Vanlig løvetann

Wikimedia-pekerside
Vanlig løvetann
Vanlig løvetann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Taraxacum officinale
Norsk(e) navn: løvetann,
vanlig løvetann
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Asterales
Familie: Kurvblomstfamilien
Slekt: Taraxacum
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig Eurasia, senere spredt til andre kontinenter

Vanlig løvetann (Taraxacum officinale) omfatter flere hundre småarter i ugrasløvetann-gruppa (seksjon Ruderalia) i løvetannslekta.[1] Den gule blomsterkurven er velkjent, og har gitt mange barn gleder etter at den har modnet og blitt til flere titalls fnokker som flyr gjennom luften når du blåser på dem. Navnet Løvetann kommer fra gammelfransk og sikter til at bladene minner om tenner.[2] Den finnes nå over hele verden, men er godt representert i Norden. Selv om planten, på grunn av evnen til å spre seg, kan være et plagsomt ugress, er den også brukt til medisinske formål, til mat og i barnelek.

EtymologiRediger

Navnet «løvetann» kommer fra dent-de-lion, som bokstavelig oversatt fra gammelfransk betyr «tann-av-løve». På norsk er ordene byttet om, slik at man får «løvetann». På engelsk heter løvetann dandelion, en anglifisering av dent-de-lion. Leontodon er gresk og betyr «løvetann». Det greske ordet er imidlertid brukt som vitenskapelig navn på lodneføllblomslekta som er en slekt med lignende blader.

Det moderne franske navnet på løvetann er pissenlit (= piss-i-seng), fordi planten virker vanndrivende. Linné poengterte bivirkningene av å spise løvetannsalat, «hvorfor Hollenderne ey gierne giver sine Børn den om Aftenen, paa det de ey maae pisse i sengen.»

Det latinske navnet Taraxacum skal stamme fra et arabisk ord for sikori. På norske dialekter finnes navn som «gullbaust», «lekkjeblom», «koppeloppe». På dansk heter løvetann Fandens mælkebøtte, på svensk maskros.[3]

BeskrivelseRediger

Den vanlige løvetannen tilhører kurvblomstfamilien. Kurvblomstene kjennetegnes av at de har en kurv som inneholder mange blomster. I dagligtale omtales denne kurven som en blomst, men vanlig løvetann har i virkeligheten mange gule linjeformete blomster i kurven, noen ganger over 100. Blomsterkurven sitter alene øverst på stengelen. Den gule fargen skyldes kromoplaster som inneholder karotenoider.[4] Kurven er dekket av mørke blågrønne kurvdekkblader som er inndelt i 12–18 deler som bøyer seg bakover.[5] Kurven åpner seg om morgenen og lukker seg om kvelden, men ikke i overskyet vær eller i regnvær.[6] De lanseformete begerbladene ender i en spiss. Lukkede beger er grønne, mørkegrønne eller brungrønne med en topp som nærmer seg mørk grå, eller lilla.

Når planten modner, blir hver blomst til en fnokk, og blomsterkurven ligner mer på på en dusk av hvite hår. Under fnokken henger frøet som blåser med vinden til et nytt sted hvor løvetannen kan spire. Frøene kan utvikle seg ved apomiksis, det vil si uten befruktning.[7] Fargen på frøene kan variere fra olivengrønn- eller brun, til gulaktig, eller grålig. De er 2-3 mm lange og ovale i formen. Fruktene har 4–12 skarpkantede ribber.

De grønne bladene er rosettstilte rundt stengelen og flikete til helrandete. De kan være mellom 5-25 cm lange og grove, aldri flekkete.[5] Bladene kan stå oppreist, eller legge seg horisontalt. Roten er vanligvis en sterkt grenet, flerårig pælerot. Fra roten kan det vokse fra én til over ti stengler på rundt 5–40 cm i høyde. I noen tilfeller kan den bli inntil 70 cm høy. Stengelen er hul og stengelveggene har melkerør som transporterer hvit melkesaft.[8] Fargen på stenglene kan være grønn med innslag av rødlilla. De står noen ganger oppreist, andre ganger ligge mer langs bakken, men alltid holde blomstene like høyt som, eller høyere enn bladene. Av og til kan stenglene være dekket av korte hår, men bærer aldri blader, og ender alltid i én blomsterkurv.[9]

ØkologiRediger

Vanlig løvetann vokser nå stort sett over hele den tempererte verden. Den har sin opprinnelse i Eurasia,[10] men siden har den blitt med til de andre verdensdelene og slått seg til ro. Den ble importert til Amerika som en matplante,[11] og har spredt seg til alle statene i USA, de fleste provinsene i Kanada, foruten Sør-Afrika, New Zealand, Australia og India. Den ukontrollerte spredningen har gjort den til et skadelig ugress noen steder,[12] og et plagsomt ugress andre steder. Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol og blomstrer fra april til juli.

