Vernskog

Vernskog (eller verneskog) er skog som har som funksjon å verne "noe" mot vær og vind eller mot skred og ras (naturfarer). Dette kan dreie seg om:

• vern av bebyggelse og infrastruktur mot ras og flom.
• verne annen skog eller dyrket mark mot værutsatt klima.
• sikre at den selv ikke blir ødelagt der skogen ligger høyt opp mot fjellet, ut mot havet eller langt mot nord.

I vernskog kan det hugges så lenge dette blir gjort på en slik måte at skogen beholder sin vernende funksjon. Skog er dynamisk og er alltid i utvikling. I mange tilfeller vil det derfor kunne være behov for å skjøtte skogen på bestemte måter for at den skal fungere best mulig. Eksempel på dette kan være skog som skal verne bebyggelse mot snøskred eller steinsprang. Vernskog er altså ikke det samme som vern av skog hvor målet er at skogen skal stå urørt.

I Norge er det fylkesmannen i samarbeid med den enkelte kommune som kan bestemme at et område skal være vernskog. Dette skjer ved at fylkesmannen fastsetter en forskrift som i tillegg til å kartfeste vernskogområdet, vil inneholde retningslinjer for hvordan hogsten skal utføres. Vanligvis er det også meldeplikt for å hugge i vernskogen. Bestemmelsene om vernskog har i Norge vært lovfestet siden 1893 og ligger i dag i skogbrukslova.