tidligere spilt for England, til tross for at det var et sterkt økende antall fargede som spilte i toppdivisjonen på 1970-tallet. Greenwood insisterte på at det ikke lå noen politisk avgjørelse bak dette, og hadde nok rett i det, Anderson hadde spilt strålende for Forest. Han kunne se hengslete ut, men var beundret for sine taklinger og var samtidig flink å sette i gang angrep. Han kunne også score viktige mål med jevne mellomrom. Nottingham Forest sjokkerte hele fotballverden da de vant ligagullet i sesongen 1977-78. Dette skjedde i den første sesongen etter opprykket til toppdivisjonen. Dette er fortsatt klubbens eneste seriegull. Klubben vant både ligacupen og Europacupen for serievinnere i 1979, da de vant mot Malmö FF i finalen. Anderson fortsatte å imponere, og var med på å vinne serievinnercupen også året etterpå, da Forest vant over tyske Hamburger SV i Madrid.

Under EM i 1980 i Italia fikk han bare spille siste gruppekampen, mot Spania. Han erstattet Phil Neal, og England vant kampen 2-1, men kvalifiserte seg ikke til cupspillet.

Da Forests fremgang syntes å slukne, stanset også den personlige fremgangen for Anderson. Det aldrende laget som vant Europacupen i 1980, skulle ikke vinne noe trofé på de neste ni årene. Etter VM i fotball 1982 da Greenwood ga seg som landslagssjef, fikk ikke Viv Anderson spille for England igjen før i 1984 (under Bobby Robson). I den perioden spilte stor sett Liverpools Phil Neal, men landet klarte ikke å kvalifisere seg til EM 1984.

Arsenal rediger

Anderson fikk sin 11 landskamp i april 1984, nesten to år etter den forrige. Samme året ble han solgt til Arsenal for £250 000. Nå fikk han spille 6 landskamper på rad fra 1984 til 1985, inkludert 4 kvalifiseringskamper til VM i fotball 1986 i Mexico. I den første av disse kampene vant England 8-0 mot Tyrkia og Anderson scoret mål. Så debuterte en ung Gary Stevens, Evertons høyreback, som spilte såpass imponerende at Anderson igjen var «ute i kulden». Stevens fikk spille hvert eneste minutt av VM i Mexico, og Anderson var dermed den første spilleren for England som hadde deltatt i 2 VM-sluttspill uten å få spille. Bare Martin Keown og 3 keepere har lidd samme skjebne siden den gang.

I 1987 fikk han suksess med Arsenal for første gang, da klubben slo Liverpool 2-1 i Ligacupfinalen.

Manchester United rediger

Senere samme år ble overgangssummen hans avgjort til å bli £250 000 av en transfer-domstol. Han ble Alex Fergusons første signering etter han overtok Manchester-klubben. Arsenal-fansen var i harnisk etter salget, fordi manager George Graham ikke hadde noen umiddelbar erstatter i forsvaret. Først ble Michael Thomas og Nigel Winterburn benyttet, før man endelig fant en permanent erstatter i Lee Dixon.

Andersons siste kamp for Englands landslag kom i kampen mot Colombia i 1988. Anderson var inkludert i 3 store sluttspill, men fikk bare spille en eneste kamp (EM 1980). Han hadde kjempet mye mot Stevens, men nå ville Bobby Robson satse på yngre krefter. Tilsammen ble det 30 kamper.

I Manchester United var han veldig skadeforfulgt, og fikk ikke spille finalen i FA-cupen i 1990. Dette var en periode der klubben slet voldsomt med å samkjøre alle de nye spillerne de hadde kjøpt inn. Vendepunktet ble denne FA-cup seieren.

Sheffield Wednesday rediger

Anderson spilte for United i 3 år, men slet mye med skader og ble derfor innvilget fri-transfer. Sheffield Wednesday ble neste stopp i januar 1991, og da hjalp han klubben til opprykk fra 2. divisjon. Han gikk glipp av seieren i ligacupfinalen mot Manchester United, fordi han hadde spilt for nettopp dem i tidligere runder. Han var egentlig tiltenkt en kortsiktig kontrakt med Sheffield-klubben, men etablerte seg snart på laget, og hadde rollen som kaptein ved mange anledninger. Han spilte en stor rolle da klubben endte på 3.-plass i ligaen i 1991-92 (siste sesong før Premier League ble innført). I 1992-93 endte laget på 7.-plass, samtidig som de tapte finalene mot Arsenal i både FA-cupen og Ligacupen.

Barnsley rediger

Andersons egenskaper på banen gjorde ham til et ypperlig manageremne, og i juni 1993 forlot han Hillsborough Stadium for å bli spillende manager i Barnsley, etter at manager Mel Machin hadde fått sparken. Hans eneste sesong der var en skuffelse, da klubben såvidt unngikk nedrykk til 2. divisjon.

Middlesbrough rediger

På slutten av 1993-94 sesongen sluttet Viv Anderson i Barnsley etter bare ett år for å bli assisterende manager for Middlesbrough, under ledelse av tidligere lagkamerat på Old Trafford, Bryan Robson. Selv om han hadde lagt opp i 1994 var han fortsatt registrert som spiller. Under en skadekrise i Middlesbrough fikk han derfor 2 kamper i 1994-95 sesongen, da klubben rykket opp til FA Premier League (vant 1. divisjon). Etter opprykket la han opp på ordentlig.

Anderson hjalp Robson å bygge opp et lag som nådde begge de nasjonale cupene, FA-cupen og Ligacupen, i 1996-97. Laget tapte begge kampene, og rykket ned fra Premier League. En del av grunnen var at de ble trukket 3 poeng etter de måtte utsette en ligakamp i desember på grunn av skader og sykdom i store deler av førstelagstroppen. Grunnen til poengtrekket var at de ga for sent beskjed om dette til fotballforbundet. Middlesbrough rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og igjen ble klubben tapende finalist i Ligacupen. Robson og Anderson forlot Middlesbrough i juni 2001 da Terry Venables overtok etter nok et nedrykk. Deres beste sesong med klubben var en 9.-plass i Premier League.

Etter fotballkarrieren rediger

Anderson har ikke vært ansatt innen fotballindustrien etter han forlot jobben som assisterende manager i Middlesbrough. I 1997 ble han kåret til Nottingham Forests beste høyreback gjennom tidene, da fansen skulle velge de 11 beste spillerne til «tidenes drømmelag». Han fikk hele 96 prosent av stemmene for sin posisjon.

Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i januar 2000.

Anderson havnet i English Football Hall of Fame i for sin innflytelse på den engelske ligaen. Han er en stor tilhenger av «National Football Museum», og deltar regelmessig på arrangementer der.

Fra 2005 har han drevet en bedrift som driver med sportsreiser, og jobber som ambassadør for The FA.

Personlig rediger

Andersons sønn, Charlie, spiller fotball for Macclesfield Town.

Meritter rediger

Som spiller rediger

Nottingham Forest
Arsenal
Sheffield Wednesday

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viv_Anderson&oldid=23244309»