Valdresrose
Valdresrose, også kalt låverose, er et dekorativt element på ytterveggen av flere låver i Valdres.[1] I en rapport fra Norsk institutt for skog og landskap er valdresrosene også kalt slidreroser,[2]:s.55 men dette navnet er ikke funnet i andre dokumenter.
Nemningi Valdresrose på dei sirkelforma, roseliknande luftegluggane på uthus i Valdres kom liksom av seg sjølv – dvs. fleire tok av seg sjølv til å bruke dette ordet.
Ivar Aars[3]
Valdresrosene er skåret eller saget ut i tre og festet til gavlveggen. De første rosene, som ble satt opp fra 1900 og frem til rundt 1920, var laget som omramming og utsmykning av lufteluker i gavlfeltene. Flere av de senere rosene har kun en dekorativ funksjon.[4]
Byggmester Erik Erikson Mo fra Valdres var den første som satte opp låveroser på låvene han bygde.
Fra 1950-årene har silofôring og skurtreskere overflødiggjort den store låvebygningen, men mange av de gamle låvene med låveroser i gavlen er markante bygninger i gårdslandskapet i Valdres.[5]
Historie rediger
Erik Erikson Mo, som laget de første låverosene, kan ha vært inspirert av utsmykningen på pennsylvaniatyskernes låver i USA, der han bodde og gikk i lære i seks år fra 1892. Han kan også ha fått kunnskap om bygningsutsmykning fra sin amerikanske læremester, som opprinnelig var fra Lippe i Westfalen.[6] I dette området av Tyskland, som flere av de tyske innvandrerne kom fra, var det vanlig å utsmykke husveggene med både tekst og geometriske ornamenter, som stiliserte roser og stjerner innsluttet i sirkelformer.[4] Dokumentasjon av de geometriske dekorasjonene i Tyskland og USA tyder ikke på at de noen steder har hatt funksjon som omramming eller utsmykning av lufteluker.[7] Dette ser ut til å være Erikson Mos egen utvikling av dette sirkelrunde bygningsmotivet, som i Valdres ble til de karakteristiske låverosene.
De tyske utsmykningene rediger
Høyeste myndighet i området Lippe var fra middelalderen av den mektige Landesherr. Dette var en tittel som ble arvet, ikke tildelt for utførte bragder, og landesherren var som regel adelig, eller geistlig.[8] Landesherrene utsmykket gjerne sine herskapelige bygninger med elementer fra slektens våpenskjold, for Lippes vedkommende: Rose und Stern (rose og stjerne).[9] Etter en arvesak i 1563 ble landesherrene eiere av de fleste bondegårdene i distriktet, og disse ble også utsmykket med den lippske rose, stjerner og andre symboler, i tillegg til tekst. Symbolene ble enten utskåret i døromrammingen,[10] eller malt direkte på husveggen,[9] ofte på sidene av og over inngangsdøra. Disse dekorasjonene var adskillig mer beskjedne i størrelse enn dem som senere dukket opp på låver i Pennsylvania.
Pennsylvaniatyskernes utsmykninger rediger
_(14057265314).jpg)
Store grupper østerrikere, sveitsere og tyskere, blant annet fra Westfalen, utvandret på 1600-, 1700- og 1800-tallet til USA. Mange av dem slo seg ned i Pennsylvania. De kalles fortsatt Pennsylvania Dutch, som er en forvanskning av Pennsylvania Deutsch, pennsylvaniatyskere.[11]:s.1
Pennsylvaniatyskerne tok med seg flere tradisjoner fra hjemlandet, kanskje kommer skikken deres med utsmykning av bygninger også derfra. Det er uenighet både om hva som er opprinnelsen til deres geometriske bygningsutsmykninger, og om disse opprinnelig hadde noen betydning utover det rent dekorative. Her kalles utsmykningene «hex signs» (Det tyske ordet for heks: Hexe), og enkelte hevder at sirklene skulle beskytte buskapen mot hekseri.[11]:s.8 I USA malte – og maler – de gjerne symbolene direkte på husveggene, både på gavl- og langveggene.
