Utstein klosterkirke
Utstein klosterkyrkje er en langkirke fra ca. 1250 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Kirken er en integrert del av Utstein kloster.
| Utstein klosterkirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Stavanger (2020–) Rennesøy kommune (–2019) | ||
| Bispedømme | Stavanger bispedømme | ||
| Prosti | Tungenes prosti | ||
| Fellesråd | Stavanger kirkelige fellesråd | ||
| Sogn | Rennesøy | ||
| Byggeår | ca. 1250 | ||
| Endringer | Restaurert i 1965 | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Beliggenhet | |||
 Utstein klosterkyrkje 59°06′12″N 5°35′26″Ø | |||
Byggverket er i stein og har 300 plasser. Grunnplanet er spesielt, i og med at tårnfoten ligger mellom skipet og koret.
Adkomst til stedet, som er et velkjent turistmål, er via Fv561 og E39.
Kirkebygget rediger
Utstein klosterkyrkje er rektangulær og er innvendig ca. 37x7m. Den er delt i to av et tårn, som er plassert på midten, noe som gjør den enestående i norsk sammenheng. Skipet og koret har dermed omtrent samme lengde og bredde.
I området ved tårnet, under gulvene, er det påvist murer etter en eldre rektangulær bygning (utvendig ca. 7x13m), som av Gerhard Fischer tolkes som en tidligere kirke knyttet til kongsgården.
Skipet og tårnet rediger
I skipet er det en portal i vest, to vinduer i nord og ett i syd, som sitter så høyt at det lå over korgangen på utsiden. Gjennom den høye bueåpningen kommer en inn i tårnet, som har adkomst fra klostergården i syd. I denne porten går det en vindeltrapp opp i tårnet, og her finner en også to små kamre over hverandre.
Koret rediger
Over den store spissbuede åpningen inn til koret er det en rundbuet åpning med brystning mot koret – et slags galleri i vest som gjør det naturlig å tenke på en kongsgårdskirke med vestverk i tårnet, hvor kongen hadde sin plass.[trenger referanse] Men til nå mangler sikre arkeologiske holdepunkter for en slik teori.
På hver side av koråpningen inne i koret er det nisjer – kanskje sitteplass for abbed og prior.[trenger referanse] Vi har ingen beviser for at klosteret hadde både abbed og prior.
Ellers ser en i koret tre vinduer i nord, ett i sør, foruten det store østvinduet. En døråpning leder ut mot sør til østfløyen på klosteret, med adkomst til sovesalen i overetasjen.
Forbilder for kirken rediger
Murene som ble funnet i enden av Haakon VIIs gate i Stavanger stammer fra Olavskirken. Koret på kirken var minst like stort som skipet. Det er uvanlig. Den nærmeste kirken som er bygget på samme måte er klosterkirken på Utstein. Utstein kloster ble laget for augustinerkonventet, som var et prestefellesskap. Derimot var de fleste i benediktinerklostrene lekfolk, der det ikke trengtes mer enn en eller to prester. Prestene i augustinerkonventene hadde et større behov for et stort kor. Kirken på Utstein kan ha blitt bygd med Olavskirken i tankene, men mye større.[1]
Jan Hendrich Lexow[2] og Øystein Ekroll[3] viste til at augustinerkirken Inchholm Abbey ved Edinburgh er bygget på samme måte som kirken på Utstein.
Referanser rediger
- ^ Arne Kvitrud: Var det et benediktinerkloster øst for middelalderbyen i Stavanger? Ætt og heim - lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2015.
- ^ Lexow, Jan Hendrich: Utstein kloster i middelalderen. Fortidsminneforeningens Årbok (1987), Oslo, side 158.
- ^ Ekroll, Øystein. Bygning og bruk, i boka Utstein kloster – og Klosterøyas historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 228 .
Eksterne lenker rediger
- Utstein klosterkirke. Kirkesøk. Den norske kirke
- Menighetens egen nettside Arkivert 5. november 2017 hos Wayback Machine.
- Stavanger kirkelige fellesråd
- Miljøstatus i Norge: Utstein
- (de) Kirker i Norge (Kirchen in Norwegen)