Veddemålsbørs[1] (engelsk bet exchange), også brukt som Prediksjonsmarked, er en form for bookmaking hvor selskapet minimerer sin risiko ved hjelp av teknologi, som muliggjør at kundene kan vedde mot hverandre, istedenfor mot en tradisjonell bookmaker. Det at kundene vedder seg i mellom gjør at de overtar deler av den økonomiske risikoen som en vanlig bookmaker har. Inntektene kommer fra prosenter av omsetningen, og er således uavhengig av utfallene av de ulike veddemålene. En veddemålsbørs fungerer på mange måter som en megler, en mellommann som legger til rette for å oppnå enighet mellom to eller flere parter, en form for tipping også kalt person-til-person tipping (P2P).

Den klart største operatøren er Betfair, med hovedvekt på fotball, hesteløp, og tennis. Betfair tilbyr ikke bare spill på sportsbegivenheter, men på nærmest alt mellom himmel og jord; for eksempel årets norske vinner av Idol, hvor høy maksimumstemperaturen vil bli i England innenfor et gitt tidsrom, i tillegg til ulike hasardspill som poker og kasino.

Historie rediger

Konseptet person-til-person tipping – forløperen til veddemålsbørs – ble først introdusert i Storbritannia av selskapet Flutter i mai 2000. Flutter tilegnet seg raskt en stor markedsandel. Kort tid etter ble Betfair, et annet britisk basert selskap etablert. Betfair introduserte et konsept som fikk navnet veddemålsbørs ("betting exchange"). Med Betfair sin teknologiske plattform, og Flutter sin kundebase, ble sammenslåingen av foretakene i 2001 raskt en stor suksess.[2] Navnet Betfair ble videreført. Selskapet har (per desember 2007) 800,000 kunder, og en markedsverdi (i 2005) på 5.2 milliarder pund, om lag 55 milliarder norske kroner. Den største utfordringen for andre konkurrenter er mangelen på likviditet. Dette reduserer sannsynligheten for å finne en motpart til det veddemålet en ønsker å inngå.
Den teknologiske løsningen muliggjør reduserte lønns- og administrasjonskostnader, og fjerning av mellomledd. En bookmaker må også ta høyde for eksponerings-risikoen ved å sette for høye odds. Som et resultat av dette er vanligvis oddsen på en veddemålsbørs betydelig høyere enn hos tradisjonelle bookmakere.

Selge (lay) rediger

En veddemålsbørs gir kundene/spillerne mulighet til å operere som bookmakere, ved at en selv kan tilby odds. En kan også kjøpe (back) odds, som en kunde hos en tradisjonell bookmaker. Ved å selge et resultat (lay), vedder en på at det ikke slår til. Hvis du for eksempel spiller om hvilket fotballag som skal vinne toppserien i England, og du selger Tottenham, så tilbyr du odds til spillere som ønsker å vedde på at Tottenham vinner. Hvis Tottenham ikke vinner, innkasserer du kjøperens innsats. Hvis Tottenham vinner, må du derimot betale motparten gevinsten (akkurat som hva en bookmaker ville gjort). Utfordringen er således å finne en motpart som er villig til å tippe på det motsatte resultatet, da hver transaksjon krever en kjøper og en selger. Å selge et resultat blir det samme som å kjøpe alle de andre resultatene. Å selge at Tottenham vinner serien blir som å kjøpe at alle andre lag enn Tottenham vinner serien. Tilsvarende, å selge at hjemmelaget skal vinne en fotballkamp blir som å kjøpe at motstanderlaget spiller uavgjort eller vinner. Å selge en hest i et løp er det samme som å tippe på at alle andre hester vinner løpet.

Fremveksten av veddemålsbørser har åpnet opp for en ny type gambler – kalt trader eller spekulant som du ofte finner i aksjemarkedene. De fleste veddemålsbørser tar kun kommisjon av netto gevinst, noe som passer godt for høyt volum med lav margin.

Grensesnittet kan til en viss grad sammenlignes med derivathandel, hvor 'back' og 'lay' tilsvarer kjøp og salg av derivater på børsen.

Kontroverser rediger

Det faktum at gamblere kan selge (lay) et utfall har skapt storstilt kritikk fra store bookmakere, som Ladbrokes og William Hill,[3] som vektlegger at når anonyme personer kan vedde på at et resultat ikke slår til, kan det lett føre til svindel/korrupsjon, da det er mye lettere for eksempel å sørge for at en hest ikke vinner enn at en bestemt hest vinner. Betfair har forsvart seg med at konkurrentene argumenterer mer ut ifra egne kommersielle hensyn enn en generell bekymring for sportens integritet. Et annet argument Betfair har brukt er at til forskjell fra tradisjonelle bookmakere, som aksepterer anonyme veddemål, er Betfair kjent med sine kunders identitet på grunn av en omfattende registreringsprosess, samt at selskapet har tegnet avtaler med en del impliserte parter.[4]

I 2007 suspenderte Betfair alle veddemål på en tenniskamp mellom Martin Arguello og Nikolaj Davydenko.[5] Årsaken var mistenkelig store innsatser på at Nikolaj Davydenko skulle tape denne kampen, noe han forøvrig gjorde.

Referanser rediger