Violette Szabó

(Omdirigert fra «Violette Szabo»)

Violette Reine Elizabeth Bushell Szabó (født 26. juni 1921, død ca. 5. februar 1945) var en britisk hemmelig agent for de allierte og fransk motstandskvinne under den andre verdenskrig. Hun ble trent som agent og tjenestegjorde for SOE i Frankrike, ble tatt til fange, torturert, sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück hvor hun ble myrdet.

Violette Szabó
Født26. juni 1921[1][2]Rediger på Wikidata
Levallois-Perret
Død5. feb. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (23 år)
Ravensbrück konsentrasjonsleir
BeskjeftigelseSpion, SOE agent, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedReal Academia de Artilharia, Fortificação e Desenho
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserCroix de guerre 1939–1945 (1947)
Médaille de la Résistance (1973)
Medlem av Den britiske imperieordenen
George Cross (1946)[3]

Tidlig liv og familie rediger

Violette Bushell var født i Levallois-Perret ved Paris i Frankrike, av en fransk mor og en engelsk far. Hun begynte skolegangen ved Noyelles-sur-mer i Nordøst-Frankrike, før familien flyttet over Den engelske kanal til Brixton i London, der hun gikk på skole inntil hun var 14. Ved utbruddet av den andre verdenskrig arbeidet hun i den franske butikkjeden Bon Marché i London.

Under feiringen av Frankrikes nasjonaldag i London 14. juli 1940 traff hun som 19-åring en offiser av ungarsk herkomst i den franske Fremmedlegionen, Etienne Szabó (31). Man var oppfordret å invitere en franskmann til middag på sin nasjonaldag. De giftet seg kort tid etter og fikk en datter, Tania, i juni 1942. Violettes mann fikk aldri se datteren, da han døde av skader påført under det andre slaget om El Alamein i Egypt i oktober 1942. Violette var på dette tidspunkt menig i det britiske heimevernet (artilleriet). Det bitre tapet av mannen bidro til at hun ville la seg rekruttere av Special Operations Executive (SOE).

Opptak som agent rediger

Den britiske hærens etterretningsorganisasjonen SOE ble opprettet i juli 1940, etter forslag fra Winston Churchill, for å utføre operasjoner i det okkuperte Europa ved hjelp av agenter og motstandspersoner. Vemork-aksjonen og Tungtvannsaksjonen i 19431944 ved Rjukan i Norge var trolig noen av de mest vellykkede av disse.

Som kvinnelig soldat som snakket flyttende fransk, fikk Szabó en henvendelse om å møte til et intervju som viste seg å være i regi av SOE. Hun ble spurt om å vurdere en trening for å utføre hemmelige oppdrag i det okkuperte Frankrike. Szabó ble 10. juli 1943 tatt opp i SOE, seksjon F, etter tester i fransk og nye langvarige intervjuer. Offisielt ble hun tatt opp i FANY, en transport- og førstehjelpsavdeling for kvinner i British Army, men i realitet fikk hun intensiv trening i navigasjon om natten og i dagslys, fallskjermhopping, allierte og tyske våpen, nærkamp uten våpen, sprengstoff, kommunikasjon, kryptografi og flukt.

Oppdrag i det okkuperte Frankrike rediger

Forberedelsene til den allierte landgangen i Normandie var godt utviklet våren 1944, men de tyske okkupasjonsmaktene hadde ødelagt et strategisk viktig plassert motstandsnettverk i regionen. Under hennes første oppdrag landet hun med fallskjerm ved Cherbourg-Octeville den 5. april og var i dekning der inntil 30. april. I løpet av disse ukene klarte hun å reetablere nettverket og ledet en gruppe som sprengte veier og bruforbindelser. Hun formidlet radiosignaler til London med informasjon om fabrikker som produserte våpen for tyskerne. Informasjonen ble brukt for å identifisere bombemål. Etter dette oppdraget returnerte hun til Storbritannia i en Westland Lysander.

Seks uker senere returnerte hun som løytnant til Frankrike og landet sentralt i landet ved Limoges 7. juni. Dette var dagen etter D-dagen, da de første vest-allierte styrker landet på strendene i Normandie. Hun koordinerte den lokale maquis, som ødela forsyningslinjene tyskerne brukte for å styrke deres forsvar av Normandie.

Szabó hadde flere dekknavn: Louise, Seamstress/Couturière, Corinne Reine Leroy, Vicky Taylor, La P'tite Anglaise.

Ved en veisperring under det andre oppdraget i Limoges-området ble bilen Szabó satt i, oppfattet som mistenkelig av tyske okkupasjonsstyrker, som så etter en rømling. Etter en skuddveksling klarte Maquis-medlemmene i bilen å rømme. Szabó sørget for at en viktig ung motstandsmann, Jacques Dufour, klarte å komme seg unna. Etter tøff motstand gikk Szabós maskinpistol tom for ammunisjon, og hun ble fanget den 10. juni 1944 ved Salon-la-Tour.

