Vitalij Ginzburg
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født 21. septemberjul./ 4. oktober 1916greg. i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva[13][14]) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.
| Vitalij Ginzburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1916[1] Moskva i Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 8. nov. 2009[2][3][4][5] (93 år) Moskva i Russland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astrofysiker, oppfinner, universitetslærer, naturviter, teoretisk fysiker | ||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1942) | ||
| Utdannet ved | fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet Statsuniversitetet i Moskva[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Ektefelle | Olga Zamsha Ginzburg Nina Yermakova Ginzburg | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1916–) Sovjet-Russland Sovjetunionen Russland[7][8][9] | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society
National Academy of Sciences (1981–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[10] Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–)[11] Academy of Sciences of Moldova American Academy of Arts and Sciences Indias nasjonale vitenskapsakademi Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences)[12] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2003) Wolfprisen i fysikk (1994/95) | ||
| Arbeidssted | Lebedev-instituttet | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Doktorgrads- studenter | 9 oppføringer
Efim Fradkin
Leonid Keldysj Vjatsjeslav Mukhanov Benjamin Fain Oleg Dolgov Vladimir Zjeleznjakov Q22045643 Q22045640 Vladislav Pustovojt | ||
| Kjent for | Plasma, Superfluiditet | ||
|
| Nobelprisen i fysikk 2003 |
Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.[15]
I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten.[16] Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.
Biografi rediger
Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916[17], faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år.[18] Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.[19]
I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.
I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.[20]
Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.[21]
Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.[22]
På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen.[23] Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.[24]
Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.
Ginzburg døde 8. november 2009 på grunn av hjerteinfarkt.[25] Han ble begravd 11. november 2009 i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.[26][27]
Referanser rediger
- ^ Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 5149815, besøkt 14. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, oppført som Vitaly Lazarevich Ginzburg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vitaly-Ginzburg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Life In Legacy, «Week ending Saturday, November 14, 2009»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Katalog der Deutschen Nationalbibliothek». Besøkt 7. oktober 2015.
- ^ «Умер академик Виталий Гинзбург». lenta.ru. Besøkt 7. oktober 2015.
- ^ Nikonov Vyatsjeslav. «Physicists have nothing to do with miracles».
- ^ «The Nobel Prize in Physics 2003». www.nobelprize.org. Besøkt 6. oktober 2015.
- ^ Irina, Mudrova. Великие евреи. 100 прославленных имен. (Store jøder. 100 fremtredende navn). ISBN 9785457351332.
- ^ «Памяти Виталия Лазаревича Гинзбурга». ufn.ru. Besøkt 10. oktober 2015.
- ^ Medvedev, Zhores. The Rise and Fall of T.D. Lysenko. New York: Columbia University Press.
- ^ «Виталий Гинзбург: С Ландау трудно было спорить». Российская газета. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Кафедра проблем физики и астрофизики. Факультет общей и прикладной физики МФТИ. Московский физико-технический институт. Интернет-портал «Легендарный Физтех»». 18. juli 2011. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ www.jewishvirtuallibrary.org. «Vitaly Ginzburg». Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «RUSSIA: Religious revival troubles Vitaly Ginzburg - University World News». www.universityworldnews.com. Besøkt 9. oktober 2015.
- ^ «[Академики РАН Юрий Рыжов и Виталий Гинзбург: о шпиономании в России, репрессиях против ученых и состоянии науки в стране] - [Радио Свобода © 2015]». www.svoboda.org. Besøkt 9. oktober 2015.
- ^ «AFP: Russian bomb physicist Ginzburg dead at 93». 13. april 2010. Arkivert fra originalen 13. april 2010. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Академик Гинзбург похоронен на Новодевичьем кладбище в Москве». РИА Новости. Besøkt 8. oktober 2015.
- ^ «Московские могилы. Гинзбург В.Л.». www.moscow-tombs.ru. Besøkt 8. oktober 2015.
Eksterne lenker rediger
- (en) Vitaly Ginzburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 2003 hos Nobelprize.org
- (en) Vitalij Ginzburg hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 2003