Vitenskapsåret 1693

	Vitenskapsåret 1693
	1691 \| 1692 \| 1693 \| 1694 \| 1695
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1693 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1693.

AstronomiRediger

Johannes Hevelius får publisert stjerneatlaset «Firmamentum Sobiescanum sive Uranometria», med 1564 stjerner.

Utgivelsen av Charles Plumiers første verk, «Description des plantes de l'Amérique», i Paris, som hovedsakelig omhandler bregner.

Den flamske anatomen Philip Verheyen, bruker i hans mye anvendte tekst «Corporis Humani Anatomia», for første gang betegnelsen Akillessene.^[1]

Bernard Frénicle de Bessys «Des quarrez ou tables magiques», en avhandling om magiske kvadrater, blir publisert posthumt.
Edmond Halley utgir en artikkel i «Philosophical Transactions of the Royal Society» om livrenter som inneholder en tabell over livslengde laget på grunnlag av statistikk fra Breslau framstilt av Caspar Neumann.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Mars	3.	James Bradley	engelsk	anglikansk prest og Astronomer Royal		1762	^[2]
April	3.	George Edwards	engelsk	naturforsker	79	1773	^[3]

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
Februar	18.	Elias Tillandz	svensk	lege og botaniker		1640
Oktober	4.	Thomas Clayton	engelsk	lege, akademiker og politiker		ca. 1612
Desember	22.	Elisabeth Hevelius	polsk	astronom	48	1647	^[4]

^ Chapter XV, s. 328: "quae vulgo dicitur chorda Achillis".
^ (no) James Bradley i Store norske leksikon
^ Edwards, George i Deutsche Biographie
^ Cook, A. (2000). «Johann and Elizabeth Hevelius, astronomers of Danzig». Endeavour. 24: 8–12. PMID 10824438. doi:10.1016/s0160-9327(99)01263-6.