Åpne hovedmenyen

Vittorio Vidali

italiensk politiker
Vittorio Vidali
Vittorio Vidali.jpg
Født27. september 1900[1]
Muggia
Død9. november 1983 (83 år)
Trieste
Beskjeftigelse Politiker, spion
Parti Partito Comunista Italiano
Nasjonalitet Italia (19461983), Kongedømmet Italia (19001946)

Vittorio Vidali (født 27. september 1900 i Muggia, død 9. november 1983) er også kjent som Vittorio Vidale, Enea Sormenti, Jacobo Hurwitz Zender, Carlos Contreras og Comandante Carlos, var en italiensk kommunist og ble en av Stalins fremste utenlandske agenter og drapsmenn, først under den spanske borgerkrig og deretter blant annet i Mellom-Amerika.

Det blir sagt at Vidali var ansvarlig for drapene på minst 400 mennesker i Spania, og for å ha spilt en sentral rolle i mordene på Julio Antonio Mella og Lev Trotskij i Mexico. Blant de som han arrangerte drapene på under den spanske borgerkrigen, var mange kommunister som stod i opposisjon til Stalins form for kommunisme. Her ble han kjent som El Mano Sangre («den blodige hånd»).

Vidali sies å ha vært en av grunnleggerne til det italienske kommunistparti (PCI) og ble landsforvist etter at Benito Mussolini kom til makten i 1922.

Agent for KomminternRediger

Etter at han ble utvist fra Italia dro Vidali til Moskva der han gikk inn i NKVD. Mens han var i Sovjetunionen fikk han en offentlig reprimande for å ha brukt sin stilling i ulike kjærlighetsaffærer.[2] Under dekke av å være en representant for organisasjonen Internasjonale røde hjelp sendte Kommintern Vidali til Mexico for å «rettlede» Partido de los Comunistas Mexicanos, det meksikanske kommunistpartiet.

Mordet på Julio MellaRediger

Julio Antonio Mella var grunnleggeren av Partido Sosialista Popular, det kubanske kommunistpartiet.[3] Mella hadde flyktet fra Cuba under det brutale styret til diktatoren Gerardo Machado.

Mange politiske mord har blitt tillagt Vidali. Det mest berømte der Mella ble myrdet, er blitt gjenskapt av Diego Rivera i maleriet The Arsenal (1928) der Vidali (iført mørk hatt til høyre i bildet) ser på Mella (iført lys hatt). Foran Mella står Tina Modotti.[4] Med Diego Riveras nære omgang med de involverte, blir det sagt at maleriet kom virkeligheten i forkjøpet og at det viser at både Vidali og Rivera var involvert i mordet på Mella.

Vidali antas å ha myrdet Mella med pistolen som han alltid bar på seg. Mordet fant sted i Mexico by 10. januar 1929, måneden etter at Mella var blitt ekskludert fra det meksikanske kommunistpartiet for sin nære omgang med tilhengere av Lev Trotsky. Etter drapet slo Vidali seg sammen med Tina Modotti som var Mellas elskerinne. Noen antar at hun også var involvert i drapet på Mella.

DekkoperasjonenRediger

Mordet på Mella anskueliggjør Vidalis og Kominterns dyktighet på å skjule sine spor. José Agustín López (som ikke hadde noen spesiell politisk tilknytning) ble anklaget for drapet på Mella, og to andre kjente kriminelle, Jose Magriñat and Antonio Sanabría, ble også mistenkt. Politiet stod imidlertid overfor øyenvitner med utsagn som ikke var i overensstemmelse med hverandre og kunne derfor lite gjøre.[5] Til slutt konkluderte man med at Mella var blitt drept på ordre fra Cubas diktator Gerardo Machado, men at Tina Modotti trolig også var involvert. Likevel er det mange på Cuba som mener at Vidali var den ansvarlige,[6] blant annet fordi eventuelle agenter for Machado ville hatt store vansker med å operere uavslørt i det eksil-kubanske miljøet i Mexico by. I tillegg skal både Magriñat og Rivera – som dro til Cuba i 1998 – ha uttalt at de advarte Mella om at han kunne være i fare.

Den spanske borgerkrigRediger

Etter drapet på Mella dro Vidali og Tina Modotti til Spania under der den spanske borgerkrigen hadde brutt ut og hvor representanter for den valgte regjeringen kjempet mot fascismen ledet av Francisco Franco. I Spania kom Vidali inn i ledelsen av den fraksjonen av de internasjonale brigadene som var motstandere av Lev Trotskij og som støttet Komintern og Josef Stalin. Vidali antas å ha stått bak drap på svært mange anti-stalinistiske kommunister og sosialister i samarbeid med en annen av NKVDs agenter, Iosif Romualdovich Grigulevich.[7][8] Som et resultat av dette, ble Vidali både fryktet og hatet av en voksende skare av europeiske venstreorienterte.

Mexico og ItaliaRediger

Etter den spanske borgerkrigen dro Vidali tilbake til Mexico og svært mye tyder på at han var involvert i drapet på Lev Trotskij, 24. mai 1940 i Mexico by sammen med blant andre Grigulevich og den som utførte drapet, Ramón Mercader.

Vittorio Vidali vendte tilbake til Italia i 1947 og ble der valgt inn som parlamentsmedlem for Partito Comunista Italiano, det italienske kommunistpartiet.

Omstendighetene rundt Vittorio Vidali, Ramón Mercader og andre av Stalins utenlandske agenter og Vidal tilstedeværelse i Tyrkia, Spania, Mexico og på Cuba (både før og etter at Fidel Castro kom til makten, har fått mange til å sammenlikne Vidali med romanfiguren James Bond.[9]

ReferanserRediger

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Vittorio Vidali, w6w41cc4
  2. ^ Cacucci, Pino (1999): Tina Modotti
  3. ^ Tennant, Gary (1999): Dissident Cuban communism
  4. ^ «The Arsenal», WikiArt
  5. ^ Albers, Patricia (2002): Shadows, Fire, Snow
  6. ^ Albertani, Claudio : «Vittorio Vidali, Tina Modotti, el stalinismo y la revolución» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Fundación Andreu Nin
  7. ^ Sewell, Rob (2006): «Introduction to The Spanish Revolution 1931-37», In defence of Marxism
  8. ^ «Biografias del Bando Republicano S-Z», La Guerra Civil Española
  9. ^ Gorkin, Julián: «Los asesinos de Trotski» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., Fundación Andreu Nin

LitteraturRediger

  • Albers, Patricia (2002): Shadows, Fire, Snow: The Life of Tina Modotti. Clarkson Potter; ISBN 0-609-60069-9
  • Cacucci, Pino (1999): Tina Modotti: A Life, overs. Patricia J. Duncan, St. Martin's Press; ISBN 0-312-20036-6
  • Ross, Marjorie (2004): El secreto encanto de la KGB: las cinco vidas de Iósif Griguliévich, editorial Farben/Norma, Costa Rica
  • Tennant, Gary (1999): Dissident Cuban communism: the case of Trotskyism, 1932-1965, doktoravhandling, Universitet i Bradford, England (tilgjengelig online)
  • Thomas, Hugh (1997): The Spanish Civil War. Harper and Row, New York, revi og utv. utg.ISBN 0-06-014278-2
  • Thomas, Hugh (1998) Cuba or the Pursuit of Freedom, Da Capo Press; oppd. utg. ISBN 0-306-80827-7

Eksterne lenkerRediger