Vancouver Canucks
Vancouver Canucks er et ishockeylag som spiller i den profesjonelle ishockeyligaen NHL. Klubben kommer fra Vancouver, Britisk Columbia i Canada og spiller sine hjemmekamper i Rogers Arena. Klubben ble grunnlagt i 1945 og har vært i NHL siden sesongen 1970–71, men har ikke vunnet Stanley Cup. Vancouver Canucks har for øvrig vært i finalen tre ganger, første gang i 1982 hvor de tapte for New York Islanders med 4-0 i kamper. Andre gang laget var i finalen var i 1994 hvor laget, anført av Trevor Linden, Pavel Bure og målvakten Kirk McLean, tapte for New York Rangers med 4-3 i kamper. Canucks spilte seg til sin tredje Stanley Cup-finale i 2011, men tapte også denne, mot Boston Bruins med 4-3 i kamper. Nederlaget førte til opptøyer blant fansen i de sentrale deler av Vancouver.
| Vancouver Canucks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Grunnlagt | 1945 | ||
| Beliggenhet | Vancouver, Britisk Columbia, Canada | ||
| Arena | Rogers Arena | ||
| Klubbfarger | Blå, grønn & hvit | ||
| Conference | Western Conference | ||
| Division | Pacific Division | ||
| Hovedtrener |  Travis Green | ||
| Kaptein | Bo Horvat | ||
| Farmerlag | Utica Comets | ||
Før NHL rediger
Vancouver Canucks ble grunnlagt i 1945 og spilte først i Pacific Coast Hockey League og senere, fra 1952, i Western Hockey League. I denne perioden spilte klubben sine hjemmekamper i Vancouver Forum med plass til 5,050 tilskuere. Da NHL annonserte sine planer om å udvide ligaen fra seks lag (de såkalte Original Six) til tolv lag, søkte klubben om å bli ett av de seks nye lagene i NHL. Til tross for at søknaden ikke gikk gjennom bygde man ett nytt stadion med navnet Pacific Coliseum som stod klart i 1967 og hadde en tilskuerkapasitet på 16,150 tilskuere. Med en ny arena lyktes det i 1970 for en ny gruppe eiere å få klubben med i NHL. Sammen med Buffalo Sabres var Vancouver Canucks med i NHL fra sesongen 1970–71.
Stanley Cup-finaler rediger
Etter en rekke år med magre resultater gikk klubben i 1982 for første gang langt i slutspillet. Etter å ha sneket seg med i sluttspillet slo Canucks først ut Calgary Flames med 3-0 i kamper. Deretter slo de ut Los Angeles Kings med 4-1 i kamper og siden Chicago Black Hawks med 4-1 i kamper. I Stanley Cup-finalen møtte klubben formlaget New York Islanders og de tapte finaleserien med 4-0 i kamper.
Etter den overraskende sportslige suksessen i 1982 opplevde klubben igjen en rekke år uten de helt store resultatene og det skulle gå tolv år før man igjen nådde langt i sluttspillet. I 1994 slo klubben først Calgary Flames med 4-3 i kamper. I den serien lå Canucks bak med 3–1 i kamper før de vendte og vant 3 kamper i strekk. Det avgjørende målet i den syvende kampen ble scoret av Pavel Bure. Deretter slo klubben først Dallas Stars og deretter Toronto Maple Leafs, begge ganger med 4–1 i kamper. I Stanley Cup-finalen tapte Canucks til et New York Rangers–lag anført av Mark Messier.
Jakten på suksess rediger
I årene etter den andre Stanley Cup-finalen gled laget tilbake i middelmådigheten og selv ikke anskaffelsen av Mark Messier i 1997, som hadde vært med på å beseire Canucks i 1994, kunne rette opp på situasjonen. I det nye årtusenet ble det bygget opp et lag som av mange ble betraktet som et av de beste i NHL. Spillere som Markus Näslund, Todd Bertuzzi og Ed Jovanovski sørget for at klubben spilte en underholdende form for ishockey med god suksess i grunnspillet. Likevel har man enda ikke gjentatt suksessen fra 1982 og 1994. De siste sesongene har man begynt å bygge et nytt lag rundt stjernekeeperen Roberto Luongo med et solid forsvar og de svenske tvillingene Daniel og Henrik Sedin.