Åpne hovedmenyen
Noen viktige romerveier med Via Emilia markert i blått.

Via Aemilia eller Via Emilia var en via consularis som gikk mellom Ariminum ved Adriaterhavet til Placentia ved elven Padus (dagens Po). Senere ble Via Emilia videreført til Mediolanum (Milano).

Via Emilia ble bygd i forlengelse av via Flaminia som førte til Roma. Veien var ganske rak og gikk fra Ariminum videre til Forlì, Faenza, Bologna, Modena, Reggio nell'Emilia, Parma og så Placentia. Via Emilia krysset flere bielver til Po, blant annet Rubicon (selv om det råder en viss tvil om det var samme elven som Julius Cæsar krysset i 49 f.Kr.) og Trebbia (der Hannibal tre ganger seiret over romerne).

Via Emilia ble klar år 187 f.Kr. og fikk navn etter den romerske konsul Marcus Aemilius Lepidus. Via Emilia ble bygd for bedre å kunne kontrollere det nylig erobrede området Gallia Cisalpina. Gallia Cisalpina hadde stor ekonomisk betydning, ettersom Posletten, som lå der, var svært fruktbar.

Romerne valgte åt ytterligere befeste sin kontroll over området ved å anlegge kolonier langs Via Emilia: på dette vis tilkom Bononia (dagens Bologna), Mutina (Modena), Reggio nell'Emilia (Reggio Emilia) og Parma. Veien fikk meget stor betydning for kolonialiseringen av området, som etterhvert kom til å betraktes som en del av Italia.

Århundrene etter at Via Emilia var bygd ble Placentia den viktigste veiknuten på Posletten. År 148 f.Kr. tilkom via Postumia (Placentia - Aquileia). År 109 f.Kr. ble Via Aemilia Scaura klar (Placentia - Genova - Pisa).

Den romerske bro over elven Marecchia utenfor Ariminum, startpunkt for Via Aemilia.

Levninger av Via Emilia, inklusive broen over Marecchia, finnes blant annet i Rimini. Byggingen av Via Emilia var et første steg i lanseringen av en intensiv romersk kolonisasjon av området. Ved tiden for det andre triumvirat (44 - 30 f.Kr.) hadde romaniseringen av detta tidligere keltiske området vært så fullstendig at provinsen Gallia Cisalpina ble avskaffet og dets territorium innforlivet fullt ut i Italia.

Veien gav navn till den del av Gallia Cisalpina gjennom hvilken den gikk. Den vestre del av området er fortsatt kjent som Emilia. Den moderne italienske administrative region Emilia-Romagna har fått navn etter veien, mens dens hovedstad Bologna har navn fra den keltiske stammen Boii.