Vega (stjerne)

stjerne

Vega (Alpha Lyrae) er den sterkeste stjernen i stjernebildet Lyren (latin Lyra) og den femte sterkeste stjernen på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatende lysstyrke. Sammen med Deneb og Altair utgjør den sommertriangelet, som er godt synlig på den nordlige halvkule.

Vega

Et infrarødt bilde av støvskiven rundt Vega.
Observasjonsdata
Epoke J2000.0
StjernebildeLyren
Rektascensjon18t 36m 56.33635s[1]
Deklinasjon+38° 47′ 01.2802″[1]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
0.03[2]
Karakteristikk
SpektralklasseA0V[3]
Fargeindeks U–B−0.01[2]
Fargeindeks B–V+0.00[2]
VariabelklasseDelta Scuti variable
Astrometri
Radialhastighet (Rv)13.9 ± 0.9[5] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: 200.94[1] mas/år
DEK: 286.23[1] mas/år
Parallakse (π)130.23 ± 0.36 mas[1]
Avstand25,04 ± 0,07 ly
(7,68 ± 0,02 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)0.58[N 1]
Detaljer
Masse2.135 ± 0.074[6] M
Radius2.26 × 2.78[7] R
Overflategravitasjon
(log g)
4.1 & 0.1[7]
Luminositet37 ± 3[7] L
Temperatur9602 ± 180[8] K
Vinkelhastighet12.5 t
Rotasjonshastighet (v sin i)24 kilometer per sekund
Kart

Vegas beliggenhet i stjernebildet Lyren
Andre betegnelser
Wega,[9] Lucida Lyrae,[10] Alpha Lyrae, α Lyrae, 3 Lyr, GJ 721, HR 7001, BD +38°3238, HD 172167, GCTP 4293.00, LTT 15486, SAO 67174, HIP 91262,[2] 织女一

Navnet Vega kommer fra det arabiske ordet waqi, «fallende», etter uttrykket an-nasr al wāqi` (نسر الواقع), som betyr «den fallende ørna».

Vega er en relativt nærliggende stjerne, bare 25,3 lysår borte.

Vega var den første stjernen som ble fotografert, i 1850, og i 1872 ble det tatt bilde av spekteret. Vega var også den første stjernen man klarte å måle avstanden til med en rimelig høy nøyaktighetsgrad. Da man fastsatte skalene for en stjernes lysstyrke, valgte man Vega som basis og lot den få relativ lysstyrke 0.

Vega er relativt ung og har en uvanlig lav mengde med grunnstoffer med større atommasse enn helium. Den type stjerne som Vega representerer, har en levetid på bare rundt 1 milliard år, altså bare ca. tidelen av levealderen til vår sol. Man regner med at Vegas alder er mellom 386 og 511 millioner år, slik at den er halvveis i livsløpet sitt. Vegas masse er omtrent 2 ganger solmassen, og lysstrålingen er 37 ganger solens. Den roterer med en fart på 274 km/s ved ekvator. Dette får ekvator til å bule ut på grunn av sentrifugalkraften.

I 1983 fant man at Vega har en skive av støv rundt seg. Dette støvet er langt vekk fra stjernen og har en temperatur på -180 °C. Det er beregnet at massen til dette støvet er på 0,3 % av jordas masse. Det er derfor lite sannsynlig at det vil skje en dannelse av protoplaneter her i dette støvlaget. Imidlertid fins det sannsynligvis en stor planet i dette solsystemet, omtrent på Neptuns størrelse.

Også stjernene Fomalhaut og HR 4796 kan ha planeter omkring seg.

Noter og referanser rediger

Noter
  1. ^ For tilsynelatende størrelsesklassse m og parallakse π, er den absolutte størrelsesklassen Mv gitt av:
     
    Se: Tayler, Roger John (1994), The Stars: Their Structure and Evolution, Cambridge University Press, s. 16, ISBN 0-521-45885-4 
Referanser
  1. ^ a b c d e van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, arXiv:0708.1752, Bibcode 2007A&A...474..653V, DOI:10.1051/0004-6361:20078357 
  2. ^ a b c d Staff, «V* alf Lyr – Variable Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?protocol=html&Ident=vega, besøkt 2007-10-30 —use the "display all measurements" option to show additional parameters.
  3. ^ Morgan, W. W.; Keenan, P. C. (1973), «Spectral Classification», Annual Review of Astronomy and Astrophysics 11: 29, Bibcode 1973ARA&A..11...29M, DOI:10.1146/annurev.aa.11.090173.000333 
  4. ^ Fernie, J. D. (1981), «On the variability of Vega», Astronomical Society of the Pacific 93 (2): 333–337, Bibcode 1981PASP...93..333F, DOI:10.1086/130834 
  5. ^ Evans, D. S. (June 20–24, 1966), «The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities», Proceedings from IAU Symposium no. 30, London, England: Academic Press, s. 57, Bibcode 1967IAUS...30...57E 
  6. ^ Yoon, Jinmi m. fl.. (January 2010), «A New View of Vega's Composition, Mass, and Age», The Astrophysical Journal 708 (1): 71–79, Bibcode 2010ApJ...708...71Y, DOI:10.1088/0004-637X/708/1/71 
  7. ^ a b c Aufdenberg, J.P. m. fl.. (2006), «First results from the CHARA Array: VII. Long-Baseline Interferometric Measurements of Vega Consistent with a Pole-On, Rapidly Rotating Star?», Astrophysical Journal 645 (1): 664–675, arXiv:astro-ph/0603327, Bibcode 2006ApJ...645..664A, DOI:10.1086/504149 
  8. ^ Kinman, T.; Castelli, F. (2002), «The determination of Teff for metal-poor A-type stars using V and 2MASS J, H and K magnitudes», Astronomy and Astrophysics 391 (3): 1039–1052, Bibcode 2002A&A...391.1039K, DOI:10.1051/0004-6361:20020806 
  9. ^ Allen, Richard Hinckley (1963), Star Names: Their Lore and Meaning, Courier Dover Publications, ISBN 0486210790 
  10. ^ Kendall, E. Otis (1845), Uranography: Or, A Description of the Heavens; Designed for Academics and Schools; Accompanied by an Atlas of the Heavens, Philadelphia: Oxford University Press