Visayavortesvin

pattedyrart

Visayavortesvin (Sus cebifrons) er en utryddingstruet art i pattedyrslekten svin, som lever endemiskFilippinene, og hadde som sitt utbredelsesområde de seks øyene Cebu, Negros, Panay, Masbate, Guimaras og Siquijor. På de flerspråklige øyene der arten lever eller har levd kalles arten baboy ihalas, manggalisak banban, baboy talunon eller bakatin.

Visayavortesvin, Cincinnati Zoo.
Sus cebifrons range map.png

BeskrivelseRediger

Dyret når en kroppslengde på mellom 80 og 100 centimeter, en mankehøyde omkring 60 centimeter og en vekt mellom 30 og 70 kilogram. Pelsens farge er mørkebrun og hanner har dessuten en lang man ved sin nakke. Hodet har tre par vorter (pustler).

Arten forekommer på vestlige Visayasøyene som er en del av Filippinene. Den forekommer vilt på øyene Panay og Negros, og muligens på Masbate[1][2]; på Cebu og flere mindre øyer synes arten utdødd, skjønt reintroduksjon og tamt hold forsøkes. Habitatet utgjøres av skoger, hovedsakelig regnskoger.

 
Unge, på Parken Zoo i Eskilstuna i Sverige.

Det er ikke meget kjent om dyrets levesett. De skal helst leve i grupper på fire til fem individer, skjønt ensomme hanner observeres. Likesom de fleste andre svinedyr er de altetende som livnærer seg av frukter, røtter, insekter, egg, mindre virveldyr og åtsel.

Likesom flere andre dyr på Filippinene er visayavortesvin utryddingstruede. De er truet på grunn av menneskets ødeleggelse eller innskrenkelse av deres leveområder, særlig ved trefelling og svedjebruk. De betraktes også som skadedyr og jages når de graver i dyrket mark.[3][4][5] IUCN lister Sus cebifrons som akutt truet (CR). Visayavortesvin er også sårbae for genetisk kontaminasjon, ettersom de lett parrer seg og hybridiseres med forvillede tamgriser.[3][4]

For å bevare arten finnes det vernesoner og avlsprogram i dyreparker, blant annet inngår de i det europeiske bevaringssamarbeidet EEP.

ReferanserRediger

  1. ^ Wikramanayake, Eric; Dinerstein, Eric; Loucks, Colby J.; Olson, David M.; Morrison, John; Lamoreux, John; McKnight, Meghan; Hedao, Prashant (2002). Terrestrial Ecoregions of the Indo-Pacific: A Conservation Assessment. Island Press. s. 494. ISBN 9781559639231. 
  2. ^ Porter, Valerie; Alderson, Lawrence; Hall, Stephen J.G.; Sponenberg, D. Phillip (2016). Mason's World Encyclopedia of Livestock Breeds and Breeding. 2. CABI. s. 621. ISBN 9781845934668. 
  3. ^ a b Nuijten, Rascha J.M.; Bosse, Mirte; Crooijmans, Richard P.M.A.; Madsen, Ole; Schaftenaar, Willem; Ryder, Oliver A.; Groenen, Martien A.M.; Megens, Hendrik-Jan (2016). «The Use of Genomics in Conservation Management of the Endangered Visayan Warty Pig (Sus cebifrons. International Journal of Genomics. doi:10.1155/2016/5613862. 
  4. ^ a b Reyes, Gladys. «Saving the Visayan Warty Pig». Besøkt 24. november 2019. 
  5. ^ Hildyard, Anne, red. (2001). Endangered Wildlife and Plants of the World. 8. Marshall Cavendish. ISBN 9780761472025. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger