Valdemar Lützen
Valdemar Lützen (født 8. oktober 1878 i Tórshavn, død 9. november 1957 samme sted) var en færøysk kjøpmann, konsul og politiker (Sb.). Han var Tórshavns borgermester fra 1925 til 1928.
| Valdemar Lützen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. okt. 1878[1] Tórshavn | ||
| Død | 9. nov. 1957[1] (79 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende, politiker | ||
| Parti | Sambandsflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen (1921) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Æreslegionen King's Medal for Courage in the Cause of Freedom | ||
| Tórshavns borgermester | |||
| 1. januar 1925–31. desember 1928 | |||
| Forgjenger | H.C.W. Tórgarð | ||
| Etterfølger | Johannes O. Joensen | ||
Familie rediger
Han var sønn av kolonialkjøpmann Jacob Lützen og hustru Henriette Caroline Restorff i Tórshavn.[2] Han var bror av kjøpmann og norsk visekonsul Herluf Lützen.[3] Han var av dansk-tysk avstamning på begge sider av slekten; farfaren Andreas Christian Lützen kom fra Sydslesvig som lærer og klokker, mens morfaren Martin Christian Restorff kom fra København og drev bakeri, konditori, handel og bryggeri. Onkelen Lütje Lützen var fullmektig hos landfogden. Onkelen Jens Christian Evensen og fetteren Andrias Christian Evensen var proster på Færøyene.[4] Han giftet seg i 1907 med Ellen Neuhausen, som var født i København, men som hadde kommet til Færøyene som lærerinne.[2][5]
Utdannelse og forretninger rediger
Etter realskolen gikk han i lære i farens kolonialforretning, Jacob Lützen & Sønner. I 1898 ble han medeier i familievirksomheten samt bokholder ved et par hvalfangststasjoner. Han lærte seg fiskehermetisering i Norge og etablerte en hermetikkfabrikk i Tórshavn.[2][6]
I 1904 etablerte han også en handelsbedrift i eget navn med salg av byggevarer og kull, og med proviantering for fyrvesenet og kystvakten.[5] Hermetikkproduksjonen stanset i 1918, men handelsbedriften overlevde «mellomkrigstidens økonomiske depresjon som importør av brensel, tømmer, byggevarer, dyrefôr, kunstgjødsel og jernvarer», ifølge lokalhistoriker John Davidsen.[2] I 1949 ble handelsbedriften omdannet til et familieaksjeselskap med grossist- og detaljvarehandel. Firmaet Valdemar Lützen er blant Færøyenes eldste virksomheter i drift.[7]
Han var også styreformann i Thorshavns Mælkeforsyning og Margarinefabrik samt såpefabrikken Okkara.[2][5][8]
Politiske og offentlige verv rediger
Lützen hadde en rekke offentlige verv, deriblant som Tórshavns borgermester fra 1925 til 1928, valgt for Føroya Væl (Sambandsflokkurin).[9] Lützen var britisk konsul på Færøyene fra 1921 til 1944 og fransk konsularagent fra 1930 til 1953.[2] Med dette spilte Lützen en rolle på vegne av færøyingene overfor britene, idet Færøyene ble avskåret fra det tyskokkuperte Danmark og selv lot seg okkupere av Storbritannia under den andre verdenskrig.[10]
Æresbevisninger rediger
Lützen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1921.[2] Han ble også tildelt den franske Æreslegionen, den norske St. Olavs Orden og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[8]
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Valdemar_Lützen[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Davidsen, John. «Valdemar Lützen». Dansk Biografisk Leksikon (dansk). Besøkt 9. mai 2017.
- ^ «Herluf Lützen, avgaatt ved døden …». Nationen: 1. 24. mars 1934.
- ^ Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 277–278 og 315–316. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.
- ^ a b c Jacobsen, Óli (2. juli 2010). «Anders Neuhausen: Danin sum vildi enda sínar dagar í Føroyum» (PDF). Sosialurin (færøysk): 34.
- ^ «Konsul Valdemar Lützen død». Dimmalætting (dansk): 1. 13. november 1957.
- ^ «Um okkum» (færøysk). Valdemar Lützen. Arkivert fra originalen 9. mai 2017.
- ^ a b «Lützen, Valdemar». Kraks Blå Bog 1957. 6664 nulevende danske mænd og kvinders levnedsløb (dansk). København: Kraks Forlag. ISBN 978-87-92211-41-5.
- ^ Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (færøysk). Tórshavn. 2009. s. 9. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
- ^ Thorsteinsson, Jákup (2002). «Løgting og amtmaður 1940–1945». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 91–96. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 4. januar 2014.