Urinsekter

orden av leddyr

Urinsekter (Protura) er vingeløse primitive seksfotede leddyr. De er svært små, mellom 0,5 og 2 mm. Urinsektene ble først oppdaget så seint som i 1907. De likner insekter, men er trolig mer i slekt med spretthaler.[2] På norsk er et eldre navn proturer. Men navnet kan oversettes med «før hale», og henviser til at de i motsetning til de andre gjemtkjevingene ikke har noe halevedheng.

Urinsekter
Nomenklatur
Protura
Silvestri, 1907
Populærnavn
urinsekter[1]
(proturer)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
Klassegjemtkjevinger
Økologi
Antall arter: 725 i verden
175 i Europa
2 i Norge
Habitat: på og i jordsmonn
Utbredelse: hele jorden
Inndelt i

Liv og utvikling rediger

Urinsekter tilhører ikke de egentlige insektene, men danner sammen med tohaler og spretthaler gruppen Gjemtkjevinger (Entognatha). Navnet «gjemtkjevinger» kommer av at munndelene er gjemt i et hulrom på undersiden av hodet, når de ikke er i bruk. Urinsekter har stikkende og sugende munndeler og lever av planterester og sopp.

De mangler øyne og antenner, De løfter opp og strekker frem frambeina, som sanseorgan når de beveger seg. Bare det mellomste og det bakerste beinparet brukes til å gå med. De fleste er hvite av farge, og nokså langstrakte av utseende. De mangler haletråder (som hos tohaler) og «sprettgaffelen» (som hos spretthaler).

Urinsekter finnes i jord, mose, råtnende trær, under bark, plantestrø og i vissent løv. Helst foretrekker de litt kjølige og fuktige steder.

Paring skjer ikke ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Hannen avsetter en «pakke» med spermier (spermatofor) på bakken. Hunnen tar denne opp i kjønnsåpningen.

Urinsekter har ametabol utvikling, det vil si at de ikke har «forvandling» (metamorfose), noe puppestadium. Nymfene er like de utvokste (kjønnsmodne) individene (imago), bortsett fra størrelsen. Avkommet må gjennom fem hudskift, før det når det voksne stadiet (imago). Også som kjønnsmodne fortsetter de å skifte huden.

Systematisk inndeling / nordiske arter rediger

Det finnes bare 2 arter i Norge, og de tilhører hver sin familie. Ottesen, P.S. angir en usikkerhet om hvilke som er de norske artene i slekten Eosentomon, men antar at det er E. transitorium.[1][3]

I verden er det oppdaget omtrent 400 arter. I Europa 175 arter inkludert noen varianter (underarter). Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Nomenklaturen for familiene innen Urinsekter, følger Ottesen (1993), (se kilde for detaljer).

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ Maddison, D.R. (2002). «Hexapoda». Tree of Life web project. Besøkt 23. desember 2015. 
  3. ^ Bakken m.fl. 2005.

Kilder rediger

  • Bakken, Torkild; Såstad, Sigurd Mjøen og Aagaard, Kaare. (red.) 2005. Utredning for Artsdatabanken 1. Oprettelse av norsk artstesaurus 12. og 13. april 2005 Artsdatabanken. 49 sider.
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993. Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
  • Szeptycki, A. (2007) Catalogue of the World Protura. Acta zoologica cracoviense.[1][død lenke]

Eksterne lenker rediger