Vercelliboken (Codex Vercellensis, MS CXVII, den såkalte «Codex B») er en av de eldste av fire angelsaksiske manuskripter med poesi og prekener og dateres tilbake til 900-tallet. Kodeksen er oppbevart i katedralbiblioteket Biblioteca Capitolare i Sant'Andrea Basilica i den norditalienske katedralbyen Vercelli, som også har gitt navn til tekstsamlingen.

Katedralkirken Sant'Andrea Basilica i Vercelli.

Oversikt rediger

Manuskriptet består av 135 sider og inneholder 23 homilier (prekener, også referert til som «Vercellihomiliene») i prosa, og en vita[1] i prosa av sankt Guthlac med seks dikt innfelt:

  • Andreas
  • Apostlenes skjebner
  • Sjel og legeme
  • Drømmen om korset eller Drømmen om Kristi kors
  • Elene
  • og et fragment av et homilisk dikt

To av diktene, Apostlenes skjebner og Elene, er blitt tilskrevet poeten Cynewulf (som vi kun kjenner navnet til). Cynewulfs tilskrivelse ligger i hans signatur i runetegn mot slutten av diktet. Drømmen om korset, skrevet med latinske bokstaver, er såvel en av de viktigste tekstene som den beste og mest komplette bevarte teksten av tre totalt. En av de andre tekstene finnes delvis som runetegn på Ruthwell-korset, antatt innrisset en gang på 700-tallet. Forholdet mellom disse to tekstene er preget av usikkerhet.

Det er en del usikkerhet knyttet til Vercelliboken. Antagelig er den nedskrevet av en enkelt skriver i løpet av andre halvdel av 900-tallet, denne skriveren var meget omhyggelig og grundig i skrivning ved å benytte den konvensjonelle angelsaksiske kvadratiske minuskler (liten bokstav) på denne tiden. Manuskriptet består av 136 folioark på tynt pergament med en dimensjon på omtrent 31x20 cm, alle godt bevart og hver enkelt av dem bestående av mellom 23 og 32 linjer.[2]

Vercelliboken er den ene av en gruppe på fire betydelige antologier av angelsaksiske (eller gammelengelske) tekster. De andre er:

Vercelliboken ble gjenoppdaget av juristen Friedrich Blüme[3] fra Tyskland i 1822 som da søkte etter rettslige dokumenter. Blüme var den første som beskrev manuskriptet i sitt firebindsverk Iter Italicum (Berlin 18241836).[4] Selv om manuskriptet sannsynligvis ble nedskrevet av en enkelt skriver, kan flere av tekstene dateres tidligere. Spesielt gjelder dette Drømmen om korset og diktene tilskrevet Cynewulf som sannsynligvis har en langt tidligere opprinnelse.

Tekstenes utvalg og sammensetning rediger

Forskeren Elaine Treharne antyder at «Selv om eksemplene er mangfoldige, og ingen kronologisk eller formell ordning kan skjelnes, antyder tekstene at sammenstillingen var gjort i en klostertilknytning som ønsket å illustrere hans personlige interesse i botferdig og eskatologiske[5] temaer og for å forherlige det asketiske liv. Homiliene representerer delvis den anonyme tradisjon innenfor religiøs prosaskrifter i det angelsaksiske England».[6]

I de fleste tilfeller synes det som om skriveren har kopiert relativt mekanisk den dialekten og den tegnsettingen som eksisterte i de opprinnelige tekstene. Diktene synes å opptre i tre tilfeldige steder gjennom prosatekstene, noe som kan tyde på at manuskriptet er nedskrevet over et lengre tidsforløp. Skriverens ordning er derimot konsistent og viser sammenheng gjennom hele manuskriptet, og opptar en ikke-kirkerettslig religiøs historie brukt for å belære analfabeter om kristne idealer.[7]

Forskeren D.G. Scragg har hevdet at på grunn av poesien som eksisterer i manuskriptet er det ikke å betrakte som en samling homilier ved at de som er der er prekener med generelle temaer, mens to av dem, XVII og XXIII, beskriver livene til helgenene. To av homiliene, I og VI, er hovedsakelig fortellende tekster og mangler den homiliske strukturen. Det gjør manuskriptet til «en av de viktigste verdslige bøkene som har blitt bevart fra tiden før den normanniske erobringen av England».[8]

Vercelliboken synes satt sammen av tallrike eksempler uten en bestemt plan og uten en liturgisk orden, og det kan tyde på at teksten ikke var ment for bruk i messen, men for privat lesning og fordypning. En studie har teoretisert om manuskriptet faktisk var satt sammen med tanke på spesielt en kvinnelig lesning.[9]

Hvorfor Italia? rediger

Hvorfor manuskriptet havnet i Italia fra England en gang på 1000-tallet har opptatt forskningen sterkt, og mange teorier har blitt framsatt, skjønt ingen ennå er bevist. Manuskriptet har beviselig vært i Vercelli siden begynnelsen av 1100-tallet.

En tidlig teori spekulerte i om manuskriptet opprinnelig tilhørte kardinal Jacopo Guala Bicchieri (ca. 1150 – 1227), biskop av Vercelli, som hadde vært pavelig sendebud i England i årene 12161218. Kardinalen var en belest mann med et stort bibliotek som han overlot til klosterets katedral. Vercelliboken kan gjerne ha vært inkludert i dette.

Det er likevel en del indikasjoner på at manuskriptet kan ha vært i Vercelli før Guala Bicchieri kom tilbake fra England. Den mest aksepterte hypotesen er at manuskriptet var en gave fra en engelsk pilegrim som overrakte det i takknemlighet for gjestfriheten på vei til Roma. Eller at manuskriptet var ment for personlig lesning, eller som en gave til paven, og at manuskriptet og pilegrimen aldri fullførte sin reise til Roma. Tilstedeværelsen av manuskriptet benyttes også som et bevis for den betydningen den italienske byen Vercelli hadde i lang tid i middelalderen som et møtested mellom Milano og Torino for pilegrimer på vei til Roma.

Codex Vercellensis rediger

Codex Vercellensis, eller Vercelli-kodeksen, viser til to ulike manuskripter som begge blir oppbevart i katedralbiblioteket i Vercelli. «Codex A» er et eldre manuskript på pergamentpapir fra 300-tallet. Dette er det tidligste manuskript med gammellatinske evangelier i den vanlige orden for den vestlige kirke; Matteus, Johannes, Lukas og Markus.

Referanser rediger

  1. ^ latin = liv, betegner en kort opptegnelse av en persons liv.
  2. ^ Digital Vercelli Book Arkivert 28. juni 2007 hos Wayback Machine., viser også et bilde av en av siden
  3. ^ Ikke «Bloom» som det feilaktig hevdes i Wikipedias engelske utgave
  4. ^ Encyclopædia Britannica, 11. utgave, 1911
  5. ^ eskatologi = læren om de siste ting
  6. ^ Treharne (2000)
  7. ^ Bradley (1982), side 110.
  8. ^ Scragg (1992)
  9. ^ Female devotion and the Vercelli book

Litteratur rediger

  • Bradley, S.A.J., overs. og red., (1982): Anglo-Saxon Poetry. Everyman, London
  • Lapidge, Michael (1999): The Blackwell Encyclopedia of Anglo Saxon England. Blackwell Publishers. ISBN 9780631224921.
  • Scragg, D.G (1992): The Vercelli Homilies and Related Texts. Oxford University. ISBN 0197223028.
  • Treharne, Elaine (2000): Old and Middle English: An Anthology. Blackwell Publishers. ISBN 0631204652.

Eksterne lenker rediger