Bunadene fra Vestfold er standardiserte fest- og høytidsantrekk i norsk bunadstradisjon som ble konstruert av lag og foreninger i Vestfold på 1900-tallet .[2] Det er flere modeller for kvinner og menn. Antrekkene bygger i hovedsak på folkedrakter og klesskikker som var vanlig blant bønder på 1800-tallet, og er blant annet satt sammen av kopier av gamle originalplagg som er funnet på gårder i fylket. Bunadssølvet er også inspirert av funn fra regionens vikingtidshistorie.

Bunadene fra Vestfold ble konstruert som fest- og høytidsdrakter på 1900-tallet. De er i hovedsak satt sammen av kopier av enkeltplagg fra 1800-tallet som er funnet på bondegårder i fylket. Bildet viser Vestfold husflidslags bunadsmodeller[1] som er utstilt i Husfliden i Tønsberg.

Husflidens Vestfold-bunader omfatter et par hovedvarianter i ulike fargekombinasjoner og med mønsterbeskytta snitt og dekor.[1][3] I tillegg har leikarringforeningen i Tønsberg og flere andre lagd drakter med tilknytning til fylket.[2]

Bunadskulturen rediger

Tradisjonelle «bondedrakter» i norske bygder kunne være både praktiske hverdagsklær og festlige høytidsantrekk. Draktskikken var imidlertid verken lokalt original eller særnorsk, men påvirka av europeisk bymote og impulser og plagg fra naboområder.

Ordet «bunad» ble tatt i bruk av Hulda Garborg (1864–1932) i 1903.[4] Fra da av begynte en å rekonstruere og komponere klart definerte «folkedrakter» for steder og regioner i Norge, antrekk med ensarta utforming og samme broderimønstre på flere plagg. Framveksten av bunader var del av et politisk og nasjonalromantisk nasjonsbyggingsprosjekt knytta til «norskdomsrørsla». Interessen for særnorske drakter var særlig levende i folkedansmiljøer, med Hulda Garborg og Klara Semb (1884–1970) som pådrivere for utviklinga.[5] Skikken har siden blitt holdt i hevd for å verne om kulturarven og videreføre gamle håndverkstradisjoner.

Fra slutten av 1900-tallet har bunader gradvis blitt vanligere, og i dag har 2/3 av norske kvinner bunad.[trenger referanse] Antrekkene er likevel fortsatt et kostbart statussymbol og en klassemarkør som mange ikke har råd til. Draktene brukes særlig når en feirer grunnlovsdagen 17. mai, i barnedåp og konfirmasjoner og ved andre høytidelige anledninger.

Bunad- og folkedraktrådet gir råd om rekonstruksjoner av folkedrakter og bruk av bunader.

Kvinnebunader fra Vestfold rediger

Vestfold husflidslags modeller rediger

 
Svart stakk og jakke på Ragnar Nordbys og Vestfold husflidslags kvinnebunad fra 1932 bak – og «Vestfold-kofte» med mønster inspirert av bunaden, foran.
  • Modell 1932: Vestfold husflidslags første bunad ble satt sammen av Ragnar Nordby (1906–1978) i 1932.[6][7] Den kan være både blå[8] og svart.[9][10]
  • Modell 1956: Vestfolds kvinnebunad fra 1956 er Klara Sembs reviderte utgave av 1932-modellen. Den skal være både mer historisk korrekt og enklere å sy.[11][12] Sammenlikna med forgjengeren er (livstykket) og stakken i forskjellige farger, og skulderstroppene er smalere. Bunaden finnes i tre fargekombinasjoner med liv og stakk i henholdsvis grønt og svart,[13] rødt og blått [14] og rødt og svart.[15][16]

Andre modeller rediger

  • Segerbrandt-bunaden: Petrine Segerbrandt (født 1880) designa en egen Vestfold-bunad før første verdenskrig tidlig på 1900-tallet.[17][18] Denne kvinnebunaden kalles også «den gamle, broderte Vestfold-bunaden» og består av liv, stakk, skjorte og veske, eventuelt med cape, sjal, lue og understakk. Modellen foreligger i tre fargevarianter: blå, svart og offwhite. Mønsteret til vestfoldrosa på veska er funnet på gamle tekstiler i fylket.
  • Tranum Røer-bunaden: Tunsberg leikarring har i tillegg til bunadene fra husflidslaget brukt Tranum Røer-bunaden.[19][20][21] Den ble tegna etter gamle draktdeler av Borghild Tranum Røer (1893–1974) i 1958. Stakken er i ulldamask og kan være enten rustrød [22][23] eller svart.[24] Livet er i svart fløyelsbrokade.
  • Sandefjord-bunaden[2]
  • Vestfoldstakken: Vestfoldstakken er et festantrekk utforma av Gro Finstad inspirert av tektiler, snitt og dekor fra vikingtida.[2][25]
  • Sagadrakten er en festdrakt med bakgrunn i norsk og europeisk middelalderdrakt. Den ble designa i 1981 av Anne-Marie Sandvig Sørensen (1932-2008) fra Tønsberg, men har ikke distrikslokal tilhørighet.[26] Drakta er dekorert med motiv henta fra Bayeux-teppet og finnes i flere fargevarianter.[2][27][28]
  • Osebergdrakta er en nykonstruert festdrakt for kvinner inspirert av draktskikker og mønstre fra vikingtida og Osebergfunnet[29]

Mannsbunader fra Vestfold rediger

Vestfold husflidslags modeller rediger

  • Borre-modellen: Vestfold husflidlags mannsbunads «modell Borre» har svart trøye (jakke) og svart klaffebukse,[30] eventuelt vanlig langbukser eller knebukser (knebrok).[31] Vesten kan være rød eller grønn. Den svarte filthatten har bred, plan brem og pull med rund topp.
  • Modell 1985: Husflidlagets mannsbunad fra 1985 er rekonstruert på grunnlag av enkeltplagg fra første del av 1800-tallet som stammer fra Andebu og Kodal.[12][32][33][34] Bunaden kan ha langbukser eller knebukser i vadmel som jakka, eller knebukser i elgskinn.[35] Vesten er i gul damask. Hatten har sylinderforma pull med flat topp. En kan også bruke en strikka topplue i rødt.

