Ungersvein på tinget

Ungersvein på tinget eller Jomfrua som gikk til sveinenen er en folkevise av den typen vi kaller ballade, den regnes som en skjemteballade og typologiseres som TSB F 29 i TSB katalogen.

I Norge er visa dokumentert av Jørgen Moe og Sophus Bugge i Telemark, Torleif Hannaas har en oppskrift fra Hardanger og Ivar Aasen har skrevet opp to andre tekster fra Hordaland. Norsk visearkiv kjenner ingen dokumentert melodi til visa. I visa bryter en jomfru seg inn til gutten om natta og vil ligge med han, men han enser henne ikke. Om morgenen reiser han til tinget og klager på henne. I Hardangervarianten dømmer dommeren henne til pisking med ris. Hordalandsvarianten feller dom over begge «dei va no beggje like go'», mens i Telemarksvarianten blir gutten ledd ut for at han klager på sin egen skam. I varianten Sophus Bugge skrev opp etter Bendik Sveigdalen har han notert Valiknut, og dette er også blitt brukt som tittel på visa.

Visa kan oppfattes som en parodi på en annen ballade TSB 4 Ridder Stig kaster runer i miss. Humoren bygger på en ombytting av kjønnsrollene. Jenta er den aktive og gutten er knipsk. I en gammel dansk variant «I bondedatterens Vold» blir gutten regelrett voldtatt, og deretter karrakterisert som en latterlig person.

Utbredelse

Den eldste kjente dokumentasjon er et dansk visetrykk fra 1710 Tvende Ny Lystige Viiser (Den frygtsomme Ungersvend DgF IX s. 174). I Sverige er den kjent fra en dokumentasjon fra 1840-tallet (Den förförde ungersvennen SMB 237)

Litteratur

Olav Solberg, Den omsnudde verda, Oslo 1993, s.220f.