Sandnes Ulf
Sandnes Ulf er en fotballklubb fra Sandnes i Rogaland. Klubben ble stiftet 1. juni 1911 som Sportsklubben Ulf. I 1987 ble navnet endret til Ulf-Sandnes. Før 2004-sesongen fusjonerte klubben med Sandnes FK, og fikk sitt nåværende navn. Sandnes Ulf er den største fotballklubben i byen med om lag 1 050 medlemmer fordelt på over 70 lag. Klubbens lag spiller i OBOS-ligaen. Hjemmekamper spilles på Østerhus Arena.
| Sandnes Ulf | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Org.nummer | 971 338 423 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | http://www.sandnesulf.no/ | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Ulf, de himmelblå, de lyseblå | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest kamper | Rune Svarstad 535 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Flest mål | Paul Høivik 217 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Øster Hus Arena | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 6043 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Supporterklubb | Gaukereiret | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | OBOS-ligaen (2024) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| By/kommune | Sandnes | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Sandnes | ||||||||||||||||||||||||||||
| Annet | 11.-plass i OBOS-ligaen 2023 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder |  Terje Hopen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Adm. direktør | Øystein Elvestad | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Thomas Pereira | ||||||||||||||||||||||||||||
| Ass. trener | Arturo Cleveland | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
| Infoboks sist oppdatert: 13. november 2023 | |||||||||||||||||||||||||||||
Tabellen 2024 rediger
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Sogndal | 4 | 2 | 2 | 0 | 6–3 | 3 | 8 | |
| 2 | Kongsvinger | 4 | 2 | 2 | 0 | 8–6 | 2 | 8 | |
| 3 | Levanger | 4 | 2 | 1 | 1 | 9–4 | 5 | 7 | |
| 4 | Egersund | 3 | 2 | 1 | 0 | 10–7 | 3 | 7 | |
| 5 | Stabæk | 3 | 2 | 1 | 0 | 5–2 | 3 | 7 | |
| 6 | Bryne | 4 | 2 | 0 | 2 | 4–3 | 1 | 6 | |
| 7 | Moss | 4 | 2 | 0 | 2 | 5–7 | −2 | 6 | |
| 8 | Lyn | 4 | 1 | 2 | 1 | 5–5 | 0 | 5 | |
| 9 | Vålerenga | 4 | 1 | 2 | 1 | 5–6 | −1 | 5 | |
| 10 | Ranheim | 4 | 1 | 1 | 2 | 7–7 | 0 | 4 | |
| 11 | Sandnes Ulf | 4 | 1 | 1 | 2 | 7–8 | −1 | 4 | |
| 12 | Aalesund | 4 | 1 | 1 | 2 | 5–8 | −3 | 4 | |
| 13 | Åsane | 3 | 0 | 3 | 0 | 5–5 | 0 | 3 | |
| 14 | Mjøndalen | 3 | 0 | 2 | 1 | 3–5 | −2 | 2 | |
| 15 | Start | 4 | 0 | 2 | 2 | 4–8 | −4 | 2 | |
| 16 | Raufoss | 4 | 0 | 1 | 3 | 2–6 | −4 | 1 | |
| Sist oppdatert: 20. april 2024 · Kilde · Rediger | |||||||||
Historie rediger
Fotballen i Sandnes kom direkte fra sportens hjemland, England, da de to britiske brødrene Arnold og Hubert Thomas flyttet til byen i 1907. Det gikk ikke lang tid før de etablerte byens første fotballklubb, Sandnes Fodboldforening, men klubben forsvant igjen da de noen år senere flyttet hjem til England igjen. Interessen og lysten til å spille fotball blant byens ungdommer hadde uansett blitt sådd, men uten klubb, bane og organisering ble det hele mer eller mindre tilfeldig. 3. mai 1911 tok ni unge menn initiativ til et møte i Turnhallen, og dette møtet ble starten på Sportsklubben Ulf.
På ekstraordinær generalforsamling 27. juni samme år var det kommet inn tre navneforslag på den nye klubben. «Smart» og «Gann» ble droppet til fordel for «Ulf» – for øvrig foreslått av Arnulf Asserson. «Et vakkert navn, kort, greit og klangfullt,» står det i møtereferatet.
Nils Voss, som vant OL-gull i turn i 1912, ble Ulfs første formann, og med seg i styret hadde han blant annet Jonas B. Øglænd, barnebarn av den mer kjente Jonas Øglænd. Klubbens første regnskap viste en omsetning på 88 kroner og 84 øre. Til sammenligning var omsetningen i 2012 nærmere 40 millioner kroner.
I 1916 besluttet styret å ta i bruk nye drakter. Etter å ha vært innom både lilla og blå- og hvitstripete trøyer, falt valget på lyseblå skjorte med hvite bukser.
De første årene etter stiftelsen leide klubben forskjellige marker til å spille på. Noe senere fant man frem til et midlertidig «hjem» på den såkalte Pilesletta, der Gand videregående skole holder til i dag. På Pilesletta ble det arrangert både kamper og treninger. Det var her de første sportslige suksessene fant sted; Kretsmester i klasse B i 1917 og opprykk til klasse A i Landsdelsserien i 1919, som var den tids høyeste nivå.
1920-tallet og nytt stadion rediger
Utover 1920-tallet vokste idéen om et nytt idrettsanlegg. I bresjen gikk diplomingeniør Jac M. Petersen (tilsvarende dagens byplansjef). Sandnes stadion åpnet i 1927. I de to årene byggingen av banen pågikk, var Petersen tilstede fem kvelder i uken etter endt arbeidsdag. Han planla, skaffet penger og deltok aktivt i selve arbeidet.
I de fem påfølgende årene var han også formann i Sportsklubben Ulf, og ble utnevnt til klubbens første æresmedlem.
Med ny stadion åpnet også muligheten seg for andre idrettsgrener. I 1928 startet man opp egen friidrettsavdeling, hvor klubben i de kommende årene gjorde seg bemerket med flere NM- og KM-medaljer. I 1948 ble Ulf norgesmestere for 10-mannslag i kappgang.
Storhetstiden på 1930-tallet rediger
Fra 1926 og utover 1930-tallet havnet fotballaget på topp tre-plasseringer i klasse A (nivå 1) seks år på rad, i tillegg til at det ble etablere rekrutt- og juniorlag. Før krigen fantes det på det meste fire lag i Ulf.
Sesongene til Ulf i Norgesserien (etablert i 1937) Ulf deltok i alle sesongene i Distrikt V, gruppe B:
- 1937/1938-sesongen: Ulf endte på 5.-plass av 7 lag i sin gruppe
- 1938/1939-sesongen: Ulf endte på 5.-plass av 7 lag i sin gruppe
- 1939/1940-sesongen: Ble avbrutt på grunn av 2. verdenskrig. Ulf lå på sisteplass med to poeng da sesongen ble avbrutt.
I den første Norgesserien etter 2. verdenskrig (sesongen 1947/1948), som også ble den siste sesongen for daværende Norgesserien, deltok ikke Ulf. De røk ut i kvalifiseringen som ble spilt i sesongen 1946/1947. Dette var en kvalifiseringssesong med lokale kvalifiseringsligaer som skulle avgjøre hvilke lag som fikk delta i Norgesserien 1947/1948.
2. verdenskrig (1940-45) rediger
I løpet av klubbens 30 første år hadde organisasjonen gått fra å være en guttegjeng som spilte ball på noen lånte gressflekker, til å bli et idrettslag med over 100 medlemmer, aktiv innen flere idrettsgrener og med et moderne idrettsanlegg.
I forbindelse med krigsårene ble det innført idrettsboikott i Norge og Ulf måtte etter hvert levere klubbens arkiver og materiell til de som da tok over styringen av klubben. I stedet ble det arrangert illegale kamper og turneringer, hvor det hemmelige laget «Lyn» fra Sandnes var ett av innslagene.