Andre modeller rediger

  • Tunsberg Leikarrings mannsbunad[2][19][21]
  • Kystdrakt fra Vestfold, også kalt Losoldermannsdrakta fra Vestfold, er en tradisjonell mannsdrakt som ble utviklet av Reidar Ottesen på 1980-tallet og bygger på draktforbilder fra 1800-tallet. Den er seinere blitt knyttet til Gokstad Kystlag i Sandefjord.[37]
  • Sagadrakten er en nykonstruert middelalderdrakt, opprinnelig designa som festantrekk for kvinner i 1981.[26] Som kvinnedrakta er den dekorert med motiv henta fra Bayeux-teppet og har ikke distrikslokal tilhørighet.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Bunader. [S. l.]: Husflidslaget. 1992. 
  2. ^ a b c d e f g h NRK Vestfold 13. mai 2014 om vestfoldbunadenes historie
  3. ^ «Husflidens bunader for Vestfold fylke». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  4. ^ Oppslagsordet «bunad» i Det Norske Akademis ordbok
  5. ^ Noss, Aagot. (2018, 25. april). bunad. I Store norske leksikon. Hentet 14. mai 2019 fra https://snl.no/bunad
  6. ^ Vestfold husflidslag 60 år: 1932-1992. [Tønsberg?]: Vestfold husflidslag. 1992. s. 19. 
  7. ^ Fossnes, Heidi (1956-) (1993). Norges bunader og samiske folkedrakter. [Oslo]: I samarbeid med Norsk folkemuseum. s. 30–31. ISBN 8202138744. 
  8. ^ «Husfliden om Vestfold husflidslags blå kvinnebunad fra 1932». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  9. ^ a b c «Husfliden om Vestfold husflidslags svarte kvinnebunad fra 1932». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  10. ^ a b Svart kvinnebunad fra Vestfold 1932
  11. ^ Lilleaas, Astrid (1996). Illustrerte bunader i Norge. Vøyenenga: Bunadboklaget. s. 34–35. ISBN 8291700001. 
  12. ^ a b Fossnes, Heidi (1956-) (1993). Norges bunader og samiske folkedrakter. [Oslo]: I samarbeid med Norsk folkemuseum. s. 38–39. ISBN 8202138744. 
  13. ^ a b «Husfliden om Vestfold husflidslags grønne og svarte kvinnebunad fra 1956». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  14. ^ «Husfliden om Vestfold husflidslags røde og blå kvinnebunad fra 1956». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  15. ^ a b «Husfliden om Vestfold husflidslags røde og svarte kvinnebunad fra 1956». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  16. ^ a b Kvinnebunad fra Vestfold 1956
  17. ^ «Om Petrine segerbrandts broderte vestfoldbunad». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  18. ^ Segerbrandtbunad
  19. ^ a b Tunsberg Leikarrings kvinne- og mannsbunader
  20. ^ Tunsberg leikarring: 1948-1998 : 50 år. [Tønsberg]: Leikarringen. 1998. s. 35. 
  21. ^ a b Fossnes, Heidi (1956-) (1993). Norges bunader og samiske folkedrakter. [Oslo]: I samarbeid med Norsk folkemuseum. s. 40-41. ISBN 8202138744. 
  22. ^ «Husfliden om Tranum Røers vestfoldbunad med rustrød stakk». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  23. ^ Tranum Røeers vestfoldbunad
  24. ^ «Husfliden om Tranum Røers vestfoldbunad med svart stakk». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  25. ^ Vestfoldstakken
  26. ^ a b Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1989. s. 89. ISBN 8251772583. 
  27. ^ Husfliden om Sagadrakten (PDF)
  28. ^ Sagadrakten.no
  29. ^ [1]
  30. ^ «Husfliden om «borremodellen» av Vestfold husflidslags mannsbunad». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  31. ^ a b c «Husfliden om «borremodellen» av Vestfold husflidslags mannsbunad med rød vest». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  32. ^ Vestfold husflidslag 60 år: 1932-1992. [Tønsberg?]: Vestfold husflidslag. 1992. s. 20. 
  33. ^ a b c «Husfliden om Vestfold husflidslags mannsbunad fra 1985». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  34. ^ a b c Mannsbunad fra Vestfold 1985
  35. ^ a b «Husfliden om Vestfold husflidslags mannsbunad fra 1985». Arkivert fra originalen 13. mai 2019. Besøkt 13. mai 2019. 
  36. ^ Bunadrosrn om mannsbunaden fra Vestfold
  37. ^ Gokstad Kystlag i Sandefjord 2013: En «Kystdrakt» fra Vestfold, lokalisert til Gokstad Kystlag?

Eksterne lenker rediger