Valdemar III av Slesvig
Valdemar III av Slesvig (født ca. 1238, død 1257) var den eldste sønnen av kong Abel av Danmark og hans hustru Mechtild av Holstein, og således direkte arveberettiget til Danmarks trone. Fra 1252 var han som Valdemar III hertug av Sønderjylland, senere kalt Hertugdømmet Slesvig.
| Valdemar III av Slesvig | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1238[1] | ||
| Død | 1257[1] | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Abel av Danmark[2] | ||
| Mor | Mechtild av Holstein[2] | ||
| Søsken | Sophie av Danmark Erik I av Slesvig Abel Abelsønn | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
I ungdomsårene studerte Valdemar i Paris. Da hans far Abel ble konge av Danmark ble han kalt tilbake til København for å bli klargjort som etterfølger. På tilbakereisen ble han tatt til fange av erkebiskopen av Köln, Konrad av Ahr-Hochstaden. Da faren døde i 1252 var han ennå ikke sluppet fri da erkebiskopen krevde den enorme sum av 6000 mark sølv. Da Valdemar ikke var i Danmark gjorde det mulig for hans onkel, Kristoffer I, å bli kronet til Danmarks konge i Lund domkirke på juledagen 1252.
Grevene i Holstein, brødre av hans mor, krevde at hertugdømmet skulle bli gitt til Valdemar, og de kom med soldater til Sønderjylland for hevde kravet mot den danske kongen. Samtidig fikk de også betalt ut Valdemar fra fangenskapet i Köln, og kongen ble nødt til å la Valdemar få hertugdømmet Slesvig for å unngå borgerkrig. Valdemar var siden en konstant trussel for strid for den danske kongen. Kong Kristoffer kom med en hær til Slien i 1253, men mer er ikke kjent, noe som tyder på at de kom til en forsoning. I løpet av sommeren 1257 var han deltagende til fredsmøtet mellom Kristoffer og Norges store middelalderkonge, Håkon Håkonsson, i København. Det samme året døde han og ble etterfulgt av sin bror, Erik I av Slesvig.
Referanser rediger
- ^ a b oppført som Valdemar 3. Abelsen, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger