Valerian Zorin

Valerian Aleksandrovitsj Zorin (russisk: Валериан Александрович Зорин; født 1. januar 1902 i Novotsjerkassk i Russland, død 14. januar 1986 i Moskva) var en sovjetisk diplomat og politiker.

Valerian Zorin
Født		1. jan. 1902 Novotsjerkassk
Død		14. jan. 1986 (84 år) Moskva
Beskjeftigelse		Diplomat, offentlig tjenesteperson
Embete		Russlands permanente representant til FN ambassadør
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Medlem av		Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet
Utmerkelser		10 oppføringer Leninordenen Leninordenen Leninordenen Oktoberrevolusjonsordenen Arbeidets røde fanes orden Arbeidets røde fanes orden Arbeidets røde fanes orden Ærestegnets orden Ordenen folkenes vennskap 1. klasse av Den hvite løves orden (1945)
Valerian Zorin på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Zorin var sønn av en lærer. Etter å ha sluttet seg til det sovjetiske kommunistiske parti (SUKP) i 1922, innehadde Zorin ledende verv i en bykomité i Moskva og i sentralkomitéen for Komsomol frem til 1932. I 1935 tok han eksamen ved det kommunistiske utdannelsesinstitutt (Высший коммунистический институт просвещения). I årene 1935-41 arbeidet han med flere partioppdrag og som lærer. I perioden 1941-44 var han ansatt ved folkekommissariatet for utenrikssaker.

Ambassadør, minister

Zorin tjenestegjorde årene 1945-47 som sovjetisk ambassadør i Tsjekkoslovakia. I 1948 hjalp Zorin med å organisere det tsjekkoslovakiske statskuppet. I den tsjekkiske allmennhet er han i ettertid blitt lagt til last medvirkning til drapet på Jan Masaryk den 10. mars 1948. Han ble funnet død etter et fall fra et vindu. Den offisielle begrunnelsen for hans død var at han hadde begått selvmord.

I periodene 1947-55 og 1956-1965 var han assisterende utenriksminister i Sovjetunionen. Samtidig hadde han andre oppdrag, blant annet som permanent sovjetisk representant i FNs sikkerhetsråd i årene 1952-53. I 1955-56 var Zorin sovjetisk ambassadør i Vest-Tyskland. I årene 1956-1965 representerte han igjen Sovjetunionen i FNs sikkerhetsråd. Han hadde en omtalt konfrontasjon med den amerikanske FN-ambassadør Adlai Stevenson den 25. oktober 1962 under Cubakrisen. Stevenson fremla luftfoto av sovjetiske atomraketter på Cuba og konfronterte Zorin:

«Ja eller nei? ikke vent på oversettelsen! Ja eller nei?» Zorin: «Jeg er ikke i noen amerikansk rettssal, Sir, og derfor har jeg ikke noen lyst til å svare på et spørsmål som om jeg blir stilt som stod jeg for Statsadvokaten». Stevenson: «De står her for verdensopinionens rettssal og De kan svare, med ja eller nei.»“ Senere: «Jeg er beredt til å vente på mitt svar til helvete fryser til.» (Michael R. Beschloss: The Crisis Years. Kennedy and Khrushchev 1960–1963, New York 1991, oversettelse for wikipedia.)

Senere er det blitt kjent at verken Zorin eller den sovjetiske ambassadør i Washington DC, Anatolij Dobrynin, har blitt informert av Moskva om rakettutplasseringene.

Etter mordet på John F. Kennedy i 1963 kom Zorin med en i USA kontroversiell uttalelse om mulige årsaker til presidentmordet, avfeide forestillinger om att Kennedy var blitt drept av Lee Harvey Oswald, og spekulerte i stedet rundt om at det kan ha vært et resultat av Kennedys progressive synspunkter på medborgerlige rettigheter og «avskummet» i de amerikanske sørstatene.

I perioden 1965-71 var Zorin sovjetisk ambassadør i Frankrike og i år 1971 ble han ambassadør for særoppdrag ved utenriksministeriet i Sovjetunionen. Han var da 70 år gammel - stillingen var rent representativ.^{[trenger referanse]}

Ved de 22. og 23. partikongressene i 1961 og 1966, ble Zorin innvalgt i SUKPs Sentralkomité.