Valglov
En valglov er en lov eller et lovverk som legger premissene for hvordan et valg skal resultere i et valgt myndighetsorgan. En valglov kan blant annet inneholde regler for hvem som kan stemme, hvem som kan stille til valg, eventuelle prosedyrer for å få stemmerett, prosedyrer for stemmegiving, prosedyrer for å stille til valg, hyppighet av valg, regler for valgkamp, opptellingssystem for stemmer m.m. Ikke alle valglover har alle disse momentene med, i Storbritannia er det for eksempel ingen juridisk begrensning på hvor langt det kan gå mellom valgene, selv om sedvanen tilsier at det ikke skal gå mer enn fem år mellom valg. Andre valglover har flere momenter, for eksempel rundt bruken av folkeavstemninger.
En valglov forutsetter ikke et demokrati. I flere ikke-demokratiske stater er for eksempel retten til å stille til valg begrenset til personer som er medlemmer av et bestemt politisk parti eller personer som er godkjent av en bestemt institusjon. Eksistensen av en valglov garanterer heller ikke at den blir fulgt, men i og med at det er en lov, vil personer eller grupper som bryter den i de fleste land kunne sanksjoneres av en uavhengig institusjon, som regel høyesterett. Det finnes imidlertid eksempler på at politikere har byttet ut denne institusjonen for å kunne bli valgt. Et eksempel på dette er da Pakistans president Pervez Musharraf i 2006 avsatte høyesterettsdommere for å kunne bli gjenvalgt i strid med valgloven.
Norges valglov
redigerUtdypende artikkel: Valgloven
Norges valglov er fra 2002, og avløste valgloven fra 1985. Den nye loven innebar flere endringer: blant annet opphørte forhåndsstemmegiving på Posten, det ble slutt på stemmeseddelkonvolutter på valgdagen og partienes kumuleringer fikk redusert betydning.[1][2] Etter anbefaling fra internasjonale valgobservatører[3] ble det i 2007 innført krav om at velgerne legitimerer seg ved stemmegiving (valgloven § 8-4). I 2009 ble det åpnet for tidligstemming fra 1. juli i valgåret (valgloven § 8-1 nr 4), og det ble forbudt å offentliggjøre valgdagsmålinger mens valget pågår (§ 9-9).
Noter
rediger- ^ Forhåndskumulerte representanter fikk tidligere 100 % tillegg i personlig stemmetall, etter endringen ble tillegget på 25 %. Se merknader til § 6-2 i Ot.prp. nr 45 (2001-2002)
- ^ Innst.O. nr 81 (2001-2002)
- ^ Ot.prp.nr 24 2007-2007[død lenke] pkt 3.3