Siden løvetann foretrekker jordsmonn med rikelig kalsium, men begrenset med kalium kan den tjene som en indikatorplante på slike forhold.[13] Den tar gjerne over økologier forstyrret av menneskelig aktivitet. Frøene kan spire etter mange år, en studie viste frø som lot seg spire etter ni år. Hver kurv kan produsere mellom 54–172 frø, og det kan anslås over 5000 frø på en stor plante i løpet av et år, og mer enn 97 millioner frø per hektar med overgrodde enger.[14] Frøene kan spres hundrevis av meter fra sin opprinnelse. De forurenser ofte såkorn og spres derfor nettopp der den ikke er ønsket. Den kan tilpasses de fleste jordtyper og frøene behøver ikke en periode med kulde for å spire så lenge de ligger helt øverst i jordlaget.

Den er mat for larvene til en rekke sommerfugler og møll, som for eksempel karminprydviklere. Honningbiene trives også godt med å samle pollen fra den, selv om den ikke er spesielt innholdsrik på næringen de trenger. Hvis den på den annen side vokser på steder med andre monokulturer kan den gi et nyttig tilskudd i kosten for dem.[15][16] Det er ikke blitt vist at honningbier lar seg distrahere fra å pollinere frukttrær selv om de har tilgang på løvetannblomsten.[17] Før blomstringen inntreffer kan den forveksles med noen andre planter som har lignende rosettstilte blad, for eksempel Chondrilla juncea som ikke vokser i Norge.[18] Føllblom er også en mulig forveksling, men blomstrer senere. Også i blomstringen kan den forveksles med noen planter i dylleslekta, men de har mindre blomsterkurver.[19]

BrukRediger

i urtemedisinRediger

Løvetannen inneholder en rekke stoffer som gjør urten fint til medisinbruk. Den skal være bl.a. urindrivende, leverstyrkende, slimløsende, blodtrykkssenkende, febersenkende og kan bl.a. også løse opp slaggstoffer i kroppens bindevev. Deriblant, på grunn av dens egenskaper kan den brukes til å behandle en rekke sykdommer, som magekatarr, forstoppelse, revmatisme, gikt, høyt blodtrykk, anemivorter, lungeødem, nyrestein, gulsott, diabetes, eksem, m.m.[20] Bruk av løvetann er en gammel folketradisjon som strekker seg helt til USA hvor den ble sett på som medisinplante.

i matRediger

Alle grønne deler av planten inneholder bitter eller besk melkesaft. Det er imidlertid mulig å begrense bittersmaken ved å dekke til bladrosettene tidlig på våren, eller til og med før snøen faller på høsten. Når planten setter knopp, tiltar bitterheten. I Frankrike dyrkes og selges løvetann etter å ha benyttet forskjellige metoder for å «dyrke» bladrosettene i mørke.[21] For å kunne høste blader om vinteren må man «dyrke» planten under de rette forhold. Røtter fulle av næring kan spas opp omkring oktober, plantes i kasser, kar eller poser i kjelleren, dekkes til med omkring 10 cm jord og la stå til slutten av desember. Gulbleke blader kan høstes av og spises etter at jorden er skylt av.[22] Roten har blitt tørket, hakket og ristet for å kunne brukes som kaffeerstatning. I så fall bør den høstes omkring august da den er rikest på inulin, eller i hvert fall så tidlig på våren at den er full av opplagsnæring. Den kan også males til mel eller spises som en rotgrønnsak.[23] De gule blomstene, eller kurvene, kan brukes for å lage saft og vin. De grønne kurvdekkbladene må i så fall unngås siden de inneholder bitter melkesaft.[24]

