Vita Ædwardi Regis
Vita Ædwardi Regis (Livet til kong Edvard) eller dens fulle tittel Vita Ædwardi Regis qui apud Westmonasterium Requiescit (Livet til kong Edvard som hviler ved Westminster) er et historisk verk som ble sammenstilt av en anonym forfatter ca. 1067. Verket var bestilt av dronning Edith av Wessex, hustru av kong Edvard Bekjenneren. Verket har overlevd i ett eneste manuskript, datert til ca. 1100, nå i British Library. Forfatteren er ukjent, men var en tjener av dronningen og sannsynligvis opprinnelig fra Flandern. Blant de kandidater som er fremmet er Goscelin og Folcard, munker ved det franske klosteret Abbaye Saint-Bertin i Saint-Omer.
Teksten er i to deler; den første handler om England i tiårene før den normanniske erobringen i 1066, og aktivitetene til familien Godwin, jarl av Wessex, som for øvrig også var far til Edith av Wessex; og den andre halvdelen om kong Edvard Bekjennerens hellighet. Det er sannsynlig at de to delene var opprinnelig adskilte. Den første boken er en sekulær historie, ikke en hagiografi, men den andre boken er motsvarende hagiografisk og ble benyttet som grunnlag for senere helgenbiografier dedikert til kongen, eksempelvis de av Osbert av Clare og Ailred av Rievaulx.
Manuskripter rediger
Det er to moderne utgaver, de av Henry Richards Luard (1858) og Frank Barlow (1962, 1992).[1] Vita Ædwardi Regis har blitt bevart i ett manuskript, skrevet i folioer 38 til 57 i British Librarys Harley MS 526, disse tyve folioer måler rundt 13 x 18,5 cm og skrevet i «brunaktig blekk».[2] Skrevet på manuskriptet ved en senere dato er navnet til Richard Bancroft, erkebiskop av Canterbury (1604–1610), som må derfor ha vært den som skaffet seg verket. Verkets lokalisering før erkebiskop Bancroft fikk tak i det er uklart, men mulige steder inkludert Canterbury selv er St. Pauls katedral i London eller Westminster Abbey ettersom Bancroft hadde tidligere vært en kannik ved Westminster foruten også skatteminister, domherre og biskop av London.[3]
Harley-manuskriptet var sannsynligvis skrevet ned ved Canterburykatedralen en gang rundt 1100 i henhold til skriverens stil.[4] De to senterfoliene som opprinnelig hadde ligget mellom 40 og 41 og 54 og 55 er derimot gått tapt,[3] skjønt deres innhold kan delvis bli rekonstruert.[5] Verket nyere redaktør, historikeren Frank Barlow, mener at det var basert på en tidligere versjon av teksten ved Canterburykatedralen fra rundt 1085; han antar at andre kopier, i dag gått tapt, eksisterte ved Westminster Abbey og Bury St Edmunds, fra hvor avledende verker ble skrevet.[6]
Datering rediger
Historikeren Frank Barlow har karakterisert dateringen av Vita Ædwardi Regis som «relativt enkel» i sammenligningen med andre tekster fra tidsepoken.[7] Den siste hendelsen som er referert i teksten er slaget ved Hastings i 1066, og verket som en helhet må ha bli satt sammen før dronning Edith døde og erkebiskop Stigand ble avsatt, henholdsvis 1070 og 1075.[7]
Verket ble bestilt av dronning Edith for å feire gjerningene til hennes familie, særlig hennes ektemann Edvard, hennes far jarl Godwin av Wessex, og hennes brødre, jarl Toste av Northumbria og kong Harald Godwinson.[8] Det er sannsynlig at dronningen hadde beordret verket utført etter modell av hennes forgjenger, Emma av Normandie, som hadde bestilt en lignende verk, Encomium Emmae.[9] Historikeren J. L. Grassi har argumentert at forfatteren av Vita Ædwardi Regis hadde tilgang til innsideinformasjon som en tjener av dronningen.[10]
