Vickers Viking

britisk flybåt

Vickers Viking var et britisk enmotors amfibiefly konstruert for militært bruk kort tid etter første verdenskrig. Senere versjoner av flyet var kjent som Vickers 6 og Vickers Vanellus.

Vickers Viking
En Royal Air Force Vickers Viking V
Informasjon
RolleAmfibiefly
ProdusentVickers Limited
Første flyvning1919
StatusPensjonert
Brukt avRAF
RCAF
Antall produsert32

Konstruksjon og utvikling

rediger

Forskning på Vickers første amfibiefly begynte i desember 1918 med test av alternative skrog i en eksperimentell tank ved St Albans i Hertfordshire, England. En prototype registrert G- EAOV var en kabin biplan med en skyvepropell drevet av en Rolls-Royce Falcon vannkjølt V12-motor. Sir John Alcock døde da han tok dette flyet til Paris Air Show 18. desember 1919, mens han forsøkte å lande nær Rouen, Normandie i tett tåke.[1][2]

 
En Vickers Viking IV fra Royal Canadian Air Force i 1926
 
Vickers Vulture
 
Vickers Vanellus

Det neste eksemplar, G-EASC, kjent som Viking II, hadde større vingespenn og en 360 hk Rolls-Royce Eagle VIII motor. Viking III, fløyet av Captain Stan Cockerell vant første premie i amfibieklassen i Air Ministrys konkurranse holdt i september og oktober 1920.

Forbedrede utgaver

rediger

Viking IV hadde i tillegg en bredere cabin over skroget, en fot bredere, et eksemplar, G-EBBZ som Ross Smith og J. M. Bennett (partnere i 1919 England to Australia flight) omkom 13. april 1922, like utenfor Brooklands nær Weybridge i Surrey. De fleste av disse Mark IV Viking hadde en Napier Lion motor.[3]

Den neste versjon var Viking V. To ble bygget for RAF for tjeneste i Irak.

Neste utvikling var en ny vinge og en (340 kW) Napier Lion motor Viking VI (Vickers betegnelseType 78, men kjent som Vulture I. En annen med Rolls-Royce Eagle IX 360 hkType 95 Vulture II. Begge Vultures ble brukt for et Jorden rundtforsøk i 1924 etter at Eagle-motoren på Vulture II ble byttet ut med Lion. Registrert som G-EBHO satte den første avsted fra Calshot 25. mars 1924, den andre ble skipet som reserve til Tokyo. Etter mekaniske problemer havarerte G- EBHO ved Aykab i Burma, hvor den ble erstattet med G-EBGO 25. juni. Den møtte sterk tåke på den russiske siden av Beringstredet. G-EBGO havarerte, men Vickers reddet store deler av vraket.

Viking Mark VII ("Type 83" etter Vickers nummerering) var en videreutvikling av Vulture, et treseters åpen-førerkabin speidefly, bygget etter Air Ministry spesifikasjoner 46/22. Den ble tatt i bruk under navnet Vanelius da den ble tatt for evaluering hos RAF mot Supermarine Seagull.

Operativ historie

rediger

Det siste Viking amfibiefly ble bygget i løpet av 1923, men navnet ble brukt på nytt for en tomotors VC.1 Viking passasjerfly 22 år senere. Den ble også brukt under navnet Valetta hos RAF og i andre flyvåpen. Noen Viking amfibiefly ble bygget av Canadian Vickers Limited, et datterselskap i Montreal som ikke hadde noen tidligere erfaring i å bygge fly. Denne oppgaven med Viking førte til en fremtidig linje med flybåter. Den startet med Canadian Vickers Vendette som lånte sterkt fra tidligere konstruksjoner.[4]

Ingen Viking overlever i dag selv om en fullskala replika bygget for filmen The People That Time Forgot (1977) er utstilt på Brooklands Museum i Surrey.

Operatører

rediger
Argentina  Argentina
  Kanada
  • Laurentide Air Services - En Type 69 (Viking IV) levert i 1922.
  • Royal Canadian Air Force - to Type 85 (Viking IV) levert i 1923 etterfulgt av seks bygget i Canada av Canadian Vickers i Montreal.[5]
Frankrike  Frankrike
  • French Navy - En Type 54 (Viking IV) levert i 1921 med sivil merking.
Japan  JapanJapan
 
Vickers Viking IV på Langley
Nederland  Nederland
 Russland
  • En Type 64 (Viking IV) bestilt av Russian Trade Delegation, levert i 1922.
 Storbritannia
USA  USA
  • United States Navy - et fly kjøpt av US Navy i 1921.
  • En Type 58 (Viking IV) ble levert til amerikanske myndigheter i 1923.

Spesifikasjoner (Viking IV)

rediger
  • Besetning = En pilot
  • Kapsitet = 3 passasjerer
  • Lengde = 10,42 m
  • Vingespenn = 15,24 m
  • Høyde = 4,27 m
  • Vingeareal = 59,0 m²
  • Vekt, tom = 1 836 kg
  • Vekt, lastet 2 632 kg
  • Max take vekt =
  • Motor =Napier Lion,12 sylindret væskekjølt W-motor, 450 hk82´km/h
  • Marsjfart = 147 km/t
  • Rekkevidde 1 489 km =
  • Flytid = 4 timer, 45 minutter

Referanser

rediger
  1. ^ Andrews and Morgan 1988, pp. 112–113.
  2. ^ "The Death of Sir John Alcock". Flight, 25 desember 1919, s. 1646.
  3. ^ Milberry 1979, s. 30.
  4. ^ Molson and Taylor 1982, p. 174.
  5. ^ Molson and Taylor 1982, pp. 447–448.

Litteratur

rediger
  • Andrews, C.F. and E.B. Morgan. Vickers Aircraft since 1908. London: Putnam, 1988. ISBN 0-85177-815-1.
  • London, Peter. British Flying Boats. Stroud, UK: Sutton Publishing, 2003. ISBN 0-7509-2695-3.
  • Milberry, Larry. Aviation in Canada. Toronto: McGraw-Hill Ryerson Ltd., 1979. ISBN 0-07-082778-8.
  • Molson, Ken M. and Harold A. Taylor. Canadian Aircraft Since 1909. Stittsville, Ontario: Canada's Wings, Inc., 1982. ISBN 0-920002-11-0.

Eksterne lenker

rediger

(en) Vickers Viking amphibian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Autoritetsdata