Wikipedia

Verdensutstillingen i Jamestown (1907)

Verdensutstillingen i Jamestown i 1907 (også kalt Jamestown Exposition) var en av mange verdensutstillinger og varemesser som var populære i USA tidlig på 1900-tallet. Den ble avholdt i perioden 26. april til 1. desember 1907 ved Sewell's Point på Hampton Roads i Norfolk i Virginia, og var også en markering av at det var 300 år siden grunnleggelsen av Jamestown i Kolonien Virginia, som var den første permanente engelske bosetning i dagens Forente stater.

Stedsvalget rediger

 
Verdensutstillingens segl

Tidlig på 1900-tallet startet en kampanje for å feire 300-årsjubileumet for Jamestowns grunnleggelse i 1607 i Kolonien Virginia. Jamestown var den første permanente engelske kolonien i den ny verden, og organisasjonen «Association for the Preservation of Virginia Antiquities» fikk i gang arbeidet i 1900 med å få til et 300-årsjubilueum for Jamestown.

I planleggingsfasen var det ingen som trodde at det isolerte og lenge ubrukte opprinnelige området Jamestown ville være passende. Dette fordi Jamestown ikke hadde fasiliteter for store folkemengder, og at fortet, som inneholdt den første bosetningen, for lengst var slukt av James River. Det var heller ingen jernbanelinjer i nærheten. Det ble antatt fra mange hold i staten, at delstatshovedstaden Richmond ville bli valgt som sted for feiringen.

Hampton Roads' interesse våknet av en fanfare i form av en lederartikkel i James M. Thomsons Norfolk Dispatch den 4. februar 1901, som sa:

 Norfolk is undoubtedly the proper place for the holding of this celebration. Norfolk is today the center of the most populous portion of Virginia, and every historical, business and sentimental reason can be adduced in favor of the celebration taking place here rather than in Richmond. 

 Nordfolk er uten tvil det rette stedet for å holde denne feiringen. Nordfolk er idag senteret for av den befolkede delen av Virginia, og til og med historiske, forretningsmessige og sentimentale grunner kan bli anført til fordel for å avholde feiringen her heller enn i Richmond. 

Avisen Dispatch var en nådeløs forkjemper for Norfolk som sted for utstillingen, og bemerket i etterfølgende ledere at «Richmond har absolutt ingen krav på feiringen unntatt dennes plassering på James River».

Pr. september 1901 hadde bystyret i Norfolk gitt støtte til prosjektet. I desember reiste 100 prominente beboere i Hampton Roads til Richmond for å oppfordre til at Norfolk skulle være stedet. I 1902 ble Jamestown Exposition Co opprettet. Den mest populære mannen i Virginia, den tidligere Virginiaguvernøren Fitzhugh Lee, nevø av general Robert E. Lee, ble navngitt som president.

Beslutningen ble fattet for å plassere den internasjonale utstillingen på en milelang fasade ved Sewell's Point. Plasseringen var politisk korrekt, da det var nesten like langt fra byene Norfolk, Portsmouth, Newport News og Hampton. Det landlige stedet, Sewell's Point, ble også ikke beleilig plassert i nærheten av noen av byene.

Sewell's Point: prominent, historisk, men isolert rediger

Med valget av Sewell's Point, et prominent, historisk, men isolert område, viste Jamestown Exposition seg å bli et logistisk mareritt å komme til over land for utviklingen av utstillingen. Nye veier måtte bygges til området. To eksisterende trikkelinjer trengte å bli forlenget en betydelig strekning til området. Den østlige delen av den nybygde Tidewater Railway (som snart skulle bli en del av kulltransporterende Virginian Railway) ble tatt i bruk tidligere enn planlagt, og det lokale selskapet Norfolk Southern Railway besluttet å øke passasjerkapasiteten på Tidewater Railway betydelig for å forberede seg til å flytte de tusenvis av daglige deltakere som var forventet. Langs kysten måtte man bygge nye brygger for å kunne levere leveranser til utstillingens bygninger. Hoteller måtte bygges for å håndtere de millioner av forventede besøkende til utstillingen. Dårlig vær bremset alt.

Et annet stort tilbakeslag var dødsfallet til Fitzhugh Lee. Han døde i 1905 mens han var i New England for å samle handel for utstillingen. Henry St. George Tucker, en tidligere kongressmann fra Virginia, etterfulgte ham. Forretningsmannen David Lowenberg fra Norfolk organiserte det meste av driften som generaldirektør.

