Vitenskapsåret 2004

	Vitenskapsåret 2004
	2002 \| 2003 \| 2004 \| 2005 \| 2006
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Film \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Radio \| Religion \| Tegneserier \| Teater \| TV \| Videospill
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \| Økonomi
	Teknologi og vitenskap; Polarhistorie \| Meteorologi \| Teknologi \| Vitenskap
	Land; Danmark \| Frankrike \| Norge \| Sverige \| Sør-Korea \| USA
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 2004 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2004.

Hendelser rediger

Antropologi rediger

27. oktober – Oppdagelsen av en tidligere ukjent menneskeart, Homo floresiensis, i Indonesia offentliggjøres.^[1]
19. november – Spanske paleontologer oppdager et 13 millioner år gammelt skjelett som kanskje er en felles forfar til oss og apene.

Astronomi og romfart rediger

3. januar – NASA gjør en vellykket landing med Spirit på Mars.
4. januar – Jorden i perihelium.
15. januar – Roveren Spirit kjører ned fra sin landningsrampe og påbegynner sitt oppdrag på Mars.
23. januar – Romfartsorganisasjonen ESA holder en pressekonferanse i Darmstadt ettersom romsonden Mars Express har funnet tegn på van på Mars.
25. januar - Roveren Opportunity lander på Mars og begynner å sende bilder til NASA.
17. februar – Amerikanske astronomer oppdager et himmellegeme med navnet DW 2004, som er cirka to tredjedeler så stor som Pluto og som beveger seg i bane rundt solen i Kuiperbeltet.
1. mars – En ekstremt fjern galakse på 13,2 milliarder lysår fra jorden oppdages av astronomer fra Sveits og Frankrike. Man har aldri sett galakser på en slik avstand tidligere.
2. mars – Etter cirka et års forsinkelser letter romsonden Rosetta for en elleve år lang reise til kometen Churyumov-Gerasimenko.
15. mars – Astronomer offentliggjør oppdagelsen av Sedna en planetoid som ligner Pluto som kretser omkring solen.
14. mai – Den private romfarkosten SpaceShipOne når opp til 64 kilometers høyde ved en testflygning i California, USA og setter dermed rekord.
18. mai – Vitenskapsmenn ved Chandra X-ray Observatory offentliggjør resultatet som støtter oppfatningen av at universets ekspansjon akselererer.^[2]
1. juli - Romsonden Cassini går inn i bane rundt Saturn.^[3]
8. juli – Planeten Saturn i konjunksjon med solen.
9. juli - Romsonden Cassini som er på veg til månen Titan sender detaljerte bilder av Saturn ringer.
15. juli - Stephen Hawking meddeler at han tapt et veddemål fra 1975 mot John Preskill der Stephen Hawking påstod at ingenting kunne forlate et svart hull.^[4]
8. september – NASAs romkapsel Genesis vender tilbake til jorden etter tre år i rommet. Genesis har samlet inn solpartikler, men det gikk galt med ferden tilbake og resultatene kanskje ikke brukes.
4. oktober – Privateide SpaceShipOne vinner X-prize etter å ha klart en topphøyde på 112 kilometer i sin andre bemannede ferd.
13. desember – Planeten Pluto står i konjunksjon med solen.
25. desember – Romsonden Huygens slippes fra romfarkosten Cassini og begynner sin ferd mot Saturns måne Titans overflate.
27. desember – Stråling fra eksplosjonen av den supermagnetiske nøytronstjernen (Magnetar) SGR 1806-20 når Jorden. Astronomene regner seinere ut at det er den største eksplosjonen som har vært i Melkeveien på 400 år.^[5]

Biologi rediger

26. januar – En hval eksploderer i Tainan City, Taiwan, når den føres gjennom byen til et universitet for obduksjon.^[6]
12. februar – Sørkoreanske forskere beviser at de har laget forstadier til en klonet menneske.
22. april – I tidsskriftet Nature presenterer japanske forskere hvordan de har lykkes skape en mus fra arvemassen av to egg.

