Valerio Valeri
Valerio Valeri (født 7. november 1883 i Santa Fiora ved Città della Pieve i Italia, død 22. juli 1963 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han virket i det pavelige diplomati, og var apostolisk delegat i Egypt og Arabia 1927–1933, og nuntius i Romania 1933–1966 og i Frankrike 1936–1944. Han var prefekt for Kongregasjonen for ordensfolket 1953–1963. Han ble kreert til kardinal i 1953 av pave Pius XII. Han deltok ved konklavet 1958 som valgte pave Johannes XXIII, ved konklavet 1963 som valgte pave Paul VI, og var med på første sesjon av Annet Vatikankonsil.
| Valerio Valeri | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. nov. 1883[1] Santa Fiora[1] | ||
| Død | 22. juli 1963[1][2] (79 år) Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1907–), katolsk biskop (1927–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Pontifical Roman Athenaeum S. Apollinare | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1963) Kongedømmet Italia (1883–1946) | ||
| Gravlagt | cemetery of Santa Fiora | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkorset av Isabella den katolskes orden (1950)[3] | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke rediger
Prest rediger
Etter studier ved Seminario Pio Romano og det pavelige atheneum S. Apollinare, der han ble professor i 1904, ble Valeri presteviet den 21. desember 1907. Han underviste så ved det pavelige regionalseminar i Fano til 1909. Etter tjeneste som feltprest under Første verdenskrig gikk Valeri inn i den romerske kuries rjeneste i Statssekretariatet i 1920.
Fra 1921 til 1927 var han auditor ved det apostoliske nuntiatur i Frankrike. Han ble elevert til monsignore den 6. juli 1921.
Biskop rediger
Den 18. oktober 1927 ble Valeri utnevnt til titularerkebiskop av Ephesus og til apostolisk delegat til Egypt og Arabia.[4] Han ble bispeviet 28. oktober av kardinal Donato Sbarretti, med erkebiskop Pietro Benedetti og biskop Giuseppe Angelucci som medkonsekrerende.
Erkebiskop Valeri ble senere utnevnt til nuntius til Romania den 1. juli 1933, og deretter til nuntius til Frankrike 11. juli 1936. I august 1942 tilbakeviste han som nuntius marskalk Pétains påstand om at pave Pius XII forstod og støttet Frankrikes tiltagende fiendtlighet overfor jødene,[5][6] og overbragte pavens bønn til Pétains regjering om å innstille deportasjoner av jøder.[7] Han ble tildelt storkorset av Æreslegionen da han forlot Frankrike i 1944.
Han arbeidet da igjen for Statssekretariatet, særlig i dens kongregasjon for ekstraordinære kirkelige anliggender.
Etter å den 28. juni 1948 ha blitt president for sentralkomiteen for Det hellige år, ble han gjort til assessor for kongregasjonen for Østkirkene den 1. september samme år.
Kardinal rediger
Jan ble kreert til kardinalprest av S. Silvestro in Capite av pave Pius XII i konsistoriet den 12. januar 1953. Pave Pius forfremmet ham til prefekt for Den hellige kongregasjon for ordenslivet fem dager etter, den 17. januar.
Kardinal Valeri var en av elektorene ved pavevalget i 1958 som valgte kardinal Roncalli til pave (Johannes XXIII); Roncalli hadde vært hans etterfølger som nuntius i Frankrike.
Kardinal Valeri levde lenge nok til å være med på første sesjon av Annet vatikankonsil i 1962 og til å være med på pavevalget i 1963, som førte til valget av kardinal Montini til pave.
Valeri døde i Roma, i en alder av 79 år. Han ble begravet på slektens gravsted i Santa Fiora.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1887
- Kardinal Sebastiano Martinelli (1829-1892) *1896
- Kardinal Donato Raffaele Sbarretti (Tazza) (1856-1939) *1900
- Kardinal Valerio Valeri (1883-1863) *1927[8]
Referanser rediger
- ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 124518834, besøkt 14. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62c1s95, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.boe.es[Hentet fra Wikidata]
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XIX. 1927. s. 381, 441. Besøkt 18. mai 2020. «Delegatum Apostolicum in Aegypto et in Arabia»
- ^ TIME Magazine. Sacrificium Abramae Arkivert 25. august 2013 hos Wayback Machine. 17. august 1942
- ^ EWTN. The Good Samaritan: Jewish Praise for Pope Pius XII Arkivert 23. august 2018 hos Wayback Machine.
- ^ Pope Appeals to Laval for-French Jews, U.S. Asked to admit 3500 Jewish Children, Jewish Telegraphic Agency, 27. august 1942, lest 27. august 2020.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org valeri, lest 30. januar 2021
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Clemente Micara |
Prefekt for Kongregasjonen for ordenslivet |
Etterfølger: Ildebrando Antoniutti |