Leire, lavt fremmøte, rasistisk kontrovers rediger

 
Dette 1-cent frimerket med Kaptein John Smith ble utgitt på åpningsdagen

Åpningsdagen var 26. april 1907, eksakt 300 år etter Admiral Christopher Newport og hans gjeng av engelske kolonister gjorde deres første landgang i Virginia på stedet hvor den søndre strandlinjen av Chesapeake Bay møter Atlanterhavet og takket gud, plantet ett kors og navnga området Cape Henry. I løpet av de neste dagene og ukene fant de og utforsket havnen, kjent som Hampton Roads, og seilte oppover elven på den største sideelven, James River, for til slutt å velge Jamestown til å begynne den første bosetningen.

Utstillingens første dag hadde sine problemer. Bare en femdel av det elektriske lyset kunne være slått på, og krigsstirekreasjonsområdet var langt fra ferdig. Byggingen av den offentlige bryggen gjorde at mye av grunnen i sentrum av utstillingen ble en gjørmete suppe. Av de 38 sentrale bygningene og verkstedene som utstillingsselskapet hadde planlagt for utstillingen, hadde bare 14 blitt ferdigstilt før åpningsdagen – brannstasjonen og strandpromenaden var blitt ferdig i løpet av de to siste dagene. Selskapet klarte ikke å fullføre to planlagte bygg, de «Historic Art and Education»-bygningene, var ikke engang ferdige ved avslutningen av utstillingen i november.

Blant de prominente besøkende var president Theodore Roosevelt, som åpnet utstillingen og ledet den sjømilitære oppvisningen. Etter åpningsdagen falt oppmøtet kraftig, og aldri skulle deltakeranslaget bli oppnådd. «The Exposition Company» hadde opprinnelig drevet stor lobbyvirksomhet mot den føderale regjeringen for å få $1.640.000, og fikk et lån for en ekstra million, som skulle tilbakebetales ved hjelp av pant på 40 % av inngangsbillettene. Da publikum ikke kom som forventet, var ikke selskapet i stand til å betale mer enn $140.000 av millionlånet. Utstillingen tiltrakk seg i gjennomsnitt 13 000 besøkende daglig, hvorav kun 7 400 var betalende besøkende. Utstillingen begynte å få negativ oppmerksomhet i pressen så tidlig som i januar før det åpnet, da en splittelse mellom medlemmene i planutvalget ble offentlig. Pressen som kom åpningsdagen, fant området uferdig, hotellene overpriset og transporten som var tilgjengelig mellom utstillingen og nærliggende byer, utilstrekkelig.

Men etter som tid gikk, forbedret ting seg og deler av arrangementet ble spektakulært. Planleggerne spurte hver stat i unionen om å bidra med en bygning til utstillingen. Noen av disse bygningene tilbød utstillinger av statenes historie og industri, mens andre først og fremst fungerte som en slags ambassader for besøkende fra staten, med stuer og gjestetjenester. Mangel på interesse eller midler forhindret at alle delstatene deltok, men 21 delstater finansierte hus, som bar deres navn: Pennsylvania House, Virginia House, New Hampshire House, North Carolina House, etc. Under utstillingen, var enkelte dager satt av til å hedre statene enkeltvis. Guvernøren i hver stat deltok som regel på i disse dager, og hilste besøkende i statens hus. Den 10. juni 1907, «Georgia Day», returnerte Theodore Roosevelt til utstillingen og holdt en tale på trappen til Georgia Building, som hadde vært modellert etter hans mors familiehjem.

Det 1,4 km² stedet inkluderte en modell av Panamakanalen som var 37 ganger 18 meter, et show med ville dyr, et ville vesten show og en gjenskapning av det da nylige jordskjelvet i San Francisco.

Trolig den mest populære attraksjonen var en gjenskapning av slaget om Hampton Roads, det første slaget mellom to panserede krigsskip, USS «Monitor» og CSS «Virginia», som hadde hendt innen synsvidde av Sewell's Point 40 år tidligere under den amerikanske borgerkrigen. Utsiden av Merrimac-Monitor-bygningen så litt ut som et krigsskip, mens interiøret inneholdt en stor, rund utstilling som beskrev slaget. (Opprinnelig bygget på det utbrente skroget av USS «Merrimack», krigsskipet som hadde tjent Konføderasjonen som CSS «Virginia», i det berømte slaget av Hampton Roads, ble til slutt en kilde til fortsatt forvirring. I årene etter krigen, ble navnet Merrimac det bedre anerkjente navnet).

