Vilgot Sjöman (født 2. november 1924 i Stockholm, død 9. april 2006) var en svensk regissør og manusforfatter som døde i 2006 av hjerneblødning. Han rakk å regissere 23 filmer og to TV-serier i løpet av sin karrière.

Vilgot Sjöman
Vilgot Sjöman 1987.
Født2. des. 1924[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm, Stockholms län, Sverige
Død9. apr. 2006[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Stockholm[5]
BeskjeftigelseRegissør
Utdannet vedStockholms universitet
University of California
EktefelleLotta Sjöman
NasjonalitetSverige
GravlagtGalärvarvskyrkogården (2006–)[6]
UtmerkelserIngmar Bergman-prisen (2002)[7]

Biografi rediger

Vilgot Sjömann ble mest kjent for sine filmer som av utlandet ble forbundet med Den svenske synden på 60-70-tallet. Dette var en tid da ungdomsopprør, venstreradikalisme og grensebrytning var i vinden, og filmene til Sjöman passer i likhet med noen av Bergmans filmer inn i denne tradisjonen. Denne filmtrenden på 60-70 tallet gikk ut på nettopp å bryte både moralske og seksuelle grenser, ved å utfordre samfunnets forestilling om ekteskap, kjønnsroller og etablerte ideer, eller ved å vise eksplisitt nakenhet og sex.

Sjömanns mest kjente filmer ble "Jag är nyfiken – gul" og oppfølgeren "Jag är nyfiken – blå", da disse både hadde et provoserende politisk syn (venstreradikalisme) og eksplisitt nakenhet/sex. Filmene fikk distribusjon flere steder i verden, og ble eksempelvis markedsført i USA som en del av nettopp "Den svenske synden". Filmene ble bannlyst flere steder i USA etter lanseringen der. Et tegn på den filmhistoriske viktigheten av disse filmene er de nylig utgitte DVD-utgavene på criterion-samlingen.

Foruten disse filmene lagde Sjöman en biografisk film om Alfred Nobel i 1995. Han var også teater-anmelder for avisene VI og Dagens nyheter og jobbet med alt fra Ingmar Bergman til Harry Schein og Jarl Kulle.

I 2003 startet Vilgot Sjöman og Claes Eriksson en rettslig kamp mot TV4 for å få lov til å vise sine filmer uten reklameavbrytelser. Saken ble tatt helt til høyesterett, og i 18. mars 2008, nesten to år etter at Sjöman var død, ble saken dømt i Sjöman og Erikssons favør.

Sjöman vant Guldbagge for beste regi på En handfull kärlek i 1974 og fikk filmen nominert til Gullbjørnen i Berlin.

Filmografi rediger

  • 1958-Lek på regnbågen (filmmanus)
  • 1962-Älskarinnan
  • 1964-Klänningen
  • 1964-491
  • 1965-Negressen i skåpet (kortfilm)
  • 1966-Syskonbädd 1782
  • 1967-Jag är nyfiken – gul
  • 1968-Jag är nyfiken – blå
  • 1969-Ni ljuger
  • 1969-Resa med far (kortfilm)
  • 1970-Lyckliga skitar
  • 1971-Troll
  • 1972-Bröderna Karlsson
  • 1972-Älskade Jeanette MacDonald! (kortfilm)
  • 1974-En handfull kärlek
  • 1975-Siesta Samba (filmmanus)
  • 1975-Garaget
  • 1975-Tabu
  • 1979-Linus eller Tegelhusets hemlighet
  • 1979-Brevet till Lotta (kortfilm)
  • 1980-Lekhagen (kortfilm)
  • 1981-Jag rodnar
  • 1987-Malacca
  • 1988-En pige kikker i et vindue
  • 1988-Oskuld och sopor
  • 1989-Fallgropen
  • 1989-En ros till Ingemar (kortfilm)
  • 1991-Självporträtt 92
  • 1995-Alfred

Priser og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vilgot Sjoman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vilgot-Sjoman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120541688, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 56352[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Sjöman, David Harald Vilgot, besøkt 20. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guldbaggen.se, «Ingmar Bergman-priset 2002: Vilgot Sjöman», besøkt 6. februar 2024, «för hans "strid mot reklamteveföretag för att hindra dessa att avbryta sända spelfilmer genom reklamavbrott"»[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger