Valkyrierittet
Valkyrierittet (tysk: Walkürenritt eller Ritt der Walküren) er et utdrag fra begynnelsen av akt 3 av Richard Wagners opera Valkyrien (Die Walküre), den andre av de fire operaene som utgjør Wagners syklus Der Ring des Nibelungen.
«Rittet» fremføres ofte separat i en ren instrumentalversjon, som kan være så kort som tre minutter. Sammen med «Brudekoret» fra Lohengrin er «Valkyrierittet» et av Wagners mest kjente musikkstykker.
Bakgrunn rediger
Hovedtemaet for «Rittet», ledemotivet merket Walkürenritt, ble først skrevet ned av komponisten den 23. juli 1851. En foreløpig versjon av «Rittet» ble komponert i 1854 i forbindelse med arbeidet med hele operaen, som var fullstendig orkestrert i slutten av mars 1856.[1]
I operaen Valkyrien begynner «Rittet», som varer rundt åtte minutter, i opptakten til tredje akt. Musikken bygger suksessivt lag på lag med akkompagnement frem til sceneteppet går opp for å avsløre en fjelltopp. På fjelltoppen er fire av de åtte valkyrje-søstrene til Brünnhilde samlet for å forberede seg til å frakte falne helter til Valhall. Når de blir gjenforent med de øvrige fire søstrene, blir den kjente melodien spilt av orkesteret. Mens orkesteret spiller hovedtemaet hilser valkyrjene hverandre og synger sitt kamprop. Foruten Rhindøtrenes sang i Rhingullet, er dette det eneste ensemblestykket i de tre første operaene i Wagners Ring-syklus.
Fremførelseshistorikk rediger
Den komplette operaen Valkyrien ble først fremført den 26. juni 1870 i Nationaltheatret i München, i strid med komponistens vilje. I januar neste år mottok Wagner forespørsler om at «Rittet» skulle fremføres separat, men skrev at en slik forestilling skulle betraktes som «en fullstendig taktløshet» og forbød «noe slikt».[2] Imidlertid ble partituret til stykket fortsatt trykt og solgt i Leipzig, og Wagner skrev derfor en klage til noteforlaget Schott.[3] I perioden frem til den første forestillingen av den komplette Ring-syklusen fortsatte Wagner å motta forespørsler om separate forestillinger. Hans andre kone Cosima bemerket: «Ubehagelige brev ankommer R. – forespørsler om Valkyrierittet og jeg vet ikke hva mer.»[4] Før Ringen ble uroppført i Bayreuth i 1876, opphevet Wagner fremførelsesforbudet. Selv dirigerte han det i London den 12. mai 1877, og gjentok det som et ekstranummer samme kveld.[5]
I populærkulturen rediger
Musikken har blitt brukt i filmene En nasjons fødsel (1915),[6] og What's Opera, Doc? (1957).[7]
Rittet blir også brukt i spillefilmen Apocalypse nå! (1979),[8] hvor 1/9 Air Cavalry-skvadronen spiller den på helikoptermonterte høyttalere under angrepet på en Viet Cong-kontrollert landsby som psykologisk krigføring og for å motivere sine egne tropper.[9][10]
Eksempler på bruk i filmer og videospill rediger
- 1915: En nasjons fødsel av D. W. Griffith – temaet følger Ku Klux Klan-raidet, som ble en stor suksess hos publikum.[11]
- 1957: What's Opera, Doc? – animasjonsfilm med figurene Snurre Sprett og Elmer Midd.[11][12]
- 1963: 8½ av Federico Fellini – i visse scener, særlig når rollefiguren «Guido», spilt av Marcello Mastroianni, pisker kvinnene i sitt imaginære harem.[13]
- 1973: Mitt navn er Nobody av Tonino Valerii – Ennio Morricone bruker dette temaet hver gang «Den ville horde» dukker opp.[14]
- 1974: Mahler av Ken Russell.
- 1979: Apokalypse nå! av Francis Ford Coppola – kommandanten til en kavaleriskvadron («oberstløytnant Kilgore») bruker det til psykologisk krigføring når helikoptrene hans angriper en fiendestilling.[11][12][10]
- 1980: The Blues Brothers av John Landis – lydspor i en filmsekvens der Blues Brothers jages av nynazister.[11][12]
- 1995: Die Hard i New York av John McTiernan – ankomsten til terroristen av tysk opprinnelse.
- 2004: Battlefield Vietnam – når spilleren er i et kjøretøy.