Fysikk rediger

14. januar – Fysikere ved Pennsylvania State University skaper den første faste Bose-Einstein kondensatet.^[7]
3. februar – Russiske og amerikanske fysiker presenterer resultater som indikerer at de har funnet grunnstoffene med atomnummer 113 og 115.^[8]
22. mars – Forskere fra Australia, Russland og Hellas meddeler at de har skapt et nytt material, laget av nanoskum av kull. Det har den laveste tetthet som noen sinne har kunnet konstateres for et materiale i fast form.^[9]
19. mai – Et forskerlag med europeiske forskere blir de første til å produsere Tonks–Girardeaugas s.^[10]
24. september – Fysikere fra Université Joseph Fourier og Institut Laue-Langevin i Grenoble meddeler at de har oppdaget en løsning som endres fra flytende til fast form når det varmes opp og smelter igjen når det avkjøles.^[11]

Medisin rediger

29. januar - Forskere i Sverige og USA lykkes fotografere hjernen og se skadene ved Alzheimers sykdom med et PET-kamera.^[4]
6. april - Etter tre års forskning ved Universitetssykehuset i Lund i Sverige kan forskerne se at alle typer kreft i grunnen er like.^[4]
7. april - USAs folkehelse- og kreftinstitutt presenterer en studie i medisintidsskriftet JAMA om påstått forbindelse mellom hyppig ejakulasjon og øket risiko for prostatakreft.^[4]
11. mai - Kronprinsesse Victoria av Sverige innvier et nytt diabetessentrum ved Karolinska sjukhuset. Samtidig presenteres en ny medisin mot aldersdiabetes, som innen tre år skal kunne tilbys pasienter.^[4]
24. juni – Tyske leger oppdager en genetisk feil hos en fireårig gutt som gir ham ekstremt store muskler.
16. juli – Danske forskere har utviklet en såkalt DNA-vaksine mot aids.
23. september – En belgisk kvinne føder et frisk barn etter å ha gjennomgått verdens første transplantasjon av en del av en eggstokk.

Meteorologi rediger

Utdypende artikkel: Meteorologiåret 2004

Paleontologi rediger

9. september - Skjelett av svane- og fiskeøgler har blir funnet på Svalbard av norske paleontologer.^[4]
Ukjent dato - Et lag ledet av Neil Shubin oppdager i løpet av sommeren fossiler av kjøttfinnefisken Tiktaalik på Ellesmere Island i Nunavut, Canada, noe som betydelse for studier av utviklingen av firbente virveldyr.^[12]

Zoologi rediger

9. oktober - Det publiseres et bilde som er tatt i Kongo-Kinshasa, Afrika av en to meter høy ape. Apen kan tilhøre en ukjent art.

Prisvinnere rediger

Abelprisen: Michael F Atiyah, Isadore Singer
Brinellmedaljen: Toshishiko Emi
Copleymedaljen: Harold Kroto
Darwinmedaljen: Enrico Coen og Rosemary Carpenter
Davymedaljen: Takeshi Oka
De Morgan-medaljen: Roger Penrose
Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning: Professor emeritus Ulf Telemand, Universitetet i Lund, svensk lingvistikk
George Van Biesbroecks pris:
- Astronomi: P James E Peebles
- Medisin: Stanley N Cohen, Herbert W Boyer, Yuet Wai Kan og Richard Doll
- Matematikk: Shiing-Shen Chern
Göran Gustafssonpriset:
- Molekylær biologi: Elisabeth Sauer-Eriksson
- Fysikk: Ariel Gobar
- Kjemi: Owe Orwar
- Matematikk: Jeffrey Steiff
- Medisin: Jan Borén
Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Lennart Philipson
Karl Schwarzschild-medaljen: Riccardo Giacconi
Nobelprisen:^[13]
- Fysikk: David J. Gross, H. David Politzer og Frank Wilczek
- Kjemi: Aaron Ciechanover, Avram Hershko og Irwin Rose
- Fysiologi/Medisin: Richard Axel og Linda B. Buck
Shawprisen:Rodger Doxsey
Steeleprisen: Lawrence Evans, Nicolai Krylov, John Milnor og Cathleen Synge Morawetz
Turingprisen: Vinton Cerf og Robert Kahn
Wollastonmedaljen: Geoffrey Eglinton^[14]

Dødsfall rediger

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
April	19.	John Maynard Smith	britisk engelsk	teoretisk evolusjonsbiolog og genetiker	84	1920	^[15]
Juli	28.	Francis Crick	britisk	fysiker og molekylærbiolog, Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1962 for oppdagelsen av den dobbel heliks-strukturen i DNAs oppbygning	88	1916	^[16]
August	15.	Sune K. Bergström	svensk	biokjemiker, Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1982	88	1916	^[17]
Oktober	5.	Maurice Wilkins	newzealandsk britisk	molekylærbiolog, Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962 for oppdagelsen av den doble spiralen i DNAs oppbygning ved hjelp av røntgenstråle diffraksjon	87	1916	^[18]
Desember	26.	Frank Pantridge	britisk nordirsk	lege og kardiolog	88	1916	^[19]