Wikipedia

Vitenskapelig skeptisisme

Vitenskapelig skeptisisme (også omtalt som kun skeptisisme) er en metode for å tilnærme seg virkeligheten som bidrar til å sile bort påstander som er uten vitenskapelig grunnlag. Skepsis, som vitenskapelig fundert tvil, er en grunnholdning, et utgangspunkt, for å møte og vurdere påstander med.[1] Skepsis er å spørre om påstander er støttet av empirisk forskning og kan reproduseres som del av en metodisk standard for å etterstrebe «forlengelsen av sertifisert kunnskap».[2] Eksempelvis har den amerikanske sosiologen Robert K. Merton (1910–2003) slått fast at alle ideer må bli undersøkt og underkastet streng, strukturert gransking av fellesskapet.[3]

Skepsis' logo

Vitenskapelig skeptisisme er ikke det samme som filosofisk skeptisisme. Sistnevnte stiller spørsmål til vår mulighet til å hevde å ha noen som helst kunnskap om verdens vesen og hvordan vi oppfatter den. Metodologisk skeptisisme er også lik, men også forskjellig. Den er særlig knyttet til metodene, filosofien og forfatterskapet til René Descartes (1596–1650)[4] og handler den systematiske prosessen å være skeptisk (eller betvile) sannheten i ens tro. Den nye skeptisisme beskrevet av livssynshumanisten og skeptikeren Paul Kurtz (1925–2012) er derimot vitenskapelig skeptisisme.[5]

Et berømt sitat av Margaret Mead er at «barn må lære hvordan å tenke, ikke hva de skal tenke.»[6] På samme vis er vitenskapelig skeptisisme en metode som baserer seg på vitenskapelige forskning og kunnskap.[1] En definisjon på vitenskapelig skeptisisme er: «En skeptiker er en som foretrekker oppfatninger og konklusjoner som er pålitelige og gyldige framfor de som beroligende eller praktiske, og derfor strengt og åpent bruker fremgangsmåtene ifølge vitenskap og fornuft for alle empiriske påstander, særlig sine egne. En skeptiker aksepterer midlertidig enhver påstand som er logisk gyldig og rimelig og er grundig sikret av tilgjengelig kunnskap, og studerer fallgruvene i menneskelig fornuft og mekanismene for bedrag for å unngå å bli lurt av andre eller seg selv. Skeptisisme verdsetter metode over enhver bestemt konklusjon.»[7]

Vitenskapelig skeptisisme er ikke et trossystem. Det er ingen læresetning eller faste dogmer som forteller hva man skal tro på. Tvert imot bidrar vitenskapelige metoder til at selv det som kan virke sikkert og overbevisende, som eksempelvis nye forskningsresultater, til gjennomgå resultatet på nytt for å forsikre at det etablert kunnskap er sikret. En skeptiker er således en som utøver vitenskapelig skepsis, stiller spørsmål, sjekker referanser, vurderer om påstandene som hevdes er sannsynlige ut fra den kunnskap vi allerede har.[8] Vitenskapen forholder seg til sannsynligheten for at en påstand er korrekt. Eksempelvis, er det noe som helst grunnlag for at spøkelser finnes og at hus er hjemsøkt ut ifra den kunnskap som allerede eksisterer? Om det er veldig lite sannsynlig at en påstand kan være riktig, er den i praksis «usann». Spøkelser finnes ikke. Skulle det derimot dukke opp god vitenskapelig forskning som utover enhver tvil beviser at det unaturlige faktisk eksisterer, må også skeptikeren endre oppfatning. En skeptiker kan ikke selv velge hva man tror eller ikke tror på.[9] Det er ikke et nederlag å ta feil så lenge man tar konsekvensen av det og retter opp feilen. Et gammel ordtak sier: «Å forsvare en feil er å feile igjen».

Vitenskapelig skeptisisme er ikke ateisme. Man kan utmerket være både religiøst troende og ha en skeptisk holdning til påstander som er tvilsomme. Man kan be for en venn på sykeleie og samtidig stille seg tvilende eller avvisende til religiøs helbredelse og alternative mirakelkurer. Man kan tro på en guddom uten å akseptere alle som hevder å være guddommens profet.[10]

Skepsis er et middel til å velge den beste behandlingen som eksisterer mot en lidelse, det er en metode for å skaffe den mest korrekte forståelsen av historien, og det er en forsvarsmekanisme mot dem som er ute etter pengene, tankene og tiden din.[11]

Referanser rediger

  1. ^ a b Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil (2012). «Innledning». Skepsis. Guide til kritisk tenkning. Humanist forlag. s. 14. ISBN 9788292622841. 
  2. ^ Stemwedel, Janet D. (29. januar 2008): «Basic concepts: the norms of science» (blogg), ScienceBlogs: Adventures in Ethics and Science (Seed Media Group): siterer Merton, R. K. (1942)
  3. ^ Merton, R. K. (1942): «The Normative Structure of Science» i: Merton, Robert King (1973): The Sociology of Science: Theoretical and Empirical Investigations. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-52091-9
  4. ^ Leiber, Justin, red.: «A Philosophical Glossary» Arkivert 21. juni 2001 hos Wayback Machine., Philosophy Department, University of Houston, USA.
  5. ^ Kurtz, Paul (1992): The New Skepticism: Inquiry and Reliable Knowledge. Prometheus. ISBN 0-87975-766-3. s. 371
  6. ^ Margaret Mead: «Children must be taught how to think, not what to think.», Goodreads
  7. ^ Novella, Steven (17. november 2008): "Skeptic – The Name Thing Again", Skepticblog
  8. ^ Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil (2012). «Innledning». Skepsis. Guide til kritisk tenkning. Humanist forlag. s. 15. ISBN 9788292622841. 
  9. ^ Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil (2012). «Innledning». Skepsis. Guide til kritisk tenkning. Humanist forlag. s. 16. ISBN 9788292622841. 
  10. ^ Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil (2012). «Innledning». Skepsis. Guide til kritisk tenkning. Humanist forlag. s. 17. ISBN 9788292622841. 
  11. ^ Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil (2012). «Innledning». Skepsis. Guide til kritisk tenkning. Humanist forlag. s. 20. ISBN 9788292622841. 

Litteratur rediger

  • Klausen, Mona Hide & Hope, Kjetil, red. (2012): Skepsis. Guide til kritisk tenkning, Humanist forlag, ISBN 978-82-92622-84-1
  • Carroll, Robert Todd (2003): The Skeptic's Dictionary: A Collection of Strange Beliefs, Amusing Deceptions, and Dangerous Delusions. John Wiley & Sons. ISBN 0-471-27242-6.
  • Randi, James (Juni 1982): Flim-Flam! Psychics, ESP, Unicorns, and Other Delusions. Prometheus Books. ISBN 0-345-40946-9. s. 342
  • Randi, James; Arthur C. Clarke (1997): An Encyclopedia of Claims, Frauds, and Hoaxes of the Occult and Supernatural. St. Martin's Griffin. ISBN 0-312-15119-5. s. 336.
  • Sagan, Carl; Ann Druyan (1997): The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark. Ballantine Books. ISBN 0-345-40946-9. s. 349.
  • Gardner, Martin (1957): Fads and Fallacies in the Name of Science. Dover Publications. ISBN 0-486-20394-8. s. 373
  • Shermer, Michael (1997): Why People Believe Weird Things. St Martins Griffin and Company. ISBN 978-0-8050-7089-7. s. 349

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vitenskapelig_skeptisisme&oldid=19483598»