Urinsekter
Urinsekter (Protura) er vingeløse primitive seksfotede leddyr. De er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Urinsektene ble først oppdaget så seint som i 1907. De likner insekter, men er trolig mer i slekt med spretthaler.[2] På norsk er et eldre navn proturer. Men navnet kan oversettes med «før hale», og henviser til at de i motsetning til de andre gjemtkjevingene ikke har noe halevedheng.
| Urinsekter | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Protura Silvestri, 1907 | |||
| Populærnavn | |||
| urinsekter[1] (proturer) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | gjemtkjevinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 725 i verden 175 i Europa 2 i Norge | ||
| Habitat: | på og i jordsmonn | ||
| Utbredelse: | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Liv og utvikling rediger
Urinsekter tilhører ikke de egentlige insektene, men danner sammen med tohaler og spretthaler gruppen Gjemtkjevinger (Entognatha). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når de ikke er i bruk. Urinsekter har stikkende og sugende munndeler og lever av planterester og sopp.
De mangler øyne og antenner, De løfter opp og strekker frem frambeina, som sanseorgan når de beveger seg. Bare det mellomste og det bakerste beinparet brukes til å gå med. De fleste er hvite av farge, og nokså langstrakte av utseende. De mangler haletråder (som hos tohaler) og «sprettgaffelen» (som hos spretthaler).
Urinsekter finnes i jord, mose, råtnende trær, under bark, plantestrø og i vissent løv. Helst foretrekker de litt kjølige og fuktige steder.
Paring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.
Urinsekter har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadium. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom fem hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.
Systematisk inndeling / nordiske arter rediger
Det finnes bare 2 arter i Norge, og de tilhører hver sin familie. Ottesen, P.S. angir en usikkerhet om hvilke som er de norske artene i slekten Eosentomon, men antar at det er E. transitorium.[1][3]
I verden er det oppdaget omtrent 400 arter. I Europa 175 arter inkludert noen varianter (underarter). Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Nomenklaturen for familiene innen Urinsekter, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).
- gjemtkjevinger (Entognatha)
- Urinsekter (Protura)
- Gruppe Acerentomata
- Familien Acerentomidae
- Underfamilie Acerellinae
- Underfamilie Acerentominae
- Underfamilie Berberentulinae
- Acerentulus traegardhi Ionesco – finnes i Norge.
- Underfamilie Nipponentominae
- Familien Hesperentomidae
- Underfamilie Hesperentominae
- Underfamilie Huhentominae
- Familien Protentomidae
- Underfamilie Condeellinae
- Underfamilie Protentominae
- Familien Acerentomidae
- Gruppe Sinentomata
- Familien Fujientomidae
- Familien Sinentomidae
- Gruppe Eosentomata
- Familien Eosentomidae
- Underfamilie Anisentominae
- Underfamilie Eosentominae
- Eosentomon transitorium Berl. (syn. ribagai Berl., armatum Stach.) – finnes i Norge, vidt utbredt i Sverige
- Eosentomon germanicum Prell (forsslundi Ion.) – sjelden i Sør-Sverige
- Eosentomon delicatum Gisin – lever nedgravd i sand, bare ett sted i Sverige (Visingsø).
- Underfamilie Isoentominae
- Familie Antelientomidae
- Familien Eosentomidae
- Gruppe Acerentomata
- Urinsekter (Protura)
Referanser rediger
- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020.
- ^ Maddison, D.R. (2002). «Hexapoda». Tree of Life web project. Besøkt 23. desember 2015.
- ^ Bakken m.fl. 2005.
Kilder rediger
- Bakken, Torkild; Såstad, Sigurd Mjøen og Aagaard, Kaare. (red.) 2005. Utredning for Artsdatabanken 1. Oprettelse av norsk artstesaurus 12. og 13. april 2005 Artsdatabanken. 49 sider.
- Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- Szeptycki, A. (2007) Catalogue of the World Protura. Acta zoologica cracoviense.[1][død lenke]
Eksterne lenker rediger
- (en) proturer i Encyclopedia of Life
- (en) proturer i Global Biodiversity Information Facility
- (no) proturer hos Artsdatabanken
- (sv) proturer hos Dyntaxa
- (en) proturer hos Fauna Europaea
- (en) proturer hos ITIS
- (en) proturer hos NCBI
- (en) Kategori:Protura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Protura – detaljert informasjon på Wikispecies
- Tree of Life: Protura Her finnes også fine bilder.
