Utstein klosterkirke

(Omdirigert fra Utstein klosterkyrkje)
Utstein klosterkirke
Utstein kyrkje.jpg
Område Rennesøy (–2019), Stavanger (2020–)Rediger på Wikidata
Bispedømme Stavanger bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår ca. 1250
EndringerRestaurert i 1965
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein
Beliggenhet

Utstein klosterkyrkje
59°06′12″N 5°35′26″Ø

Utstein klosterkyrkje er en langkirke fra ca. 1250 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Kirken er en integrert del av Utstein kloster.

Byggverket er i stein og har 300 plasser. Grunnplanet er spesielt, i og med at tårnfoten ligger mellom skipet og koret.

Adkomst til stedet, som er et velkjent turistmål, er via Fv561 og E39.

KirkebyggetRediger

Utstein klosterkyrkje er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skipet og koret har dermed omtrent samme lengde og bredde.

I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca. 7x13m), som av Gerhard Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.

Skipet og tårnetRediger

I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.

KoretRediger

 
Den øverste delen av døpefonten av kleberstein i klosterkirken på Utstein kloster er fra midten av 1100-tallet. På hver side er det hogd inn to palmetter (dvergpalme) stilt ved siden av hverandre. På den ene siden er det spor etter en trebåndsfletting. Døpefonten er eldre enn kirken, og kan være fra Olavskirken i Stavanger.

Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på en kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass.[trenger referanse] Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori.

På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer – kanskje sitteplass for abbed og prior.[trenger referanse] Vi har ingen beviser for at klosteret hadde både abbed og prior.

Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i sør, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot sør til østfløyen på klosteret, med adkomst til sovesalen i overetasjen.

Forbilder for kirkenRediger

Murene som ble funnet i enden av Haakon VIIs gate i Stavanger stammer fra Olavskirken. Koret på kirken var minst like stort som skipet. Det er uvanlig. Den nærmeste kirken som er bygget på samme måte er klosterkirken på Utstein. Utstein kloster ble laget for augustinerkonventet, som var et prestefellesskap. Derimot var de fleste i benediktinerklostrene lekfolk, der det ikke trengtes mer enn en eller to prester. Prestene i augustinerkonventene hadde et større behov for et stort kor. Kirken på Utstein kan ha blitt bygd med Olavskirken i tankene, men mye større.[1]

Jan Hendrich Lexow[2] og Øystein Ekroll[3] viste til at augustinerkirken Inchholm Abbey ved Edinburgh er bygget på samme måte som kirken på Utstein.

ReferanserRediger

  1. ^ Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim - lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2015.
  2. ^ Lexow, Jan Hendrich: Utstein kloster i middelalderen. Fortidsminneforeningens Årbok (1987), Oslo, side 158.
  3. ^ Ekroll, Øystein. Bygning og bruk, i boka Utstein kloster – og Klosterøyas historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 228 .

Eksterne lenkerRediger