Det er to særskilte seksjoner i verket, bok I og bok II, og iverksettelsene for utførelsen av begge var forskjellige. Bok I er kjernen i den historiske fortellingen, kanskje den delen som ble bestilt av dronningen.[11] Selv om den slutter med at kong Edvard dør, indikerer de tidlige delene av teksten at han var fortsatt i live; så selv om den var satt sammen etter monarkens død ble den antagelig skrevet i løpet av hans livstid.[12] Bok I var ikke helliget til kong Edvard som spiller en relativ mindre del i fortellingen, men isteden til Edith selv, hennes far og hennes brødre Harald og Toste, og den ble derfor oppgitt med deres voldelige død i 1066, for atter å bli tatt opp igjen og redigert senere for ta deres plass i den sammensatte verket av to bøker.[13]
Bok II er i sammenligning relativ kort, og er helliget kong Edvard; den består av en liste av mirakler eller delvis mirakuløse hendelser som demonstrerer Edvards fromhet og mirakelfremkallende krefter.[14] Den ble helt sikkert skrevet før erkebiskop Stigand ble avsatt, men Frank Barlow forslår at den kan bli mer bestemt datert til 1067.[15]
Forfatterskap rediger
Forfatteren av teksten er ukjent. En del aspekter gjør at man med rimelig sikkerhet kan anta hvem forfatteren var. Han var eller hadde vært i ordinasjon, enten som munk eller som klerk, han hadde vært tjener av dronning Edith, og han var ikke engelsk.[16] Det er meget sannsynlig at han var normannisk, men enten fra Flandern eller fra Lotharingia.[17] Flamsk er mest sannsynlig ettersom han nevner Saint-Omer og Boudewijn V av Flandern som fortrolig, sistnevnte tre ganger.[18] Hans staving av stedsnavn minner om ortografien som er karakteristisk for områder som snakket kontinentale germanske språk.[19]
Barlow har argumentert at forfatteren muligens kan bli identifisert med enten Goscelin eller Folcard (senere abbed av Thorney), begge munker av klosteret Abbaye Saint-Bertin i Saint-Omer.[20] De begge var flamske, den førstnevnte kom til England ca. 1061 for å arbeide i tjenesten til biskop Herman av Ramsbury, opprinnelig fra hertugdømmet Lorraine, mens den sistnevnte kom til England ved en ukjent dato før 1069, kanskje også før 1066.[21] I 1943 postulerte historikeren Richard Southern at Goscelin sannsynligvis var forfatteren,[22] og dette var også den identifikasjonen som Antonia Gransden foretrakk.[23] Spørsmålet er imidlertid fortsatt åpent da bevisene for dem begge ikke er utvetydig.[24]
Teksten rediger
Vita Ædwardi Regis er i seg selv ikke spesielt hagiografisk, og er mer sammenlignbart med verker som Asser av Sherbornes Vita Alfredi (Livet til Alfred) eller Einhards Vita Caroli (Livet til Karl) enn til helgens liv.[25] Frank Barlow mener at den nærmeste parallellen var Vita Regis Rotberti Pii, en biografisk fortelling om regimet til Robert den fromme, konge av Frankrike, skrevet en gang etter 1031 ved munken Helgaud ved Fleuryklosteret i Frankrike.[26] Bok I i Vita Ædwardi Regis, den største andelen av verket, er ikke hagiografisk i det hele tatt. Osbert av Clare, som skrev den første rene hagiografien over kong Edvard Bekjenneren, overså Bok I og bygde sin fortelling rundt Bok II.[27] For moderne historikere har Bok I langt større verdi. I historikeren J. L. Grassis vurdering er det den mest verdifulle narrative kilde for regimet til Edvard Bekjenneren, og inneholder rundt 40 unike punkter av informasjon.[28] Bok I er nøstet inn med poesi, noe som er hovedsakelig fraværende i Bok II, vanligvis benyttet som «overgangsstykker» eller «fortellerbroer» mellom de ulike fasene i fortellingen.[29]
Som en kilde har Vita Ædwardi Regis blitt benyttet av senere middelalderforfattere. William av Malmesbury rådførte seg med den, og hans Gesta Regum inneholder utdrag, det samme gjør Osbert av Clares Vita.[30] Sulcards Prologus de Construccione Westmonasterii, skrevet en gang rundt 1085, gjør også bruk av verket, og det er dette som gjør det mulig for historikerne å teoretisere at en kopi av Vita Ædwardi Regis var ved klosteret i Westminster ved denne tiden.[31] Ytterligere bruk av teksten, om enn indirekte, ble gjort av den berømte cistercianske munken fra Northumbria, Ailred av Rievaulx. Ailreds Vita S. Eduardi Regis et Confessoris var den mest omfattende sirkulerte helgenbiografi over Edvard Bekjenneren, og alle senere redegjørelser av Edvards mirakler og liv er basert på denne boken.[32] Bok IV av Richard av Cirencesters Speculum Historiale de Gestis Regum Angliae er en samling basert på Ailreds Vita og inneholder utdrag fra Vita Ædwardi Regis, noen som er – grovt sett 500 ord om Ediths ekteskap til Edvard – som er unike og antagelig representerte en del av en tapt seksjon av den opprinnelige Vita Ædwardi Regis.[7]
