Vektor (molekulærbiologi)
I molekylærbiologien er en vektor et kunstig fremstilt DNA-molekyl som benyttes for å overføre genetisk materiale inn i en celle. De fire hovedtypene av vektorer er plasmider, bakteriofager og andre virus, kosmider og kunstige kromosomer. Felles for alle menneskelig framstilte vektorer er et origin (startsted) for replikason, et multippelt kloningssted og en markør for seleksjon.
Formålet med å overføre genetisk informasjon til en celle er typisk å formere genet ved hjelp av cellens naturlige celledeling, eller å få cellen til å uttrykke proteinet som genet koder for. Dersom formålet er å uttrykke et protein, brukes en vektor spesielt tilpasset dette. Uttrykkingsvektorer inneholder en promotersekvens som er nødvendig for at genet skal bli transkribert.
Prosessen der en celle tar opp DNA kalles transformasjon. Når dette skjer i form av en kunstig vektor, kalles det ofte transfeksjon. I tilfellet av virale vektorer kalles prosessen også transduksjon.