Vitenskapsåret 1554

	Vitenskapsåret 1554
	1552 \| 1553 \| 1554 \| 1555 \| 1556
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1554 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1554.

Oppdagelsesreiser

November – John Lok reiste til Guinea på oppdrag av kjøpmenn i London. Beretningen, skrevet av skipsoffiseren Robert Gaynsh, ble publisert i 1572.^[1]
André Thévet fikk publisert beretningen «Cosmographie de Levant», om et sendebud til Konstantinopel. Lyon.

Astronomi

Johannes Stadius fikk publisert sitt første arbeid, «Ephemerides novae at auctae». Köln.

Fysikk

Giambattista Benedetti fikk publisert to utgaver av avhandlingen «Demonstratio proportionum motuum localium» (Sammenlignende visning av lokal bevegelse), der han viser at luftmotstand er en funksjon av overflate og ikke av volum. Legemer i fritt fall kan altså bare ha samme hastighet i det tomme rom. Venezia.

Teknologi

Kirken Sant'Andrea i Via Flaminia, Roma ble fullført, tegnet av Giacomo Barozzi da Vignola. Dette var den første kirken i den italienske renessansen med elliptisk kuppel som opptakt til barokk arkitektur.

Biologi

Guillaume Rondelet fikk publisert verkene «Libri de piscibus marinis in quibus verae piscium effigies expressae sunt» (Boken om fiskene i havet, der virkelige bilder av fisker er vist). Lyon.
Ulisse Aldrovandi organiserer et herbarium.^[2] Bologna.
Rembert Dodoens fikk publisert urteboken «Cruydt-Boeck»^[3]. Antwerpen.
Conrad Gesner fikk publisert «Historiae animalium, Liber II: De quadrupedibus oviparis» (Dyrenes historie bind 2: Om eggleggende firfotinger), med bl.a. den første vestlige beskrivelsen av marsvin.^[4] Zürich.
Ippolito Salviani fikk publisert første bind av verket «Aquatilium animalium historiae», et grunnlag for moderne iktyologi. Roma.

Fødsler

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Dødsår	Ref.
		Walter Raleigh	engelsk	oppdagelsesreisende	ca. 64	1618	^[5]^[6]

november – Jakob Christmann (død 1613), tysk humanist og astronom.

Dødsfall

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Juli	2.	Pedro Cieza de León	spansk	conquistador, oppdagelsesreisende og historiker	ca. 34	ca. 1520	^[7]

21. februar – Hieronymus Bock (født 1498), tysk botaniker.
22. september – Francisco Vásquez de Coronado (født om lag 1510), spansk conquistador.
Ukjent dato −
- Tan Yunxian (født 1461), kinesisk lege.
- Hugh Willoughby, engelsk oppdagelsesreisende.^[8]

Lopo Homems verdenskart. Lisboa.
Walter Raleigh]
(1554–1616)

Referanser

^ Kerr, Robert (1824). A general history and collection of voyages and travels. 7. Edinburgh: Blackwood. s. 229. Besøkt 25. oktober 2019.
^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3. utg.). New York: Simon & Schuster. s. 245. ISBN 0-671-74919-6.
^ (nl)«Rembert Dodoens: iets over zijn leven en werk — Dodoens' werken». Plantaardigheden—Project Rembert Dodoens/Rembertus Dodonaeus. Balkbrug: Stichting Kruidenhoeve/Plantaardigheden. 20. desember 2005. Besøkt 25. oktober 2019. «... het Cruijdeboeck, dat in 1554 verscheen. Dit meesterwerk was na de bijbel in die tijd het meest vertaalde boek. Het werd gedurende meer dan een eeuw steeds weer heruitgegeven en gedurende meer dan twee eeuwen was het het meest gebruikte handboek over kruiden in West-Europa. Het is een werk van wereldfaam en grote wetenschappelijke waarde. De nieuwe gedachten die Dodoens erin neerlegde, werden de bouwstenen voor de botanici en medici van latere generaties. (... the Cruijdeboeck, publisert i 1554. Dette mesterstykket var, nest etter Bibelen, den mest oversatte boken på den tiden. De kom nye opplagn i mere enn ett århundre, ohg i mere enn to århundre var den det mest brukte oppslagsverket om urter. Det er et verdensbrømt verk og har høyeste vitenskapelige verdi. De nye tankene som Dodoens skrev ned ble byggesteinene for botanikere og leger i senere generasjoner.)»
^ Gmelig-Nijboer, C. A. (1977). Conrad Gessner's "Historia Animalum": an Inventory of Renaissance Zoology. Krips Repro B.V. s. 69–70.
^ (no) «Walter Raleigh» i Store norske leksikon
^ Nicholls, Mark (2004). «Ralegh, Sir Walter (1554–1618)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/23039. Besøkt 25. oktober 2019.
^ (no) «Pedro de Cieza de León» i Store norske leksikon
^ McDermott, James (2004). «Willoughby, Sir Hugh (d. 1554?)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/29599. Besøkt 25. oktober 2019.

[1] Kerr, Robert (1824). A general history and collection of voyages and travels. 7. Edinburgh: Blackwood. s. 229. Besøkt 25. oktober 2019.

[2] Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3. utg.). New York: Simon & Schuster. s. 245. ISBN 0-671-74919-6.

[3] (nl)«Rembert Dodoens: iets over zijn leven en werk — Dodoens' werken». Plantaardigheden—Project Rembert Dodoens/Rembertus Dodonaeus. Balkbrug: Stichting Kruidenhoeve/Plantaardigheden. 20. desember 2005. Besøkt 25. oktober 2019. «... het Cruijdeboeck, dat in 1554 verscheen. Dit meesterwerk was na de bijbel in die tijd het meest vertaalde boek. Het werd gedurende meer dan een eeuw steeds weer heruitgegeven en gedurende meer dan twee eeuwen was het het meest gebruikte handboek over kruiden in West-Europa. Het is een werk van wereldfaam en grote wetenschappelijke waarde. De nieuwe gedachten die Dodoens erin neerlegde, werden de bouwstenen voor de botanici en medici van latere generaties. (... the Cruijdeboeck, publisert i 1554. Dette mesterstykket var, nest etter Bibelen, den mest oversatte boken på den tiden. De kom nye opplagn i mere enn ett århundre, ohg i mere enn to århundre var den det mest brukte oppslagsverket om urter. Det er et verdensbrømt verk og har høyeste vitenskapelige verdi. De nye tankene som Dodoens skrev ned ble byggesteinene for botanikere og leger i senere generasjoner.)»

[4] Gmelig-Nijboer, C. A. (1977). Conrad Gessner's "Historia Animalum": an Inventory of Renaissance Zoology. Krips Repro B.V. s. 69–70.

[5] (no) «Walter Raleigh» i Store norske leksikon

[6] Nicholls, Mark (2004). «Ralegh, Sir Walter (1554–1618)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/23039. Besøkt 25. oktober 2019.

[7] (no) «Pedro de Cieza de León» i Store norske leksikon

[8] McDermott, James (2004). «Willoughby, Sir Hugh (d. 1554?)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/29599. Besøkt 25. oktober 2019.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]