Fangenskap, tortur og henrettelse rediger

Szabó ble først avhørt og senere torturert av den tyske etterretningstjenesten Sicherheitsdienst i Limoges i fire dager, og deretter overført til Fresnes fengselet i Paris. Hun ble brutalt avhørt ved Gestapo-hovedkvarteret i Avenue Foch i flere uker, men røpte ingenting. I august 1944 ble hun flyttet til m.a. Ravensbrück, en konsentrasjonsleir for kvinner, der hun ble sulteforet og utførte tungt arbeid.

Ca. 5. februar 1945, i en alder av 23, ble Szabó myrdet. Sammen med tre andre kvinnelige agenter, franske Denise Bloch og britiske Cecily Lefort og Lilian Rolfe, ble hun skutt i nakken bak et krematorium. Av disse var det bare Szabó som var i stand til å gå til henrettelsesstedet, ifølge et vitne som overlevde, Julie Barry. Szabó var 1 av 55 kvinnelige agenter i SOE, derav 39 franske, og en av 14 som døde under oppdrag eller i konsentrasjonleir, og som ikke fikk vite det endelige utfallet av deres innsats.

Dekorasjoner og minnesmerker rediger

Szabó var utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Hun ble den andre kvinne som mottok George Cross, Storbritannias og Det britiske samveldets høyeste dekorasjon for sivile. Dekorasjonen ble kunngjort posthumt den 17. desember 1946. Kong George VI tildelte medaljen til Szabos datter Tania da hun var 7 år. Likedan ble Szabó tildelt Croix de guerre 1939–1945 av den franske regjering det samme året. Under en seremoni ved den franske ambassaden i London hengte ambassadør Rene Massigli medaljen på Tania, ved siden av den britiske medaljen. Médaille de la Résistance ble også tildelt Szabó i 1973.

The Violette Szabó GC Museum ble åpnet i 2000 på landet i Herefordshire i England,[1] der hun kom seg etter en skade under trening våren 1944. Her tilbrakte hun også tiden mellom hennes to oppdrag som agent i Frankrike om sommeren. Et permanent utstillingsrom ved The Jersey War Tunnels på øya Jersey er oppnevnt etter henne. Violette Szabó GC Memorial Prize er en pris som blir tildelt årlig av Royal College of Music til pianister som spiller akkompagnement til sangere.

I 2001 ble et veggmaleri av Szabó avduket ved tilfluktstunnelen ved Stockwell, nær Brixton, sammen med andre kjente personer fra bydelen. Minnesmerket tjener også som minne til lokale personer som ofret seg under den andre verdenskrig. En minnetavle fins ved 18 Burnley Road i London, der Szabó bodde. En minnetavle er dedikert til henne ved Musée de la Résistance de Peyrat-le-Château. En gate er oppnevnt etter henne i Noyelles-sur-mer, der hun først gikk på skole. I 2009 ble en byste i bronse til minne om de kvinnelige agenter i SOE avduket ved Albert Embankment ved elven Thames, London. Æresgjesten ved avdukingen var Joachim Rønneberg fra Ålesund, som ledet SOEs vellykkede aksjon på Vemork ved Rjukan. Bysten forestiller Violette Szabó og er det eneste minnesmerket som er knyttet til SOE.

Film basert på historien om Violette Szabó rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Violette Reine Elizabeth Szabo, Find a Grave-ID 13127738, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The London Gazette 37820, side(r) 6127[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Violettes datter Tania har skrevet en nøyaktig og grundig bok om morens agentoppdrag: Young, brave and beautiful (2007). Informasjon om denne boka fins på den eksterne lenken Violette Szabó, George Cross, under og er ikke tilgjengelig gjennom bokhandlere.
  • SOE in France: An account of the Work of the British Special Operations Executive in France, 1940-1944, 2004, ISBN 978-0714655284 er en offisiell historie. (Men ikke alle SOE kilder har blitt gjort tilgjengelig enda).
  • Susan Ottaway, Violette Szabo: The Life That I Have. Pen & Sword Books Ltd., 2003. ISBN 0-85052-976-X
  • Leo Marks, en kryptograf i SOE som skrev et dikt til Szabó som skulle brukes som kode, skrev en bok så sent som i 1989, som forteller om Szabó blant andre: Between Silk and Cyanide : a code maker's war 1941-1945. Ny utgave i 2007: ISBN 978-0750948357
  • Boken Carve Her Name with Pride 1956 har kommet i flere utgaver, den nyeste i 2006: ISBN 978-1844154418

Eksterne lenker rediger