Referanser rediger
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. 2-127; Luard (red.): Lives of Edward the Confessor, s. 389-435
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, ss. xxviii-lxxix; Gransden: Historical Writing, s. 60
- ^ a b Barlow (red.): Life of King Edward, s. lxxix
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxviii-lxxix; Gransden: Historical Writing, s. 60, n. 126
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xl, n. 117
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. lxxx
- ^ a b c Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxix
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xix; Grassi: Vita Ædwardi Regis, s. 88
- ^ Grassi: Vita Ædwardi Regis, s. 102
- ^ Grassi: Vita Ædwardi Regis, s. 87 et passim
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxx
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxx-xxxi
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxxi
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxxi-xxxii
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxxii
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, ss. xliv-xlvi; Gransden: Historical Writing, s. 63-64
- ^ Barlow (ed.): Life of King Edward, s. xlv
- ^ Gransden: Historical Writing, s. 63
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xlv, og n. 153; Gransden: Historical Writing, s. 63
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, ss. xlvi-lix
- ^ Barlow: «Folcard»; Barlow (red.): Life of King Edward, s. xlvii
- ^ Southern: «First Life», ss. 397-400
- ^ Gransden: Historical Writing, s. 64-65
- ^ Gransden: Historical Writing, s. 65-66; Grassi: Vita Ædwardi Regis, s. 88
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxii-xxiii
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxi
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxv
- ^ Grassi: Vita Ædwardi Regis, s. 87
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xix
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, ss. xxxiii-xxxiv
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, s. xxxvi-xxxvii
- ^ Barlow (red.): Life of King Edward, ss. xxxvii-xxix
Litteratur rediger
- Barlow, Frank (2004): «Folcard (d. after 1085), monk, musician, and hagiographer», Oxford Dictionary of National Biography
- Barlow, Frank, red. (1992): The Life of King Edward who Rests at Westminster Attributed to a Monk of Saint-Bertin (2. utg.), Oxford: Clarendon Press, ISBN 0-19-820203-2
- Gransden, Antonia (1997): Historical Writing in England, 1, , c. 550–c.1307, London: Routledge, ISBN 0-415-15124-4
- Grassi, J. L. (2003): «The Vita Ædwardi Regis: The Hagiographer as Insider», i: Gillingham, John: Anglo-Norman Studies: Proceedings of the Battle Conference, XXVI, Woodbridge: Boydell & Brewer, ss. 87-102, ISBN 1-84383-072-8, ISSN 0954-9927
- Luard, Henry Richards, red. (1858): Lives of Edward the Confessor: I. La Estoire de Seint Aedward le Rei. II. Vita Beati Edvardi Regis et Confessoris. III. Vita Æduuardi Regis qui Apud Westmonasterium Requiescit, Rerum Britannicarum Medii Aevi scriptores ; 3, London: Longman, Brown, Green, Longmans, and Roberts
- Southern, R. W. (1943): «The First Life of Edward the Confessor» (PDF), The English Historical Review 58: 385–340, ISSN 0013-8266