 
Pennsylvania Railroad-utstillingen

Jernbanene laget en forseggjort presentasjon. Chesapeake and Ohio Railway (C&O) viste hele F.F.V. passasjertog. Det var et New York Central (NYC) elektrisk lokomotiv som ble vist, en del av deres Grand Central Station moderniseringsprosjekt i New York City. For ikke å være dårligere, brakte Pennsylvania Railroad (PRR) en del av sin nye East River Tunnel som faktisk var 7 meter i diameter. Den samme delen ble senere installert under vann som en del av koblingen til den nye Penn Station i New York City, med en innskrift som sa at den hadde blitt vist på Jamestown Exposition.

Det var også nyere bilmodeller, «autoboats», elektriske biler og Lokomobil, hver på sitt høyeste utviklingstrinn.

Utstillingen var kanskje mest kjent for visning av militære dyktigheter. Krigsskip fra mange nasjoner, inkludert de seksten slagskipene til USA, deltok i en maritim fremvisning, og all slags moderne militært utstyr ble fremvist.

En kontroversiell del av utstillingen var dens «Negro Building», designet av W. Sydney Pittman, og som angivelig viser fremdriften av afroamerikanere, men som ble anklaget for å være en «Jim Crow hendelse», og kritisert av W. E. B. Du Bois og T. Thomas Fortune. I et brev for å appelere til fornuft forklarte DuBois at «... negrene skal være atskilt i praktisk talt alle ting og skal behandles som en egen kaste og at jeg er imot. Hvis separasjonen var frivillig fra den fargede befolkningen så ville det være en annen ting, men for dem å akseptere Jim-Crowism og deretter jobbe for å gjøre utstillingen en suksess er en ting som jeg ikke tror.» Mens Dr. Booker T. Washington var invitert og deltok som en fremtredende gjest, ble mange afroamerikanere minnet på den økende bølgen av Jim Crow-lovene som ble mer innflytelsesrike i sør, som for eksempel at loven forbød dem å benytte restaurantene på utstillingen.

 
Negro Building, Jamestown Exposition

Mens, andre svarte så «Negro Building» som et fremskritt. Organisatoren Giles B. Jackson følte at inkluderingen av utstillingen i en egen «Negro Hall» tillot for stor variasjon og fullstendighet i presentasjon, og at separasjonen tillot utstillingen å bedre synliggjøre resultatene av afroamerikanere som afroamerikanere. En egen bygning tillot utstillingen å bli mer «generell og omfattende» enn samlinger holdt i andre bygninger, og viste svartes «kapasitet som produsent og skaper av alt som har blitt gjort av andre raser». For denne gruppen – mange av dem var middelklasses sørstatssvarte, representerte «Negro Building» et fremskritt som få sørstatshvite trodde var mulig – bygningen var arkitekturmessig elegant, designet og bygget av svarte, med midler innsamlet av svarte.

Utstillinger fra både yrkesmessig og klassisk svarte utdanningsinstitusjoner var representert. Mens utstillingen selv var en pengetaper og ble latterliggjort av mange i pressen, oppnådde Negro Hall nesten universell ros. Det var den eneste utstillingen presidenten besøkte i et av hans besøk. Kanskje det mest interessante var at mens Slosson rapporterte at selv leverandører var på krigsstien og åpent klaget om å ta et bad på hele utstillingen, fikk bankfilialen i Negro Hall, en filial av en lokal afroamerikansk institusjon, det eneste overskuddet under utstillingen. De gjorde $75.731,87 i forretninger i løpet av messen. Et av midtpunktene i bygningen var en serie av dioramaer av Meta Vaux Warrick Fuller, en sort kvinne fra Philadelphia. Dette var det første kunstverket gjort av en afroamerikansk med føderal finansiering.

Mark Twain og Henry H. Rogers besøkte også utstillingen. De ankom i Rogers yacht Kanawha. Den aldrende Twains humoristiske tale var dels en innføring av kontreadmiral Purnell F. Harrington, tidligere kommandant av Norfolk Navy Yard. Twain sa «I mine bemerkninger i velkomsten av admiral Harrington, kommer jeg ikke til å gi ham komplimenter. Komplimenter gjør en mann alltid flau. Du vet ikke hva du skal si. Det inspirerer deg ikke med ord. Det er ingenting du kan si som svar på et kompliment. Jeg har blitt komplimentert meg selv veldig mange ganger, og de gjør meg ​​alltid forlegen. Jeg føler alltid de har ikke sagt nok.» Senere den sommeren, returnerte Twain og var æresgjest på Robert Fulton Day, som en erstatning for den skrantende (tidligere to ganger USAs president) Grover Cleveland.