Som dyreforRediger

Kaniner og andre dyr setter stor pris på løvetann. Den har ord på seg for å øke melkeproduksjon hos kyr, noe som har ført til at den kalles «kuhblume» lokalt i Tyskland.[24]

NæringsinnholdRediger

En rå løvetann inneholder store mengder vitamin A, C og K, inkludert kalsium og jern. Innholdet er vanligvis 86 % vann, 9 % karbohydrater, 3 % protein og 1 % fett. 100 gram gir 45 kalorier.[25]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Lid, Johannes; Lid, Dagny Tande (2005). Elven, Reidar, red. Norsk flora. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 9788252160291. 
  2. ^ «Sunding, Per; Fykse, Haldor; Hovde, Kjell-Olav: løvetann i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. november 2020». 
  3. ^ Johan Hammond Rosbach: Polydoras bok (s. 72), forlaget Pax, Oslo 1997, ISBN 82-530-1862-2
  4. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 12. ISBN 8290934203. 
  5. ^ a b Grey-Wilson, Christopher (1992). Teknologisk forlags store illustrerte flora. Teknologisk forl. s. 436. ISBN 8251203554. 
  6. ^ Norges planter. Cappelen. 1994. s. 60. ISBN 8202142539. 
  7. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 43. ISBN 8290934203. 
  8. ^ Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 27. ISBN 8290934203. 
  9. ^ Morley, T. I. (1969). «Spring Flora of Minnesota». 1974 Reprint with Minor Corrections: 255. 
  10. ^ Atlas of Seeds and Fruits of Central and East-European Flora: The Carpathian Mountains Region. シュプリンガー・ジャパン株式会社. s. 751–. ISBN 978-1-4020-5361-0. Besøkt 5. desember 2020. 
  11. ^ Tekiela, Stan (1999). Wildflowers of Minnesota: Field Guide. Cambridge, Minnesota: Adventure Publications, Inc. s. 343. ISBN 978-1-885061-63-8. 
  12. ^ Stewart-Wade, S.M. (2002). «The biology of Canadian weeds. 117. Taraxacum officinale G.H. Weber ex Wiggers». Canadian Journal of Plant Science. 82 (4): 825–853. doi:10.4141/P01-010. 
  13. ^ Almanac, Old Farmer's. «Weeds as Indicator Plants» (engelsk). Besøkt 10. april 2020. 
  14. ^ Binning, Kim (2002). «Dandelion». 
  15. ^ Schmidt, Justin O.; Thoenes, Steven C.; Levin, M.D. (1987). «Survival of honey bees, Apis mellifera (Hymenoptera: Apidae), fed various pollen sources». Annals of the Entomological Society of America. 80 (2): 176–183. doi:10.1093/aesa/80.2.176. 
  16. ^ Girard, Mélissa; Chagnon, Madeleine; Fournier, Valérie (2012). «Pollen diversity collected by honey bees in the vicinity of Vaccinium spp. crops and its importance for colony development». Botany. 90 (7): 545–555. doi:10.1139/b2012-049. 
  17. ^ Laverty, Terence; Hiemstra, Henry (1998). «Effects of flowering dandelions as a competitor to flowers of fruit trees for pollen-collecting honey bees in Ontario». The Proceedings of the Entomological Society of Ontario. 129: 3–8. 
  18. ^ Stewart-Wade, S. M.; Neumann, S.; Collins, L. L.; Boland, G. J. (1. oktober 2002). «The biology of Canadian weeds. 117. Taraxacum officinale G. H. Weber ex Wiggers». Canadian Journal of Plant Science. 82 (4): 825–853. ISSN 0008-4220. doi:10.4141/P01-010. 
  19. ^ Sonchus North Carolina Extension Gardener Plant Toolbox
  20. ^ Medisinplanter, løvetann. rolv.no. Besøkt 22. november 2020
  21. ^ Nissen-Drejer, Ruth (1950). Løvetann. Oslo. s. 7. 
  22. ^ Parmann, Georg (1979). Naturens spiskammer. Oslo: Schibsted. s. 118. ISBN 8251607442. 
  23. ^ Nissen-Drejer, Ruth (1950). Løvetann. Oslo. s. 10. 
  24. ^ a b Norges planter. Cappelen. 1994. s. 62. ISBN 8202142539. 
  25. ^ Rå løvetann, ernæring. nutritiondata.no. Besøkt 22. november 2020.

Eksterne lenkerRediger