Vidrek

Vidrek, eller Virak, (nordsamisk: Vierák)[1] er ei bygd i Narvik kommune. I 2010 var det cirka 70 fastboende. Stedet ligger på sørsiden av Ofotfjorden, cirka 23 kilometer sør for Narvik sentrum. Bygda ligger på ei halvøy mellom Skjomen mot øst og grensa mot tidligere Ballangen kommune i vest. Bebyggelsen har form som en tradisjonell nordnorsk randbebyggelse langs fjorden. Mens kombinasjon av jordbruk og fiske var hovednæring i tidligere tider, er dagens næringsbilde mer variert, da bygda ligger innenfor dagpendleravstand til både Narvik og Ballangen.

Navnet Vidrek har usikker opprinnelse. Tidligere ble det antatt at det kunne komme av ”stedet der ved rak i land” (Oluf Rygh: ”Norske Gaardnavne”). Dagens navneforskere (Finn Myrvang 1991) mener i stedet at det kan være en kombinasjon av norrøn ”Vidr” (= stor, vid) og samisk ”reakča” (= sjøleire). Det er i så fall en beskrivende landskapsform, da det som kjennetegner stedet, landskapsmessig, er ei stor sjøleire som på fjære sjø ligger bar. En tredje tolkning er at det dialektale samiske stedsnavnet Vierák er sammentrukket fra "smn. Fierahat/smj. Vieradahka" (= skråning, rassted) med henvisning til skråningen mot Brattåsen eller Hammaren.

Vidrek eller Virak

Navneformene Vidrek eller Virak har vært et stridsspørsmål i mange generasjoner. Navneformen Widrekom ble bruk i middelalderen og var i skriftlig bruk i alle fall fram til 1700-tallet (Ofoten historie – Magnus Pettersen). Fra denne tid og fram til tidlig 1900-tall var navneformen Virak den enerådende formen. Muligens initiert av et danskspråklig embedsverk. Da bygda fikk telegraf i 1907 gjenoppstod navneformen Vidrek. Denne formen har siden da vært den offisielle, og sist bekreftet av Statens kartverk i 1979. Navnet uttales i noe varierende grad som en mellomting mellom ”Virak” og ”Viræk” (altså med stum d). I dag ligger diskusjonen stort sett i dvale, da man aksepterer begge varianter. Som et eksempel kan nevnes at bygda i dag har et aktivt foreningsliv, side om side, i henholdsvis Vidrek Grendelag og Virak grunneierlag.

Historie

Stedet har hatt en tidlig bosetning. Det er flere steder funnet pilespisser og steinredskaper fra steinalderen. Fra jernalderen (ca. 700 e. Kr.) er det funnet en jernøks som i dag ligger på Tromsø museum. Det er ikke bekreftet, men på stedet ligger også en gravplass som kan være fra jernalder/vikingtid. Kildene er usikre, men det er ikke usannsynlig at stedet hørte til under det såkalte Bjarkøy-godset i middelalderen. Tidligste skriftlige kilde er fra 1300-tallet. Blant annet var det rundt år 1400 beskrevet at stedet ble overført fra en viss Elsebet, ”for sin sjels frelse”, til den katolske kirke. Etter reformasjonen ble alt kirkegods overført til kongemakten. Ved folketellinger utover 1600- og 1700-tallet nevnes stedet som en base i Ofoten for jektefart til Bergen og Trondheim. Det var også eget gjestgiveri på stedet. Sommeren 1743 var Vidrek tingsted i forbindelse med den norske majoren Peter Schnitlers grenseoppgangskommisjon. En viktig oppgave for denne kommisjonen var å fastsette grensen mellom Norge og Sverige, samt avklare de svenske reinsamenes rettigheter på norsk side. Dette var en del av det arbeidet som til slutt skulle resulterte i den såkalte lappekodisillen. Muntlig tradisjon hevder også at det har vært kapell på Vidrek, men er sålangt ikke bekreftet verken i skriftlige kilder eller ved arkeologi. Fra ca. 1820 mistet stedet sin økonomiske betydning, da andre handelssteder tok over.

Krigshandlingene 1940

I det første sjøslaget ved Narvik, 10. april 1940, strander den engelske destroyeren HMS «Hardy» utenfor Vidrek etter å ha blitt skutt i brann av tyske angripere. Ca 140 overlevende berger seg i land og får hjelp av stedets fastboende. Under dette dramaet er det kraftig beskytning over bygda og en bygning blir skutt i brann. Det blir ingen tap av sivile, men ca 30 av mannskapet på det engelske skipet omkommer, deriblant flotiljesjefen, Bernard Warburton-Lee. Som første britiske militære under 2. verdenskrig mottar han Viktoriakorset posthumt.

Samferdsel

Nordlandsbåten var det vanligste framkomstmiddelet før ordinær trafikk med dampskip startet på Ofoten på slutten av 1800-tallet. Fra ca. 1920 var det ordinært anløp med dampskip på stedet, men på grunn av dårlige havneforhold ble det benyttet ekspedisjonsbåt. Riksvei 50, nåværende europavei 6 ble bygd igjennom bygda på 1930-tallet og var ferdig i 1938, samtidig som fergeforbindelse over Skjomen blir opprettet. I mange år ble dette sambandet trafikkert av fergen MF Virak, som har sitt navn fra dette stedet. I 1972 ble det bygget bru over Skjomen og erstattet fergesambandet. Europaveien ble oppgradert gjennom bygda til sin nåværende standard i perioden 1972-1975.

Virakelva kraftverk

Kraftverket ligger ved Vidrekelva (Storelva) og utnytter et vannfall på rundt 320 meter. Den årlige produksjonen er på om lag 11,5 GWh, eller nok strøm til nær 600 husstander. Kraftverket er et rent elvekraftverk, uten magasin der rørgata er gravd ned. Kraftverket ble satt i drift i 2009. Nedenfor kraftverket ligger Vidrek Vannverk som ble bygget i 1975, og med oppgradert teknisk bygg fra 2002.

Grunnkrets

Vidrek ligger i grunnkrets Håkvik/Vidrek 18051301 i Narvik kommune.