Vårstigåa
Vårstigåa er en sideelv fra øst til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
| Vårstigåa | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Kommune | Oppdal | ||
| Lengde | 21,7 km | ||
| Nedbørfelt | 23,4 km² | ||
| Start | Finnsjøen | ||
| – Høyde | 1 260 moh. | ||
| – Koord. | 62°23′56″N 09°41′3″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Bekkjeslågån | ||
| – Høyde | 1 260 moh. | ||
| – Koord. | 62°23′56″N 09°41′3″Ø | ||
| Munning | Driva 7 km nord for Kongsvoll | ||
| – Koord. | 62°21′45″N 09°38′16″Ø | ||
Beskrivelse rediger
Geografi rediger
Elven er 21,7 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 23,4 km² med fjerneste kilde i Finnsjøen (1 260 moh.) i et fjellområde med mange mindre tjern rett øst for Finnshøa. Vårstigåe flyter først drøyt 6 km sørover gjennom et slakt dalføre, vender deretter mot øst i samme rolige tempo (ca 3 % helling fra (1 260 moh. til 960 moh.) til den når randen av Drivdalen og går i en stri elvestrøm med et fall på 250 m i løpet av en elvelengde på 680 m.[1]
Landskap rediger
Vårstigåa ligger i nedbørsfeltet Øvre Driva (424 km²) som omfatter fjellområdene sør for Åmotsdalen, selve Drivdalen fra nordgrensa for Drivdalen landskapsvernområde og sørover til grensen for dette feltet. Landskapet er mer variert enn den vestlige delen av nedbørsfeltet som domineres av runde tertiære former. Fjellformasjonen Storhøa – Risberget – Allmannsranden, som markerer vannskillet mellom Drivdalen i vest og Vinstradalen/Drottningdalen i øst, samt landskapet der Vårstigåa flyter gjennom en bred fjelldal med myrområder og mange mindre tjern, står i kontrast med disse nedskårne, forrevne dalførene.[2]
Vårstigen rediger
Vårstigen er et luftig veistykke på den gamle hovedveien fra Dovrefjell til Rise i Drivdalen. Ferdselen over Dovrefjell gikk her I vikingtiden etter pilegrimsleden, en gang-/ridevei inne på fjellet øst for Drivdalen. På grunn av forholdene i dalbunnen kunne ikke ferdselsåren gå der, men fra Hjerkinn via Heimtjønna 3 km øst for Knutshø gjennom dalen med Vårstigåa, som har fått navn etter ferdselsåren, og over Risberget ned til Rise. Veien er nevnt så tidlig som i 1182. I Ferdaminni har Aa. O. Vinje beskrevet Vårstigen som «Den galnaste og styggaste Aalmanveg eg enno hever farit paa».[3][4]
Vern rediger
Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).[5]
Referanser rediger
- ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
- ^ UiT, Det Kgl. Videnselskabers Selskab, Muséet: Simen Bretten, Flora og vegetasjon i Drivas nedbørsfelt s. 20 (lest 18. sept. 2014)
- ^ SNL. «Vårstigen».
- ^ Per Vinje. «Vårstigen» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 7. desember 2014. lest 23. sept. 2014
- ^ NVE. «109/2 Driva (øvre deler)». Arkivert fra originalen 12. september 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. september 2014. Besøkt 23. september 2014.