Viul
Egge eller Viul, Viul hovegård og Viulgodset (gnr. 94, tidl. matr.nr. 100 med løpenr. 249a og 250b[1]) er en urgammel matrikkelgård og et tidligere krongods i Haug kirkesogn. Gården ligger ved Randselva i tidligere Norderhov herredskommune, nå Ringerike kommune i Buskerud.
Gårdsbruket vi i dag kaller Viul hovedgård er synonym med den urgamle storgården Egge, som i historiske kilder gjerne refereres til Viol og Vitiol og ga opphav til navnet på den enorme moreneryggen vi kjenner som Eggemoen.[1] Bygningsmassen til Viul hovedgård er plassert på en naturlig tange, der elva danner en krass elvesving, rett nedenfor Askerudfoss og like under Eggemoplatået.
Egge-navnet hefter imidlertid også ved bruket Eggeroa, som kalles Egge til daglig, men er et gårdsbruk av nyere dato med to gårds og bruksnumre. Eggeroa utgjør den delen som er skilt ut fra Lundstad (gnr. 91).[1] Egge er den delen er skilt ut fra det egentlige Egge, altså Viul hovedgård.[1]
Etymologi rediger
Navnet Viul eller Viol stammer sannsynligvis fra den norrøne bavnet Víðihol, og er trolig sammensatt av de to uttrykkene víðir og hol, i betydningen pil eller vier og hølen, altså vierhølen eller hølen der det vokser vier.
Den gamle storgården refereres gjerne til som Viul hovedgård i dag, men den har hatt flere navn opp gjennom historien. Av en fortegnelse over matrikulerende eiendommer og deres skyld i Ringerike fogderi i 1886 ser man at også Eggeroa, Myhre og Askersrud er ryddet på Viuls grunn og har tilhørt dette gårdsbruket. Trolig også de to gårdene Nærstad og Lundstad. Den gården lokalbefolkningen forbinder med Egge i dag, heter egentlig Eggeroa. Navnet Egge er nemlig historisk synonymt med Viul hovedgård, så når navnet Egge framstår i gamle norske diplomer, er det Viul navnet hefter ved. Viul nevnes imidlertid ikke under det navnet i bevarte diplomer, men «De Wiolske Eiendomme» nevnes på midten av 1300-tallet. Vitiol (Viul) er også nevnt i en runeinskripsjon approbert av Jonas Ramus (1649–1718) i 1715 (utgitt etter hans død i 1735).
Første gang gården nevnes er i et diplom datert 17. juni 1361 (DN. XVI 22, 1361),[2] framlagt som bevis i en domsavsigelse den 27. april 1770:
Sex Lagrettemænd paa Ringerige og sex paa Hadeland fastsætte Delet mellem Gaardene Egge i Ulleraal i Norderhovs Sogn paa den ene Side og Berger i Jevnaker samt Marigaard paa den anden i Nærværelse af Eierne Haakon, Olaf og Eystein.
Under gjengjerden i 1528 (oppgitt i Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede) blir Viul skattelagt under navnet Eggj som både fullgård og halvgård, med hver sin bruker, men under Hadelannd, Brandboo (NRJ. IV, 148),[4] altså Brandbu på Hadeland. Viul nevnes først som Wiigell i 1557. At Viul var en storgård forstår man når en leser jordeboka fra 1578. Der står det at «Wiigull» måtte betale 12 kalveskinn eller 1 hud i skatt, noe som var betydelig på den tiden. I 1723 nevnes gården som Wiol og Adschelsrud.[3]
Viul hovedgård rediger
Viul hovedgård var først på 1600-tallet krongods. I 1646 fikk fogden i Hadeland og Land, senere borgermester i Christiania, Jacob Eggertsen Stockfleth[5] (1607-1652) gården i gave av kong Christian Kvart. I 1737 brant gården ned med innbo og løsøre, men hovedhuset ble bygd opp igjen og sto ferdig noen år senere.
Christian Krefting (1738–1814) fra Bærums Verk, barnebarnet til Herman Krefting (1656–1712), kjøpte gården mot slutten av 1700-tallet, og med ham startet det et lite industrieventyr der. Krefting bygde først opp en spikerfabrikk. Senere bygde han fire sagbruk, stampemølle, teglverk, kalkbrenneri, tjæreovn og en sortkruttfabrikk. Da sønnen Johan Rohde Krefting (1784–1839) overtok gården i 1814 var det 22 husmannsplasser under Viul. Han bygget også en av landets første faste skoler der i 1816. Han bror Christen Rohde Krefting (1784–1862) og kona Bergitte Maria Angell bodde på Egge. Christen var delaktig i å få opp Hønefoss kirke, og han ble selv den første som ble gravlagt der. Johan Krefting døde barnløs og Viul ble solgt på auksjon i 1839.
Under auksjonen dukket fløteren Mads Strand fra Sigdal opp og kastet seg inn i budene, noe som skal ha irritert stormennene som var tilstede ganske kraftig. Auksjonarius ble også lei budene fløteren kom med og sa: «Og hvem kausjonerer for deg da?» Hvorpå Mads Strand skal ha svart: «Je tenker skreppa kausjonerer for meg, je,» hvoretter han dro opp sedler nok til å kjøpe Viul kontant. Strand ble etter hvert den største godseieren i hele Buskerud. Han døde i 1859, cirka 70 år gammel, etter å ha blitt stanget ihjel av en okse. Sønnen Reiulf tok over gården. Han ble både sparebankdirektør og stortingsrepresentant. Reiulf Strand døde i en alder av 53 år. Kona Turi, født Hovland, tok over Viulgodset og drev det til i 1891, da hun solgte det til sin svoger, grosserer Ole K. Haugen fra Drammen. Han stiftet Viul Træsliperi sammen med grosserer Anton Bommen og trelasthandler Johannes Hornslien Land to år senere. Reiulf og Turi døde imidlertid barnløse.
Viul hovedgård utgjør i dag et landareal på cirka 1 800 daa. Våningshuset på 789 m² sto ferdig i 1741 og ble fullstendig renovert og rehabilitert så sent som i 1980. I tillegg har gården 11 andre bygninger, deriblant en bestyrerbolig på 253 m² fra cirka 1950 og driftsbygning på 3 108 m² oppført omkring 1909. Bygningsmassen framstår som godt vedlikeholdt og flere av husene er bebodde.
Per 2010 var DnB NOR Bank eier (eneaksjonær) av gården, som ble gjort om til aksjeselskap i 1989. Gården ble lagt ut for salg i 2010 og DnB meldte i januar 2011 om at et bud var blitt akseptert.
Viulgrenda rediger
Samfunnet ved Viul ble grunnlagt av oppgangssagene langs Viulfossen på slutten av 1500-tallet, da man kjenner til minst fire sager der. Etter hvert ble det også anlagt hele tre tresliperier lags elva. Viul Træsliperi ble anlagt ved Viulfossen i 1893 og har vært det mest betydningsfulle. Fossen utnyttes nå til kraftproduksjon. Litt ovenfor Viul ligger også Kistefos Træsliberi, som i dag er kjent som Kistefos-Museet i Jevnaker kommune.
Viul har også alltid vært nært knyttet til Åsbygda, som ligger i åssiden ovenfor Viul, opp mot Ringkollen og Nordmarka.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c d Ringerike fogderi (1887) Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Ringerike fogderi 1886. [s.n.] 1887. s. 22 i Haug sogn, Norderhov herred.
- ^ DN. XVI 22, 1361. Diplomatarium Norvegicum XVI, s. 22–23. Egge (Ringerige) 17. juni 1361
- ^ a b O. Rygh (1909) Norske Gaardnavne (b.5, s.41).
- ^ Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 21. mai 2017.
- ^ August von Eyben. (1929). Stamtavle over slægten Stockfleth. H. H. Thieles Boktrykkeri, Kjøbenhavn.[død lenke] Besøkt 2013-05-09