Uran-238 (238U) er den mest vanlige av de naturlig forekommende uranisotoper. Omkring 99,284% av all naturlig forekommende uran er 238U. Med en halveringstid på 4,46 × 109 år (1,41 × 1017 sekunder), er 238U ikke så radioaktivt som f.eks. 235U og 233U. 238U henfaller ikke ved spontan fisjon, og kan dermed ikke brukes som selvstendig reaktorbrennstoff og som fissilt materiale til kjernevåpen. Til gjengjeld gjør 238Us forholdsvis lave radioaktivitet, og samtidig høy tetthet, at stoffet er velegnet som skjold mot radioaktiv stråling og som panserbrytende ammunisjon.

Uran-238

Uran-238
Symbol238U
Forekomst99,2745 %
Kjernedata
Atommasse238,050788247 u
Protoner92
Nøytroner146
Spinn0 (boson)
Bindingsenergi7,57012 MeV
Radioaktivitet
Halveringstid4,471 × 109 år
Radioaktiv serie4n+2 (uran-serien)
Henfallα234Th, 234Pu
Sluttprodukt206Pb

Til tross for 238Us lave radioaktivitet, danner isotopen allikevel basis for de fleste moderne kjernevåpen, ettersom det kan omdannes til plutonium-239 (239Pu) i en kjernereaktor. Nettopp 239Pu brukes som fissilt materiale i nær sagt alle moderne kjernevåpen. Når 238U-kjernen opptar et nøytron, omdannes det til 239U, som er så ustabilt, at det henfaller til neptunium-239 (239Np), som i sin tur henfaller til 239Pu.[1]

Som brennstoff til kjernereaktorer anvendes anriket uran. Anriket uran er uran, hvor andelen av 235U-isotopen har blitt kunstig økt. Utarmet uran er restproduktet av anrikingsprosessen. Utarmet uran består således hovedsakelig av 238U-isotopen.

Kjernekraft rediger

238U kan ikke benyttes direkte som reaktorbrennstoff. Det anvendes riktignok i formeringsreaktorer til produksjon av 239Pu, som kan benyttes til produksjon av kjernevåpen eller som reaktorbrennstoff. De fleste formeringsreaktorene produserer ikke energi. Deres formål er utelukkende produksjon av plutonium. Per 2005 var det eneste energiproduserende formeringsreaktoren den russiske BN-600-reaktoren på Belojarsk kjernekraftverk, som produserer omkring 600 megawatt.

Annen bruk rediger

Uran-238 benyttes som skjold mot mer radioaktive isotoper. Takket være 238Us høye atomvekt og høye antall av nøytroner, stopper isotopen både alfastråling, røntgenstråling og gammastråling. Faktisk er 238U omkring fem ganger bedre til å stoppe gammastråling enn bly. Både metallisk utarmet uran og uranoksid benyttes som skjold. På grunn av urans hardhet og høye tetthet (høy egenvekt), blir utarmet uran også benyttet i panserbrytende ammunisjon.

Referanser rediger