Etterkrigstiden og ekspansjon av idrettsgrener (1945-1965) rediger
Etter frigjøringen i mai 1945 gikk det ikke mange ukene før klubben igjen var i full virksomhet. I årene som fulgte skjedde det mye. Friidrettsavdelingen gikk ut og etablerte sin egen klubb, Sandnes Idrettslag, mens Ulf startet aktivitet innen flere andre idrettsgrener som blant annet håndball, ski, skøyter og orientering.
I forbindelse med 17. mai samme året ble klubbens nye fane innviet – den samme fane som fortsatt brukes i dag.
Håndballgruppen ble raskt populær, både for damer og menn, og ble spilt både på stadions hovedbane og i området rundt. Allerede første året ble Ulf «bymester» etter å ha beseiret SAIF og Sandnes idrettslag.
På årsmøtet i 1965 ble det vedtatt å melde Ulf ut av håndballforbundet og en ny klubb ble stiftet under navnet Sandnes håndballklubb.
Ny storhetstid (50- og 60-tallet) rediger
På fotballbanen ble resultatene stadig bedre mot slutten av femtitallet og utover i sekstiårene. I 1956 ble det spilt kvalifisering om opprykk til Hovedserien, Norges høyeste nivå. I første kamp ble IK Start beseiret 6–3, mens det ble 0–2 tap for Årstad på Brann stadion.
Fem år senere, i klubbens 50-årsjubileum, deltok man igjen i kvalifiseringsspillet til Hovedserien, men med uavgjort mot henholdsvis Start og Brann glapp opprykket igjen.
Som et plaster på såret ble 60-tallet tiåret klubben gjorde seg bemerket i Norgesmesterskapet ved å komme til 4. runde tre ganger. I 1961 ble det 0-1-tap etter ekstraomganger mot Moss. Trolig var det over 6 000 tilskuere på Sandnes stadion denne dagen. I 1963 ble det 1–2-tap i 4. runde for regjerende Norgesmester Gjøvik/Lyn, mens det i 1968 ble 2–1-tap for Brann i Bergen på Brann stadion.
A-laget spilte for det meste på nivå 2 i disse årene og kjempet om opprykk til Hovedserien.
Også i ungdomsavdelingen grodde det godt fra tidlig 50-tallet, og man utvidet jevnlig med stadig yngre årsklasser. I 1958 ble klubben landets beste klubb i antall ferdighetsmerker og fikk pokal fra fotballforbundet.
Guttelag, småguttelag og knottelag sørget for at medlemstallet stadig økte, og ved 50-årsjubileumet i 1961 var man blitt over 250 medlemmer. Årsrapporten fra 1967 kunne melde at det aldri tidligere hadde vært så stor aktivitet i ungdomsavdelingen som til da.
Generasjonsskifte og smaken av toppfotball (70-tallet) rediger
Etter et generasjonsskifte på A-laget mot slutten av 60-tallet tok unge, lovende Sandnes-gutter som Rune Svarstad, Gunnar Vigesdal, Marvid Skjæveland, Kåre Vatne og Rolf Stangeland over stafettpinnen. I 1969 ledet laget sin 3. divisjonsavdeling gjennom hele sesongen, men måtte beseire Bergenslaget Varegg i kvalifisering over to kamper før opprykket til nivå to var sikret.
Med 1–1 på Sandnes stadion var ikke forventningene store da laget reiste til Bergen, men da Gunnar Vigesdal laget kampens eneste mål i hans kamp nr. 100 for Ulf, kunne jubelen slippes løs. De neste tre sesongene spilte klubben på landets nest høyeste nivå og møtte jevnlig gamle fotballstorheter som Odd, Mjøndalen, Frigg og Østsiden.
Skuffelsen med A-lagets nedrykk fra nivå to i 1972 fikk et plaster på såret når klubbens lovende småguttelaget sikret kretsmesterskapet både i 1972 og 1973. I Norway Cup spilte laget seg helt frem til finalen på Bislett, hvor det ble et knepent tap for danske Lyngby.