«Det store hamskiftet» og enhetslåvene rediger
Da Erik Erikson Mo reiste tilbake til Norge fra Kansas City i 1898, gikk han en tid på elementærteknisk skole i Kristiania, før han flyttet hjem til Valdres og slo seg ned der i 1900. Han fikk flere store byggeoppdrag rundt i dalføret.[6]
Fra 1850-årene foregikk det som er kalt det store hamskiftet i norsk landbruk. De tidligere klyngetunene ble erstattet av enkeltgårder. Det kom mekaniske maskiner inn i landbruket, og næringen ble betydelig effektivisert. En viktig endring på gårdene i denne tiden, var at funksjoner som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger, ble samlet i én stor driftsbygning: låven, eller enhetslåven, med plass til dyr, fôr, avling og maskiner under samme tak.[12]
Fra 1900 frem mot 1920-årene ble det bygd mange slike nye driftsbygninger rundt i Valdres, og Erikson Mo bygde flere av dem, med valdresroser i gavlen.[6][13]
Da byggevirksomheten tok seg opp etter andre verdenskrig, dukket rosene opp igjen, men nå som ren dekorasjon, med tett vegg bak. Lokalhistorikeren Ivar Aars skriver om valdresrosene at sans for tradisjon og utseende gjør at skikken lever videre, selv om funksjonen er forsvunnet.[3]
Ny driftsform, overflødige låver, mulig vern rediger
Fra rundt 1950 bygges det ikke lenger store låver. Dagens gårdsdrift har gjort de gamle enhetslåvene uhensiktsmessige som driftsbygninger, og mange av dem forfaller.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) drev i perioden 1997–2000 et nasjonalt forskningsprosjekt med tema «Norske uthus 1850–1950 – Enhetslåven.» Prosjektet førte blant annet til begynnelsen på en nasjonal oversikt over enhetslåvene. Meningen var at en slik oversikt kunne danne grunnlag for et systematisk vern.[14] Flere aktører innen kulturminneforvaltningen arbeider med vern av driftsbygninger på gårder, men arbeidet har i stor grad vært konsentrert om bygninger fra før 1900. Riksantikvarens kontrollregistreringer av SEFRAK-registrerte hus gjelder også bygninger eldre enn 1900. På landsbasis er enkelte låver fredet som del av gårdstun og anlegg, men per 2000 var ingen av enhetslåvene særskilt fredet gjennom lov om kulturminner.
Valdresrosene etter enhetslåvenes tid rediger
Valdresrosene lages fortsatt (per 2018), blant annet ved snekkerverkstedet i Vestoppland fengsel, Valdres avdeling. Der produseres kopier av enkelte av de gamle rosene for salg. Disse rosene utføres i kryssfinér i ulike størrelser, fra 30 til 120 cm i diameter, og males hvite. De brukes gjerne som dekorasjon på garasjer og hytter, også utenom Valdres.[4]
Norskamerikanere som har vært på besøk i Valdres, har etter fotografi laget valdresroser som dekorasjon på farmene sine, blant annet i Minnesota og Wisconsin.[4] Slik har skikken med låveroser, som kom til Valdres fra USA, kommet tilbake dit, i en noe annen form, og for andre formål enn de opprinnelig hadde.
- Eksempler på valdresroser. Foto: Oddvin Almenning
-
-
-
-
-
-
-
Referanser og fotnoter rediger
- ^ Regionrådet lanserte i 2007 en felles logo for de seks Valdres-kommunene. Den har en hjerteform med dyrehoder inspirert av ornamenter fra blant annet portalutsmykkingen til Hedalen og Ulnes stavkirkene. Logoen brukes i markedsføring, og i gjenstander som for eksempel smykker. Logoen omtales ofte som «valdresrose», men den har ingenting med låverosene å gjøre.
- ^ Kari, Stensgaard, (2011). «Kulturminner og kulturmiljøer i jordbrukets kulturlandskap. Rapport for prosjektårene 2004-2008». SoL-Rapport. ISSN 1891-7933. Besøkt 21. juni 2018.
- ^ a b Aars, Ivar (1997). «Valdresrose». Årbok for Valdres : tidsskrift for Valdres historielag. 74: 126–130.
- ^ a b c d Røyrane, Eva (2014). «Valdresrosa». Norges låver. Skald. s. 505. ISBN 9788279592044.
- ^ Kulturminnekompaniet (2004). Gamle hus da og nå. Status for SEFRAK-registrerte bygninger. Nord-Aurdal kommune, Oppland fylke 2000. Riksantikvaren. s. 84.
- ^ a b c Jahnsen, Børe Jahn. «Valdres-rosa». Vang Historielag. Besøkt 20. juni 2018. Opprinnelig publisert i Valdres veg- og kartbok, 1996
- ^ Se f.eks. kildene oppgitt i referanseseksjonen: Yoder & Graves, Süvern, Kloke og http://www.newworldencyclopedia.org/entry/Hex_sign
- ^ Willoweit, Dietmar (2016). «Landesherr, Landesherrschaft». Handwörterbuch zur deutschen Rechtsgeschichte. 3. s. 431–436.
- ^ a b Süvern, Wilhelm. «Torbögen und Inschriften lippischer Fachwerkhäuser» (PDF) (tysk). Der Genealogische Abend Naturwissenschaftlicher und Historischer Verein für das Land Lippe e.V. Besøkt 20. juni 2018.
- ^ Penke, Herbert (November 1966). «Rose und Stern» (PDF). Heimatland Lippe (tysk).
- ^ a b Yoder, Don; Graves, Thomas E. (1989). Hex signs : Pennsylvanian Dutch barn symbols and their meanning. New York: E.P. Dutton. ISBN 0525244662.
- ^ «Temahefte om enhetslåven» (PDF). NIKU Temahefte (3). 2001 – via NINA * NIKU.
- ^ Låverosen på Svenes er omtalt som den aller første. Denne låven er revet.
- ^ Risåsen, Geir Thomas (red.) (2000). Røde låver : alt under ett tak, NIKU-seminar om enhetslåven. NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning. s. 4. ISBN 8242611734.
Eksterne lenker rediger