- 2005: Jarhead av Sam Mendes.[15]
- 2005: Lord of War av Andrew Niccol; spillefilm med Nicolas Cage i en av hovedrollene.
- 2007: Ghost Rider av Mark Steven Johnson – lydspor i en filmsekvens der rollefiguren «Johnny Blaze» prøver et 90 meter hopp over seks UH-60 Black Hawk-helikoptre.
- 2009: Hearts of Iron III - innledningstema.
- 2009: Watchmen av Zack Snyder – lydspor i en sekvens der «dr. Manhattan» tenker tilbake på tiden da han var sammen med «The Comedian» på en slagmark under Vietnamkrigen.[16]
- 2010: Battlefield Bad Company 2: Vietnam (videospill) – når spilleren er i et kjøretøy.
- 2010: Fallout; New Vegas – på slutten av oppdraget «Fly with me».
- 2012: Iron Sky av Timo Vuorensola – lydspor i en sekvens der det utspiller seg en kamp mellom nazistiske zeppeliner og FN-skip i verdensrommet.
- 2012: Far Cry 3 – lydspor under et helikopteroppdrag.
- 2013: Grand Theft Auto V (videospill).
- 2014: Metal Gear Solid V: Ground Zeroes.
- 2015: Metal Gear Solid V: The Phantom Pain.
- 2016: Florence Foster Jenkins (spillefilm regissert av Stephen Frears) – lydspor under kabareten (i begynnelsen av filmen).[17]
- 2020: Fortnite (videospill) – musikken kan spilles i helikoptrene som er til stede på kartet i «Battle Royale»-modus.
Referanser rediger
- ^ «San Francisco Symphony - WAGNER: Wotan’s Farewell and Magic Fire Music, from Die Walküre». web.archive.org. 14. september 2016. Arkivert fra originalen 14. september 2016. Besøkt 12. mai 2021.
- ^ Wagner, Cosima (1978), onsdag 25. januar 1871.
- ^ Wagner, Cosima (1978) tirsdag 28. mars 1871
- ^ Wagner, Cosima (1978) onsdag 25. desember 1872
- ^ Wagner, Cosima (1978) lørdag 12. mai 1877
- ^ Smith, Matthew Wilson (2008). «American Valkyries: Richard Wagner, D. W. Griffith, and the Birth of Classical Cinema». Modernism/modernity. 2. 15: 221–242. ISSN 1080-6601. doi:10.1353/mod.2008.0040. Besøkt 12. mai 2021.
- ^ «What's Opera Doc? - The PIano Parlour». web.archive.org. 27. desember 2008. Arkivert fra originalen 27. desember 2008. Besøkt 12. mai 2021.
- ^ "Wagner – Ride of the Valkyries (Apocalypse Now)" in Best Film Classics (6 CD Box). Brilliant Classics No. 94131. CD 5, track 10.
- ^ Coates, Gordon (17. oktober 2008). «Gordon Coates on the five-hour Apocalypse Now». the Guardian (engelsk). Besøkt 12. mai 2021.
- ^ a b Ross, Alex (2020). Wagnerism : art and politics in the shadow of music (First edition utg.). New York. s. 603–608. ISBN 978-0-374-28593-7. OCLC 1136958675.
- ^ a b c d «Wagner in film». www.telegraph.co.uk. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ a b c «10 films that utilize Wagner's music». Los Angeles Times. 17. juni 2010. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ Ross, Alex (2020). Wagnerism : art and politics in the shadow of music (First edition utg.). New York. s. 598. ISBN 978-0-374-28593-7. OCLC 1136958675.
- ^ «'A Dangerous Method,' 'Melancholia' take cues from Richard Wagner». LA Times Blogs - Culture Monster (engelsk). 25. november 2011. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ Ross, Alex (2020). Wagnerism : art and politics in the shadow of music (First edition utg.). New York. s. 607. ISBN 978-0-374-28593-7. OCLC 1136958675.
- ^ «Watchmen (2009) - IMDb». Besøkt 29. mai 2022.
- ^ «Florence Foster Jenkins (2016) - IMDb». Besøkt 29. mai 2022.
Kilder rediger
- Wagner, Cosima (1978). Martin Gregor-Dellin; Dietrich Mack (red.). Diaries: Volume I 1869–1877. Oversatt til engelsk av Geoffrey Skelton. London: Collins.
Eksterne lenker rediger
- Valkyrierittet (akt 3): partitur hos International Music Score Library Project
- Valkyrierittet hos Prosjekt Gutenberg (MP3 format)