1978: «Det store bilåret» rediger
I 1978 bestemte styret seg for å satse friskt på å bli en toppklubb igjen. «Det store bilåret» kjenner de fleste som er oppvokst i Sandnes til – året da 18 lyseblå Fiater var å se overalt i byens gater. Styret hadde ikke årsmøtets samtykke til å ta opp lån og valgte derfor å stå som personlige garantister. Ved årsmøtet ble de imidlertid fritatt for sin personlige garanti, noe som førte til mange påfølgende tunge økonomiske år for klubben.
Det magre 80- og 90-tallet rediger
Fotballen i Sandnes på 1980-tallet var for det meste preget av lokale uenigheter og kniving bydelsklubbene i mellom. Like nord og sør hadde Viking FK og Bryne FK etablert seg som toppfotballklubber og de lyseblå måtte finne seg i å kjempe på nivå tre og fire. På den positive siden fikk barne- og ungdomsavdelingen et større fokus og klubben utvidet stadig med nye baner og yngre årsklasser.
Medlemstallet vokste til over 600, og klubben gjorde seg bemerket på mange områder. HC-laget ble startet i 1984 og i 1990 vant man Sandnes kommunes kulturpris. I perioden 1984 til 1996 vant HC-laget flere ganger A-klassen i landsstevne, og representerte også Norge i en internasjonal turnering i Skottland. Spillere ble rekruttert fra hele regionen og Ulf ble en foregangsklubb på arbeidet for handikappede.
Etter å ha blitt et idrettslag som kun drev med fotball, og med et ønske om å knytte klubben nærmere byen foreslo styret i 1987 å oppdatere klubbens navn. Årsmøtet samme år gikk enstemmig inn for å endre navn til Ulf-Sandnes.
Høsten 1996 gikk Ulf-Sandnes med i et samarbeid med de andre klubbene i byen i et forsøk på å skape en stabil toppfotballklubb. Sandnes Fotballklubb ble opprettet, etter modell fra FK Haugesund, og fikk i 1997 overta Ulf-Sandnes’ plass i divisjonssystemet, ettersom de var det høyest plasserte laget av samarbeidsklubbene.
For første gang på 87 år hadde ikke de lyseblå stilt med eget A-lag, men i 1998 kunne man igjen begynne på ny i 6. divisjon. På tre år ble det tre opprykk, slik at man i anledning klubbens 90-årsjubileum igjen var tilbake i 3. divisjon (nivå 4).
Sandnes Ulf etter fusjonen vinteren 2003/04 rediger
Samarbeidsklubben Sandnes FK hadde siden sin oppstart i 1997 hatt variable prestasjoner. Klubben hadde vært oppe i 2. divisjon, for så å streve noen år i 3. divisjon igjen, og hadde ikke gitt den samlende effekten for byen man hadde håpet på. Skrantende engasjement og økonomi gjorde at det høsten 2003 ble innledet samtaler om en mulig innlemmelse av Sandnes FK i Ulf-Sandnes. Begge lag spilte i 2003-sesongen i 3. divisjon, men der Ulf-Sandnes avsluttet sesongen med nedrykk til 4. divisjon, klarte Sandnes FK med minst mulig margin å sikre seg opprykk tilbake til 2. divisjon etter å ha beseiret Buøy på overtid i opprykkskvalifiseringen.
Drømmen om 2. divisjonsspill for de lyseblå var igjen mulig, og eneste betingelsen var navnebytte fra Ulf-Sandnes til Sandnes Ulf. På årsmøtet i februar 2004 ble sammenslåingen vedtatt og Sandnes Ulf med sine himmelblå drakter var klar for nivå 3 i norsk fotball.
En lang og kronglete vei tilbake mot toppfotballen hadde imidlertid gitt gode muligheter til å la barne- og ungdomsarbeidet vokse frem. I år 2000 ble «Ulf-skolen» opprettet, hvor spillere fra 5 til 12 år har felles treningssamlinger i Sandnes idrettspark. Med over 750 klubbmedlemmer og 45 påmeldte lag i serien var Sandnes Ulf blitt større enn noensinne.
Tilbake til toppfotballen rediger
I 2004, som var klubbens første år under navnet Sandnes Ulf, endte laget på 8.-plass. I 2005 endte klubben på 4.-plass (9 poeng bak FK Haugesund som rykket opp) etter å ha vært med i opprykkstriden i en liten periode på høstparten.
Inntoget av Bryne-veteran, og solabu, Asle Andersen på trenersiden i 2006, tilførte etterlengtet profesjonalisering og modernisering av A-lagsopplegget. I 2006 endte klubben på 2.-plass etter å ha kjempet om opprykk i store deler av sesongen. En svak periode etter sommerferien ødela derimot opprykkssjansene i 2006. Sandnes Ulf endte 11 poeng bak den suverene avdelingsvinneren Mandalskameratene, og seks poeng foran 3.-plassen.
I 2007 kjempet klubben i toppen av tabellen sesongen igjennom, og kronen på verket kom i siste serierunde i et pøsende regnvær foran 2650 sandnesgauker. Lørdag 27. oktober 2007 ble FK Arendal slått 3-1, i en kamp der Arendal først tok ledelsen. Toppscorer for Sandnes Ulf i 2007, Morten Eriksen, ble lagets store helt med to viktige mål. Eivind Ellingsen ordnet 3-1 på overtid. Klubben var tilbake på nivå to, for første gang på nesten førti år!
- Utdypende artikkel: Sandnes Ulf i 2007
Nedrykk fra Adeccoligaen 2008 rediger
- Utdypende artikkel: Sandnes Ulf i 2008
Sandnes Ulf åpnet sesongen på en særdeles god måte og var det store overraskelseslaget i divisjonen. Etter ni serierunder lå Sandnes Ulf på kvalifiseringsplassen. Da hadde de vunnet fire kamper, men at de kun vant én kamp i løpet av de siste 21 kampene, gjorde at Sandnes Ulf til slutt havnet i nedrykksstriden. Da Sandnes Ulf vant 4-2 borte mot Moss 3. august, var det ytterst få som trodde Sandnes-laget kunne rykke ned. Men deretter ble det 14 kamper på rad uten seier, noe som gjorde at de fem poengene laget tok i denne perioden ble ett poeng for lite. Alta avsluttet sterkt og gikk forbi Sandnes Ulf før siste serierunde. Før siste serierunde lå Alta det ene poenget foran og møtte Løv-Ham borte. Sandnes Ulf møtte Nybergsund Trysil og var avhengig av resultatet i Alta-kampen. Alta tapte 0-3, men Sandnes Ulf tapte og rykket ned til 2. divisjon etter den ene sesongen i Adeccoligaen.
Nytt opprykk i 2009 rediger
- Utdypende artikkel: Sandnes Ulf i 2009
Etter nedrykket fra Adeccoligaen i 2008 ble det gjort store utskiftninger i stallen før 2009-sesongen. Til tross for en spillerstall med relativt ung gjennomsnittsalder, ble Sandnes Ulf regnet som den store favoritten til å vinne avdeling 3 sammen med Randaberg. Sandnes Ulf åpnet sesongen med fire strake seire og etter 5-1-seieren borte mot Fredrikstad 2 i tredje serierunde ledet Sandnes Ulf serien. 18 seriekamper gikk det før sesongens første og eneste tap kom. Tapet kom mot serietoer Vard som kuttet ned avstanden til seks poeng på tabellen, som skapte noe spenning inn mot sluttfasen av sesongen. Med tre kamper igjen kunne Sandnes Ulf sikre opprykket hjemme mot Nest Sotra 11. oktober. Sandnes Ulf vant 11-0, og ettersom målforskjellen var klart bedre enn Vards på 2.-plass, ble opprykket feiret etter Nest Sotra-kampen. Grunnet Sandnes Ulfs opp- og nedrykk de tre siste sesongene, laget komikerne Raske Menn en sang som omhandlet nettopp Sandnes Ulfs opp- og nedrykk, en sang som ble sunget under NRKs fotballgalla Gullballen 6. november.
