Våkendalen

Våkendalen er en dal i Bergen som går fra Svartediket til Tarlebøvatnet.

Våkendalen
Våkendalen
Våkendalen - fra starten på kulturminneløypen. Foto: Svein Harkestad
LandNorge Norge
FylkeVestland
KommuneBergen
BefolkningAvfolket grunnet drikkevannsforsyning[a] (Bebodd frem til 1920-årene)
Preposisjoni Våkendalen

Våkendalen
60°24′03″N 5°23′04″Ø

Dalen var tidligere bebodd med fire gårdsbruk; Tarlebø, Kobbeltveit, Hardbakke og Garmannslund. Disse gårdene ble kjøpt opp av Bergen kommune for å hindre forurensing av drikkevannet fra Svartediket rundt forrige århundreskifte. Det var noe drift på gårdene frem mot andre verdenskrig, men etter dette ble gårdene revet og markene ble beplantet, hovedsakelig med gran.

De tre daleneRediger

Dette er den nordre av tre daler opp fra nordre ende av Svartediket:

Vann og elvRediger

Fra Tarlebøvatnet på 379 moh. renner elven, i møte med elven fra Hardbakkedalen ut i Svartediket på 76 moh.

FriluftslivRediger

I forbindelse med opparbeidingen av demningen ved Tarlebøvatnet mellom 1919 og 1924 ble det anlagt en kjørbar vei som strekker seg gjennom hele dalen og som i dag er mye brukt av friluftsfolk. Dalen er sentrumsnært til Bergen og nås greit på 1 times tid. Det kan anbefales å følge kulturminneløypen opp til Tarlebøvatnet.

Dersom man i stedet for å gå til Rundemanen og Fløyen vil ha en litt annen tur så ta av sti til høyre ved demningen der veien slutter, følger denne opp på Såtene vest for Langelivatnet på 486 moh. Her er flotte utsiktspunkt, hvoretter man ved nedstigning i Hardbakkedalen får et like flott utsyn hele veien nedover.

Dersom man går på innsiden av Langelivatnet kan man i stedet gå opp på Vidden og til Ulriken. Disse stiene er litt høyere løyper i det som er Bergen sitt høyfjellsterreng, og anbefales ikke ved uvær og tåke/dis. Leteaksjoner forekommer flere ganger årlig i området og det er ikke beskyttelse mot vær og vind.

KilderRediger

  • Bak Blåmannen, Våkendalen – et samfunn som forsvant, Dag Sletten, Bodoni Forlag 2008, ISBN 9788271285043

Eksterne lenkerRediger