Virusmembran
Virusmembran er lipiddobbeltlag som omgir en del virus, inkludert visse bakterievirus, plantevirus og soppvirus. De inneholder protein fra virusets eget genom og gjerne også membranprotein fra vertscellen. De har ulike roller, som vern av arvestoffet (DNA eller RNA), å skjule viruset fra immunforsvaret og å føre viruset inn i en vertscelle. Nydannede virus med en ytre membran kan forlate vertscellen sin uten å ødelegge cellemembranen, og trenger slik heller ikke å drepe vertscellen sin for å nå ut til nye vertsceller.[1][2]
Virus får membranene sine når de knopper seg ut av en membran i vertscellen; i hovedsak fra plasmamembranen, men også fra andre membraner, som membranene til golgiapparatet og endoplasmatisk retikulum. Hvilken membran de blir dannet fra er avhengig av virusart.[1][3] Selv om virusmembranene har opphav i vertscellen, kan lipidsammensetningen deres skille seg fra den membranene i vertscellen har.[2]
De fleste virus med membran infiserer celler uten cellevegg (slik som dyreceller), mens de fleste virus uten membran infiserer celler med cellevegg.[1]
Ved inngang i en vertscelle vil virusmembranen smelte sammen med membranen til vertscellen og virusarvestoffet blir ført inn i cellen. Denne prosessen krever energi og blir drevet av glykoproteinkompleks i virusmembranen. Disse glykoproteinene viser seg gjerne som pigger på elektronmikroskopbilder.[4] Glykoprotein i virusmembraner blir dannet på overflaten av endoplasmatisk retikulum og sendt inn denne organellen mens de blir dannet. Glykoprotein fra virus er ofte mer glykosylerte enn protein fra verten, kanskje for å skjule epitoper fra immunforsvaret.[3]
I celler som har cellevegger, som hos de fleste bakterier, sopper og planter, er forholdene annlerledes for virus med membraner og de behøver metoder for å trenge gjennom eller gå utenom celleveggen. Bakteriofager i slektene Corticovirus og Tectivirus har ikke ytre membraner, men indre membraner omgitt av viruskapsidet. Bakteriofager i slekten Cystovirus har derimot en ytre membran. Bakteriofager i slekten Plasmavirus, som infiserer de celleveggløse bakteriene i slekten Mycoplasma, har også en ytre membran. Virus med to membraner er også kjent, for eksempel[5] Vaccinia-viruset.[1][2]
Referanser rediger
- ^ a b c d Buchmann, Jan P.; Holmes, Edward C. (2015). «Cell Walls and the Convergent Evolution of the Viral Envelope». Microbiology and Molecular Biology Reviews. 79 (4): 403. PMID 26378223. doi:10.1128/MMBR.00017-15.
- ^ a b c Welsch, Sonja; Müller, Barbara; Kräusslich, Hans-Georg (2007). «More than one door - Budding of enveloped viruses through cellular membranes». FEBS Letters. 581 (11): 2089. PMID 17434167. doi:10.1016/j.febslet.2007.03.060.
- ^ a b Braakman, Ineke; Van Anken, Eelco (2000). «Folding of Viral Envelope Glycoproteins in the Endoplasmic Reticulum». Traffic. 1 (7): 533. PMID 11208140. doi:10.1034/j.1600-0854.2000.010702.x.
- ^ Plemper, Richard K (2011). «Cell entry of enveloped viruses». Current Opinion in Virology. 1 (2): 92–100. PMC 3171968
. PMID 21927634. doi:10.1016/j.coviro.2011.06.002.
- ^ Liu, Liang; Cooper, Tamara; Howley, Paul; Hayball, John (2014). «From Crescent to Mature Virion: Vaccinia Virus Assembly and Maturation». Viruses. 6 (10): 3787. PMID 25296112. doi:10.3390/v6103787.