Opprykk til Tippeligaen i 2011 rediger
Etter en fantastisk 2011-sesong da klubben fylte 100 år, ble Sandnes Ulf klar for Tippeligaen. Før sesongen ble laget forsterket med blant annet Kamal Saaliti, Aksel Berget Skjølsvik og Edier Frejd. Sesongen ble innledet med seks tap på de første åtte kampene, og det så virkelig mørkt ut. Ryktet sier at laget hadde 1700 i odds for å klare opprykk etter disse kampene, men så startet den store oppturen. Laget vant 12 av de 13 neste kampene, og Sandnes Ulf var med i kampen om opprykk. I sesongens nest siste kamp ble opprykket sikret i hjemmekampen mot Løv-Ham. Sandnes Ulf vant 6-0, samtidig som Ham-Kam tapte 1-4 for Sandefjord.
Sesong for sesong rediger
| Sesong | Divisjon | Plassering |
|---|---|---|
| 2004 | 2.div | 8.-plass avd. 3 |
| 2005 | 2.div | 4.-plass avd. 3 |
| 2006 | 2.div | 2.-plass avd. 3 |
| 2007 | 2.div | 1.-plass avd. 3 |
| 2008 | 1.div | 15.-plass |
| 2009 | 2.div | 1.-plass avd. 3 |
| 2010 | 1.div | 13.-plass |
| 2011 | 1.div | 2 .-plass |
| 2012 | Elite | 14.-plass |
| 2013 | Elite | 13.-plass |
| 2014 | Elite | 16.-plass. Detaljer |
| 2015 | 1.div | 7. plass |
| 2016 | 1.div | 4. plass |
| 2017 | 1.div | 5. plass |
| 2018 | 1.div | 10. plass |
| 2019 | 1.div | 9. plass |
| 2020 | 1.div | 7. plass |
Trenere rediger
|
|
Fram til midten av 60-tallet var det vanlig at klubben hadde to trenere - en som tok seg av treningene vinterstid og en som overtok når kampene nærmet seg og treningene startet utendørs.
Flest kamper for klubben rediger
Listen er oppdatert pr. 1. januar 2012
| Navn | Kamper |
|---|---|
| Rune Svarstad | 535 |
| Tor Jarle Ramsland | 509 |
| Kjell Tore Espedal | 500 |
| Kåre Nygaard | 476 |
| Helge Gyland | 447 |
| Paul Høivik | 447 |
| Terje Strømfjord | 435 |
| Normann Strømfjord | 403 |
| John Ditlefsen | 383 |
| Kjell Bjerk | 381 |
Flest mål for klubben rediger
Listen er oppdatert pr. 1. januar 2012
| Navn | Kamper |
|---|---|
| Paul Høivik | 217 |
| Kjell Mathisen | 212 |
| Tor Jan Skretting | 182 |
| Gunnar Vigesdal | 159 |
| Torgil Gunneng | 157 |
| Ole Magnus Sirevaag | 154 |
| Kåre Nygaard | 150 |
| Stig Klungtveit | 145 |
| Rolf Stangeland | 139 |
| Thorleif "Tobbis" Oftedal | 129* |
* Mål for sesongen 1934 ikke medberegnet på grunn av manglende dokumentasjon
Spillerstall rediger
Oppdatert 18. april 2024. [1]
|
|
Utlånte spillere rediger
|
Profiler rediger
Litteratur rediger
- Frank Bertelsen m. fl. (2011). 100 år med lyseblå kjærlighet; Sandnes Ulf 1911-2011. Dreyer Bok.
- Olav Kåre Nygaard & Lars Strusshamn (2001): Ulf-Sandnes gjennom 15 år, 1986-2001
- Odd Fladen, Petter Tjessheim & Lars Strusshamn (1986): Sportsklubben Ulf gjennom 75 år, 1911-1986