Utstillingens kanskje mest imponerende fremvisning var på vann i stedet for på land. Skip fra to skvadroner ledet av admiral Robley D. Evans dannet en kontinuerlig tilstedeværelse utenfor Sewell's Point. På åpningsdagen var det en internasjonal flåte av 51 skip. Samlingen inkluderte 16 slagskip, fem kryssere og seks destroyere. Flåten ble igjen i Hampton Roads etter utstillingen lukket og ble president Theodore Roosevelts Great White Fleet under admiral Evans, som turnerte kloden som bevis på landets militære makt.

I tillegg til skip ankret ved Hampton Roads, hadde utstillingen en campingplass tilstrekkelig til å huse fem tusen soldater. Militære og «semi-militære» menn i uniform fikk tilgang for prisen av en enkelt dags inngangsbillett, femti cent, og fikk tillatelse til å komme og gå etter det, så lenge de lå i leiren på utstillingsområdet og ekserserte regelmessig på paradeplassen. Denne praksisen gjorde ikke bare at de var en del av de 43 % av folket som ble telt inn daglig på utstillingen som ikke-betalere, men må også forstås dit hen at de ga underholdning og tiltrekning til utstillingen.

USA ga ut en serie på tre frimerker i forbindelse med utstillingen. 1-cent valøren portretterte kaptein John Smith, 2-cent valøren grunnleggelsen av Jamestown og 5-cent Pocahontas.

Prestasjoner – økonomisk tap, begynnelsen på en stor marinebase rediger

Da utstillingen stengte den 1. desember 1907, hadde den vært en økonomisk fiasko som tapte flere millioner dollar. 3 millioner hadde sett utstillingen, en masse mennesker, men bare en brøkdel av de store tallene lovet av prosjektpartnerne. Men den tjente en amerikansk hensikt, spesielt for Norfolk og Hampton Roads.

Nesten hvert kongressmedlem og senator med innflytelse hadde deltatt på utstillingen, og plasseringen på Sewell's Point var fremtredende vist. Sewell's Point hadde vært betydelig viktig for marinen i den tidlige amerikanske borgerkrigen og ble raskt glemt kort tid etter sitt bombardement og gjenforening i Unionens hender i 1862.

Admiralene i Norfolk oppfordret etableringen av en marinebase på utstillingsområdet. Men nesten 10 år skulle gå før ideen, gitt stimulans fra første verdenskrig, skulle bli en realitet. Den nye marinebasen ble hjulpet av de forbedringer som var igjen fra utstillingen, den strategiske beliggenheten ved Sewell's Point på Hampton Roads og ​​tilgjengeligheten av ledig land. En annen gunstig faktor var at kull bryggen og lagringstomta til Virginian Railway (VGN), bygd av William N. side og Henry H. Rogers og fullført i 1909, var umiddelbart ved siden av utstillingsområdet. Den velkonstruerte VGN var en verdifull lenke direkte til stenkullet i det sørlige Vest-Virginia som marinen sterkt foretrakk for sine dampdrevne skip.

28. juni 1917 satte president Woodrow Wilson av $2,8 millioner for landoppkjøp og oppføring av lagerbygninger og havner for det som skulle bli Naval Station Norfolk. Av de 1,9 km² som opprinnelig ble anskaffet, hadde ca 1,5 km² vært det tidligere Jamestown Exposition-området. Militærets eiendom ble senere utvidet mye mer. Det tidligere Virginian Railway kullkaier, land og et tilstøtende lagringsområde for kull eid av Norfolk & Western Railway (som fusjonerte med VGN i 1959) ble lagt til i 1960- og 1970-årene. Faktisk så dekker basens område nå over 16 km², og er den største marinebase i verden.

Noen av utstillingsbygningene som ble overtatt av United States Navy er fortsatt i bruk pr 2006, primært som admiralskvarterer for orlogsstasjonen. Tretten av statshusene kan fortsatt sees på Dillingham Boulevard ved Naval Station Norfolk, på det som har blitt kalt «Admiral's Row". Pennsylvania House, som gjennom den første delen av det 20. århundret fungerte som Officer's Club, tjenestegjorde senere som Hampton roads naval museum i mange år før den ble flyttet til Nauticus, The National Maritime Center på havnen i Norfolk i 1994.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdensutstillingen_i_Jamestown_(1907)&oldid=23442872»